For som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer, skriver Didrik Søderlind. Deriblant noen av de verste nettrollene man kan tenke seg. Foto: AlexanderPavlov/Shutterstock/NTB scanpix

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.11.2017 kl 14:18

Jeg har kreft. Det har jeg valgt å være åpen om. Kanskje mest fordi jeg ønsker å avdramatisere sykdommen. Men også fordi jeg er et livssynsmenneske og interessert i hvordan livet påvirker livssynet. Dette har jeg skrevet og snakket litt om, og det har hjulpet meg å takle situasjonen.

Jeg er også skeptiker, og har i et kvart århundre vært kritiker av udokumentert behandling.

Jeg har bare blitt mer skeptiker av å ha fått føle på kroppen hvilke utrolige ting som utrettes av vanlige mennesker ved hjelp av siste nytt i legevitenskap og god, gammeldags omsorg.

Å ha kreft og å være skeptiker har dog visse ulemper heftet ved seg.

For som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Det vet jeg fordi første gang jeg selv fikk høre om dem av en venn, tenkte jeg at han overdrev. Det gjorde han ikke.

De møtes i landskapet der alternativmedisin møter konspirasjonstenkning (som regel med antisemittisk innhold). Påfallende mange har høyreekstreme holdninger eller koblinger.

De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel. Jeg har sett en av dem mobbe en tidligere alliert for å ha vært utsatt for voldtekt. En annen ringte meg og ville at jeg skulle lage det vi i media kaller en «drittpakke» på en eks-partner for å få overtaket i en barnefordelingssak.

Men brorparten av ondskapen reserverer de for oss som kritiserer det de tror på. Om du kritiserer alternativmedisin eller konspirasjonstenkning er du fritt vilt. En gallionsfigur i miljøet gjorde seg først bemerket med å kalle unge mødre som vaksinerte barna sine «nazi-horer» og «kalkunfitter». Deretter ble han bare verre.

Jeg har for lengst vent meg til beskyldningene om at jeg er kommunist, nazist, satanist – eller jøde, som dessverre for en gruppe mennesker er et skjellsord (eller kodeord for sistnevnte, som «zionist» eller «globalist»). Sånt preller av på meg nå. Det samme gjør økenavn som «dildohead», som vel mest er morsomme i sin hjelpeløshet.

Da det ble skrevet «erotiske noveller» om meg og andre navngitte skeptikere, var jeg mest fascinert.

Lenger tid tok det å venne meg til beskyldningene om at jeg skulle være «pro-pedofil» eller «pedo». Jeg er en sånn som til og med sliter med å se voldtektsscener i vanlige spillefilmer. Og så er man jo redd for at folk skal tenke «ingen røyk uten ild».

Det er selvfølgelig hensikten til dem som sprer disse beskyldningene også: At noe av møkka de kaster skal bli hengende fast. Men etter hvert vente jeg meg til pedoanklagene også.

Men da jeg fikk kreft åpnet det seg en ny dør for disse menneskene.

Selv om min prognose er god – svulsten ble oppdaget tidlig og er på full retur – er jeg sårbar. Jeg er i skrivende stund seksti prosent sykmeldt, og har konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort fordi konsentrasjonsevnen og kreftene svikter. Det er også en fare for at styggedommen jeg har i øyet sprer seg til leveren, og at jeg må gjennom et mer omfattende behandlingsregime.

Jeg har hatt det bedre, for å si det sånn.

Det er selvfølgelig dette som gjør at mobberne lukter blod. Her i helgen slo en av dem til med to artikler der han godtet seg over kreften min. Han er ikke den første som har gjort det. Og han blir neppe den siste.

Kan de stoppes? Neppe. Flere av menneskene i miljøet jeg skildrer eksisterer i en juridisk gråsone der de ikke kan straffes, fordi de anses som utilregnelige. Anmeldelser blir bare henlagt, og de kan ture fram som de vil.

Andre har allerede har ødelagt sitt eget liv så grundig, for eksempel ved pådra seg så stor gjeld som følge av sine herjinger, at en dom fra eller til ikke kommer til å gjøre noen forskjell. Så de durer på.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre velmenende råd av typen «bare blokker dem på Twitter og ikke bruk tid på dem, da vel». Vel, de finnes ikke bare på Twitter. De har telefoner, og de har nettsteder der de legger ut artikler om meg. Som spres.

Og samme hvor fristende det ville være å legge skeptiker-aktivismen på hylla, nekter jeg å la meg skremme til taushet.

Det handler også om solidaritet: Om de ikke går løs på meg, kommer de til å finne andre ofre. Og alt tatt i betraktning er jeg en av dem som bør ha forutsetninger for å tåle dette: Jeg er lykkelig gift, har fast jobb, familie og venner som har stilt opp på måter som gjør at jeg blir rørt bare av å tenke på det, og jeg er kvartkjendis.

Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville være å bli utsatt for dette om man var mindre heldig stilt enn jeg er. Så jeg får bare stålsette meg.

I årene jeg har hatt med dette miljøet, har jeg mange ganger sagt til meg selv og andre at «nå, nå kan de ikke bli verre».

Jeg har alltid måttet spise de ordene. De finner alltid en måte å bli verre på.

Så er det bare å vente og se hva de finner på neste gang.

Jeg gruer meg allerede.

Opprinnelig publisert i tidsskriftet Humanist.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon