Bikinisesong

Bikinisesong. Hvis jeg noen gang får døtre, kommer jeg tidlig til å lære dem at voksne dessverre sier endel tøys, og at «bikinisesong» er et klassisk ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2006 kl 14:05

Bikinisesong. Hvis jeg noen gang får døtre, kommer jeg tidlig til å lære dem at voksne dessverre sier endel tøys, og at «bikinisesong» er et klassisk eksempel. Det er ikke «bikinisesong», det er sommer, skal jeg fortelle dem. Sommer betyr at det kanskje er sol, og sol betyr at det kan være deilig å gå i bikini. Punktum. Bikini skal være noe det føles lettende å ta på når det er varmt, ikke et plagg du bruker et halvt år på å forberede deg på å bære.

Hvem er det som står bak presset om å bruke tid, krefter og tankekapasitet på å bekymre seg for bikinisesongen, isteden for bare å glede seg til sol og sommer? I hovedsak kvinneblader, med kvin­nelige redaktører i spissen. Kvinner er åpenbart kvinner verst i dette tilfellet. Det er sjelden du ser «Vi Menn sjekker status - er kvinnene godt nok forberedt på bikinisesongen?». Mennene er i grun­nen happy bare kvinnene kler litt av seg. Noen gram fra eller til bryr dem fint lite.

Hvorfor dette slankepresset? Er det at kvinnene vil passe på hverandres kropper, holde dem sunne og friske (da tydeligvis særlig om sommeren...)? Kanskje det er sånn at hvis jeg lar mine døtre blindt følge kvinneblader, vil jeg oppdage at en stø og kyndig hånd leder dem på sunne og friske veier? Kanskje kvinneblader når de sier «Vi viser deg hvordan du kommer i form til bikinisesongen!», egentlig prøver å si «Hei, kjære medsøster, vi vil gjerne vise deg hvordan du skal leve et sunt og godt liv med en frisk kropp og et bra selvbilde!».

Hvis man blar gjennom et helt gjennomsnittlig, norsk kvinneblad på forsommeren, vil innholdet fordele seg ca. slik: - Kom i form til bikinisesongen, vi viser deg hvordan! - Vær fornøyd med den du er, godt selvbilde er det viktigste du har! - Klær for store damer! - Stort er flott, sier Elise (43) - Slanke­sensasjon! Gå ned 5 kilo på 5 dager! - Kake­oppskrifter som legger seg på sidebeina. - De blå sidene: Jeg er alltid blitt mobbet fordi jeg var overvektig. - Nå er jeg endelig normal! kvitrer en nyslank Guri (50). - Kaloribomber du ikke klarer si nei til. - Si nei! Ta heller en gulrot, formaner vår huslege.

Det er altså ingen stø og kyndig hånd vi har med å gjøre. Så hvorfor legger kvinner opp til at andre kvinner skal føle et evig jag etter en kropp som er «i form til bikinisesongen»? En mulig forklaring er selvsagt at kvinnebladene effektivt skaper sitt eget marked. Spis kakene du får oppskrift på i dette nummeret, men glem ikke å kjøpe neste nummer med stort slankebilag. En annen teori er at redaktørene ikke leser sine egne blader. Kan­skje bladene settes sammen litt tilfeldig, på sene møter med ost og vin; - Disse kakeoppskriftene så jo fristende ut, men du og du, så spennende de slanketipsene var, og «bikinisesong» klinger jo artig.

Ved nærmere ettertanke tror jeg mine fram­tidige døtre kommer til å holdes fullstendig unna kvinneblader til de er gamle nok til å gjenkjenne vilkårlig voksentøys når de ser det.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!