Bikinisesong

Bikinisesong. Hvis jeg noen gang får døtre, kommer jeg tidlig til å lære dem at voksne dessverre sier endel tøys, og at «bikinisesong» er et klassisk ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2006 kl 14:05

Bikinisesong. Hvis jeg noen gang får døtre, kommer jeg tidlig til å lære dem at voksne dessverre sier endel tøys, og at «bikinisesong» er et klassisk eksempel. Det er ikke «bikinisesong», det er sommer, skal jeg fortelle dem. Sommer betyr at det kanskje er sol, og sol betyr at det kan være deilig å gå i bikini. Punktum. Bikini skal være noe det føles lettende å ta på når det er varmt, ikke et plagg du bruker et halvt år på å forberede deg på å bære.

Hvem er det som står bak presset om å bruke tid, krefter og tankekapasitet på å bekymre seg for bikinisesongen, isteden for bare å glede seg til sol og sommer? I hovedsak kvinneblader, med kvin­nelige redaktører i spissen. Kvinner er åpenbart kvinner verst i dette tilfellet. Det er sjelden du ser «Vi Menn sjekker status - er kvinnene godt nok forberedt på bikinisesongen?». Mennene er i grun­nen happy bare kvinnene kler litt av seg. Noen gram fra eller til bryr dem fint lite.

Hvorfor dette slankepresset? Er det at kvinnene vil passe på hverandres kropper, holde dem sunne og friske (da tydeligvis særlig om sommeren...)? Kanskje det er sånn at hvis jeg lar mine døtre blindt følge kvinneblader, vil jeg oppdage at en stø og kyndig hånd leder dem på sunne og friske veier? Kanskje kvinneblader når de sier «Vi viser deg hvordan du kommer i form til bikinisesongen!», egentlig prøver å si «Hei, kjære medsøster, vi vil gjerne vise deg hvordan du skal leve et sunt og godt liv med en frisk kropp og et bra selvbilde!».

Hvis man blar gjennom et helt gjennomsnittlig, norsk kvinneblad på forsommeren, vil innholdet fordele seg ca. slik: - Kom i form til bikinisesongen, vi viser deg hvordan! - Vær fornøyd med den du er, godt selvbilde er det viktigste du har! - Klær for store damer! - Stort er flott, sier Elise (43) - Slanke­sensasjon! Gå ned 5 kilo på 5 dager! - Kake­oppskrifter som legger seg på sidebeina. - De blå sidene: Jeg er alltid blitt mobbet fordi jeg var overvektig. - Nå er jeg endelig normal! kvitrer en nyslank Guri (50). - Kaloribomber du ikke klarer si nei til. - Si nei! Ta heller en gulrot, formaner vår huslege.

Det er altså ingen stø og kyndig hånd vi har med å gjøre. Så hvorfor legger kvinner opp til at andre kvinner skal føle et evig jag etter en kropp som er «i form til bikinisesongen»? En mulig forklaring er selvsagt at kvinnebladene effektivt skaper sitt eget marked. Spis kakene du får oppskrift på i dette nummeret, men glem ikke å kjøpe neste nummer med stort slankebilag. En annen teori er at redaktørene ikke leser sine egne blader. Kan­skje bladene settes sammen litt tilfeldig, på sene møter med ost og vin; - Disse kakeoppskriftene så jo fristende ut, men du og du, så spennende de slanketipsene var, og «bikinisesong» klinger jo artig.

Ved nærmere ettertanke tror jeg mine fram­tidige døtre kommer til å holdes fullstendig unna kvinneblader til de er gamle nok til å gjenkjenne vilkårlig voksentøys når de ser det.

Siste nytt i Kommentar

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

 
Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.