Bakkevig burde vite bedre

Dersom man ikke kan kritisere samarbeidspartnere uten å bli beskyldt for manglende respekt, bør kanskje dialog- og samarbeidsprioriteringer vurderes på nytt av HEFs styrende organer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.11.2010 kl 14:21

"Når Human-Etisk Forbund ønsker å bli tatt på alvor som en respektfull, samarbeidende part, bør de vurdere hvordan de kan sikre at deres presssesjef ikke skal kjenntegnes ved sin manglende respekt for samarbeidspartnere". (Prost Trond Bakkevig, i "Religionsfritt og nøytralt?", Vårt Land 10.11.10 [ikke på nett])

Trond Bakkevig er prost og en sentral mann i Den norske kirke. Han har også en framtredende rolle i kirkespørsmål i Arbeiderpartiet. Han ledet Kirkerådets såkalte Bakkevig-utvalg i sin tid, som gikk inn for en løsrivelse av kirke og stat. Hans internasjonale innsats og erfaring - og påfølgende vidsyn, har bidratt til at han nyter stor respekt.

I Vårt Land kom Bakkevig nylig med et angrep på Human-Etisk Forbund (HEF) og undertegnede. Vi som kritiserer andre må selvsagt finne oss i krass kritikk. Skuffelsen er likevel stor fordi det er nettopp han som tillegger HEF en rekke feilaktige standpunkter for å rydde plass til sine egne argumenter og resonnementer. Vi begynner å bli vant til framstillingen av HEF som en organisasjon som mener at religion nærmest skal renses ut av samfunnet og at religion kun er en privatsak i betydningen noe som ikke det offentlige skal bry seg med. Bakkevig burde vite bedre.

I stedet for å anklage HEF for manglende respekt for samarbeidspartnere som kirken, burde Bakkevig heller ta inn over seg alt det ubehaget kirken skaper hos foreldre som ikke tilhører hans eget trossamfunn ved stadig å presse på med evangelisk-luthersk religionsutøvelse på fellesarenaer som barnehager, skoler - og nå også i skolefritidsordninger. En følge av det nære samarbeidet kirken har med institusjoner som skal være for alle, er at mange foreldre og deres barn opplever både stigmatisering ved å måtte melde seg av flertallsaktiviteter med religiøst innhold - eller ved motvillig å bli med av frykt for å føle seg utenfor et fellesskap som burde gå på tvers av livssyn. Dessverre er Bakkevigs evne til empati i Vårt Land-artikkelen ikke særlig framtredende i denne sammenhengen.

Det som forundrer mest ved prost Trond Bakkevigs innlegg, er hva han ikke har fått med seg, eller later som han ikke har fått med seg. For det første, Human-Etisk Forbund (HEF) har aldri gitt uttrykk for at religion ikke er et offentlig anliggende. Tvert i mot har vi gjentagende ganger uttrykt at det offentlige har et ansvar for å sikre innbyggernes mulighet og rett til religiøs dyrkelse. Når det gjelder understøttelse til slik virksomhet har vi sammenliknet med statlig støtte til idrett og kultur. Samtidig har vi presisert at offentlige fellesinstitusjoner må behandle livssyn likt - enten ved at ingen religionsutøvelse tillates (skolen) eller ved at alle må få delta på like vilkår (fengsler, sykehus og militæret). Dette står ikke i motsetning til at vi mener at livssyn i utgangspunktet er et privat anliggende. Religionsfrihet er en menneskerettslig, privat og individuell beskyttelse som det offentlige har ansvaret for å sikre.

Det er overraskende er at Bakkevig tilsynelatende ikke får med seg vårt hovedpoeng når det gjelder religionsutøvelse i skolen. Han repliserer til Bente Sandvig, fagsjef i HEF, at hun vil hatt rett i at skolen går ut over sitt mandat ved å akseptere religionsutøvelse i skoletiden "...hvis skolen som skole sto for religionsutøvelsen".

Er det noen som vet at det er kirken som står for religionsutøvelsen, så må det være vi i HEF. Det problematiske er at dette gjøres med skolens aktive assistanse. Det skjer i skoletiden, mange elever øver på prosesjoner, salmer og ritualer i forkant av gudstjenestene og avreisene til Bakkevigs trossamfunn organiseres også av skolen. Dessuten vet Bakkevig at mange skoler fungerer som postombærere for menighetenes tilbud, både i skolen - og nå også i SFO ved mange skoler. Han, av alle, bør vite at internasjonale menneskerettighetsmiljøer, dommer i MR-saker, intensjoner i - og den dynamiske tolkningen av MR-konvensjoner setter et klart skille mellom religionsutøvelse og kunnskapsformidling om religioner. Bakkevig må finne seg i kritikk når kirken presser på for å utviske denne forskjellen i skolesammenheng.

Bakkevig framstiller det som om HEF forlanger at prestene skal ut av sykehusene. Trolig har han lest min gjestespalte i Legeforeningens tidsskrift. Vi forlanger ikke at alle sykehus og fengsler skal renses for religion. Vi har etterlyst likeverd og en slutt på diskriminering av andre livssynssamfunn i disse institusjonene. Som direktør Tove Strand ved Oslo Universitetssykehus skrev til Kulturdepartementet i februar, så er den pastoral-kliniske livssynsbetjeningen på sykehus i dag først og fremst tilrettelagt for medlemmer i Den norske kirke "...på en måte som innebærer diskriminering av tros- og livssynsminoriteter i Norge". Sykehusprester opptrer ofte som en del av institusjonen, de kommer i beste mening ofte ubedt og tilbyr sine tjenester. Enkelte opplever dette som ubehagelig. Vi er likevel selvsagt enig med Bakkevig i at representanter for ulike livssynssamfunn skal kunne være til hjelp for pasienter i livskriser på sykehus. Da må i utgangspunktet slike offentlige helseinstitusjoner være livssynsnøytrale i betydningen ikke være samarbeidsbundet opp til bare ett trossamfunn.

Bakkevig synes å late som om han ikke kjenner til at kulturargumentet brukes av mange lærere, barnehagestyrer, rektorer og menigheter for å legitimere religionsutøvelse i form av gudstjenester, biskopvisitaser og lignende i fellesinstitusjoners åpningstider. Han får gjerne mislike det, men mange som står utenfor hans eget trossamfunn oppfatter dette nettopp som et forsøk på å gjemme misjoneringsmotivet bak et utvidet kulturbegrep.

Når det gjelder kirkelig trosopplæring i skolens lokaler for barna i SFO, hopper Bakkevig elegant over den kjensgjerning at premissene for tildeling av trosopplæringsmidler var at slikt ikke skulle forekomme. Hva mener Bakkevig om at KUF-komiteen på Stortinget her var krystallklare - samtidig som menigheter i hans egen kirke er i full gang med trosopplæring flere steder i SFO-lokaler i SFO-tiden?

Bakkevig og Den norske kirke må tåle kritikk når den bryter forutsetninger de folkevalgte har satt for de årlige millionene de får tildelt til trosopplæring (200 millioner neste år). Dersom samarbeidspartnere ikke skal kunne framføre slik kritikk mot hverandre uten å bli beskyldt for manglende respekt, bør kanskje dialog- og samarbeidsprioriteringer vurderes på nytt av HEFs styrende organer.

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund. Følg ham på twitter: @jensBP

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon