Ateist og agnostiker - to sider av samme sak

Mange humanister har avstått fra å kalle seg ateister fordi ateisme er blitt definert av religiøse forkynnere som en innskrenket og endimensjonal posi...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.08.2008 kl 10:41

Mange humanister har avstått fra å kalle seg ateister fordi ateisme er blitt definert av religiøse forkynnere som en innskrenket og endimensjonal posisjon, skriver Levi Fragell.

Publisert: 29.8.2008

Når temaet ateisme nå aktualiseres ved at den lettleste innføringsboka Ateisme av Julian Baggini (Humanist Forlag) nå foreligger i salg, vil endel bli uroet eller forvirret av begrepsparet ateist og agnostiker. Er jeg det ene eller det andre? Mitt eget svar er: begge deler.

Hvis jeg ikke tror på noen av religionenes guder, er jeg ateist - altså uten en gudstro. Hvis jeg sier at jeg ikke kan vite om det fins andre dimensjoner i universet enn dem vitenskapen (foreløpig) har redegjort for, er jeg samtidig agnostiker i den betydning ordets skaper, Thomas Huxley, la i begrepet. I den tradisjonelle norske human-etikken har man forklart denne agnostisismen som "ærlighet ved erkjennelsens grense", noe som ikke betyr at grensebommen står åpen for mystikk og overnaturlige fenomener. Humanister er nemlig også naturalister og skeptikere!

I flere nye religionskritiske bøker er uttrykket agnostiker kommet i miskreditt (slik det for øvrig også er i Julian Bagginis bok) fordi dette ordet ofte er en kamuflasje for uklare religiøse holdninger. Men vi må ikke se bort fra at mange humanister har avstått fra å kalle seg ateister fordi ateisme er blitt definert av religiøse forkynnere som en innskrenket og endimensjonal posisjon - som om en person uten tro på julenissen også må avsky pinnekjøtt og dombjeller! Helt til det siste har en slik oppfatning av ateismen hatt folkelig gjennomslag i Norge. På denne bakgrunn har agnostisisme for noen vært en retorisk utvei fra en pinlig stigmatisering.

Om noen måneder skal jeg delta i The 7th World Atheist Congress i India. Arrangøren er Ateist-senteret i Vijayawada. Senteret driver hjelpearbeid blant forkomne kvinner, prostituerte, gatebarn, AIDS-syke og kasteløse - i 200 landsbyer. Lederne bor i enkle hytter med stråtak, og senteret fikk sitt første motoriserte kjøretøy engang i 90-årene - av norske humanister (HAMU). Buss og tog på billigste klasse var godt nok for disse ateistene.

Stifteren av denne virksomheten het Gora, braminen som nektet å bære sin kastes symboler, og gjorde det til et ideal for sine etterkommere å gifte seg med kastevesenets utstøtte.

For meg ble møtet med de indiske ateistene en øyeåpner. Her var ikke fraværet av gudstro først og fremst et filosofisk spørsmål. Det var en positiv forutsetning for å lindre nød og skape håp for tusener.

I denne sammenheng ville en sosialantropologisk og verdirelativistisk agnostisisme ha liten effekt: Kanskje hjelper det å lese mantraer når sykdommen rammer - kanskje ikke. Hvem kan vite sikkert? Kan ikke de urgamle religiøse ordninger fungere like godt for samfunnet som nymotens påfunn om likestilling mellom klasser og kjønn? Gora og hans venner skar igjennom slike handlingslammende spekulasjoner med sin ateisme.

Men det vil være meningsløst og uheldig om Human-Etisk Forbund nå skulle begynne å skille mellom ateister og agnostikere som kvalitativt ulike medlemskategorier. Nesten alltid vil en samtale om hva man mener med disse betegnelsene vise at man er enige i hovedsak, med de nyanser og den spennvidde som hører humanismen til.

Denne spennvidden har også rom for militante ateister som Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Ibn Warraq og de andre bestselgende religionsrefserne. De har faktisk en viktig historisk misjon. Inntil en amerikaner kan bli president uten å tro på Gud, og en kvinne i Teheran ustraffet kan sole seg i bikini, må denne verden rystes og skakes. Uten refsere som Robert Ingersoll, Charles Bradlaugh, Georg Brandes, Bertrand Russell, Ingemar Hedenius, Arnulf Øverland og Kristian Horn, ville homofile fortsatt måtte møtes på byens toaletter - mens hver skoledag ville begynt med salmesang og bønn.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon