Arendalitter og amalekitter

Oppvekstkomiteen i Arendal har nylig vedtatt at skolene i Arendal skal "benytte seg av bordvers som en del av god folkeskikk", og dessuten dele ut gra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.01.2009 kl 12:00

Oppvekstkomiteen i Arendal har nylig vedtatt at skolene i Arendal skal "benytte seg av bordvers som en del av god folkeskikk", og dessuten dele ut gratis bibler i klasserommet.

Fjerdeklassingen i meg hadde nok ikke latt seg provosere særlig av dette - vant som han var til både skolegudstjenester, bordvers og til sangen "Vær meg nær, o Gud!" ved skoledagens slutt.

Men jeg husker nok fra fjerdeklasse til å vite at en ting hadde gjort fjerdeklasse-Øyvind arg, og det er et av de utrolige argumentene som føres for å påtvinge skolebarn religiøse sanger de ikke har et forhold til.

Høyre-politikeren Kristoffer Lyngvi sier: - Vi må ikke være redde for at noen blir tråkket på bare fordi vi arrangerer gudstjeneste. Vi må vise hvem vi er og hvilke verdier vi har, sier han.

Fjerdeklassingen i meg vet nemlig bedre. Han vet at både bordversene og skolegudstjeneste for ham handlet om å ikke få lov til å være den han var, og om å bli tvunget til å etterleve religiøse verdier han ikke delte. Hadde han fått sjansen til å lære mer om andre religioner (noe han som skoleelev i tjukkeste indremisjonsland selvsagt ikke fikk), tror jeg fjerdeklassingen i meg også hadde vært den første til å påpeke at han likesågodt kunne blitt satt til å resitere følgende bordvers: harir daatha harir bhoktha, harir annam prajaapatih, harir vipra shapeerastu, bhoonkte bhojayathe harih.

Dette verset fra hinduismens Bhagavad Gita - "Guds sang" - ville ha hatt akkurat like lite med verdiene hans å gjøre, og de ville hatt akkurat like lite med hvem han var å gjøre. Lyngvis "vi" låter like skjærende og falsk som sangen fra klassekameratene, og den var såpass ille at jeg fremdeles hører den når jeg lukker øynene og tenker etter.

Ungdomsskoleeleven i meg ville ha frydet seg over et av de andre argumentene, på akkurat samme måte som han frydet seg over sin egen religionskritikk - en religionskritikk som gikk ut på å lese gjennom Bibelen på jakt etter de mindre menneskevennlige sitatene, glemme enhver sammenheng og slenge dem i bordet for å skrike opp: "Se der ja! De kristne er egentlig onde!".

Arbeiderparti-politiker (og prest) Yngvar Langås sier til VG Nett at "vi mener det er viktig at elevene får det dokumentet som forklarer grunnleggende kristen og humanistisk arv best, nemlig Bibelen".

Pføy! Ungdomsskoleeleven i meg skulle ha vist Langås ett og annet om hvordan Fanden leser Bibelen. Ungdomsskoleeleven i meg bobler nesten etter å spørre disse arendalittene om hvor humanistisk Bibelen er ovenfor amelekittene. 1. Samuelsbok, 15,3: "Dra nå ut og slå amalekittene. Bannlys alt som hører dem til, og vis ingen barmhjertighet. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler".

Men det var fjerdeklassingen og ungdomsskoleeleven i meg. Et eller annet sted mellom første gym og universitetsstudiet i bibelsk hebraisk (et studium jeg fremdeles er usikker på om jeg burde takke eller klandre Kristin Clemets og "kvalitetsreformen" for) skjedde det åpenbart et eller annet med meg. Jeg innså at denne typen religionskritikk ofte ble benyttet til helt andre ting enn å forfekte sekulær humanisme. Jeg sluttet å digge den norske ateist-klassikeren "Guds lille brune" og da "Luthers lille brune" kom ut klarte jeg ikke lenger helt å se poenget. Jeg hadde blitt en kjedelig, formlås og grå agnostiker av typen som sier: "Bibelen er jo en viktig del av vår kulturhistorie" og bladi-bladi-bla.

Når Frp-politikeren Åshild Haugland sier til Agderposten at hun synes at avkristningen av skolen er trist og at hun alltid har gledet seg til skolegudstjenestene selv om hun "ikke går i kirka ellers" klarer ikke religionsvitenskapsstudenten i meg å bli provosert, enn så mye han forsøker.

Religionsvitenskaps-studenten i meg bare rister sakte på hodet og undrer på om det ikke hadde vært bedre for Hauglands kamp mot "avkristningen" om hun gikk litt oftere i kirken selv istedenfor å fortelle Arendals skolebarn at de burde gjøre det.

Oppvekstkomiteen i Arendal mener også - sympatisk, synes jeg - at det skal tilrettelegges for elever som vil holde andakter eller andre livssynsorienterte samlinger, inklusiv "meditering for dem som har behov for det". Jeg tror komiteen kunne ha nytte av selv å meditere over følgende:

Hvor sterke er egentlig de kristne verdiene som er avhengige av at det pushes bibler og bordvers? Hvor kraftfull er egentlig den kristendommen som har behov for gudstjenester i offentlig regi? Hvor sikker er man egentlig på seg selv når man føler behov for å vise hvem "vi" er gjennom å forsøke å fortelle skolebarn hvem de er?

For ærlig talt... selv en grå og kjedelig agnostiker kan klare å grave opp mer engasjement over sitt eget livssyn enn dette.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon