Afrikanske homofile i klemma

På fredag debatterer det ugandiske parlamentet et lovforslag som vil gi dødsstraff for homofile handlinger. Afrikanske holdninger til homofili er dessverre fortsatt preget av forakt

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2009 kl 14:30

Den forakt som mange afrikanere - inkludert ledere og de såkalt «utdannede» - fortsatt behandler seksuelle minoriteter (Lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle) med er forbløffende.

En tid tilbake, kom for eksempel Nigerias «utdannede» utenriksminister, Ojo Madueke, med nedsettende uttalelser og benektet sågar eksistensen av slike grupper i Nigeria. Det er heller ikke lett å glemme de giftige ytringene til den alltid kontroversielle presidenten i Gambia, Yayah Jammeh, som i 2008 beordret homoseksuelle til å forlate «hans» land eller risikere å få sine hoder avkuttet. Og hva med Sør-Afrika, hvor seksuell diskriminering er forbudt gjennom grunnloven, samtidig som mange lesbiske stadig voldtas mens familien ser gjennom fingrene; uten lov og rett? Nei, det gjenstår mye når det gjelder ærlighet og oppriktig streben for rettferdighet og likhet på kontinentet vårt. Det viser ikke minst to pågående saker i Uganda og Kenya:

Mange humanister som var i Uganda under IHEUs internasjonale konferanse i 2004, vil huske at vi skapte overskrifter - ikke på grunn av de grunnleggende menneskerettighetsspørsmålene vi diskuterte, men på grunn av den misforståelsen som spredte seg i ugandiske medier om at vi var et konglomerat av homofile organisasjoner. Konferansen adresserte blant annet undertrykking av homofile. Etter konferansen ble medlemmer av ugandiske grupperinger for homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle - som Victor Mukasa - angrepet, mishandlet, og til og med tiltalt i retten.

Fredag skal det ugandiske parlamentet debattere lovforslaget fra parlamentsmedlem Ndorwa West, og dette er en pekepinn på den evige kampen for overlevelse for seksuelle minoriteter i Uganda. Lovforslaget, som inneholder en av de mest harde forbudslinjer noe sted i dagens Afrika, foreslår dødsstraff for tilfeller som det refererer til som «krenkende homoseksualitet»; samt et varierende spekter av andre straffer for andre handlinger knyttet til homofili - fra livsvarig straff til ulike bøter.

Uansett hva som er definisjonen av «krenkende homoseksualitet», nylig bruk av begrepet viser at det er formulert slik ene og alene for å kjøpe stemmer og appellere til folks motvilje. For hvor mange er tidligere blitt arrestert eller siktet for «krenkende homoseksualitet»? Svaret er ingen. Noen andre bestemmelser i loven, som kriminaliserer «forsvar for homofiles rettigheter og forsyning av kondomer eller sikker-sex-råd til homofile og lesbiske» vil ganske sikkert gjøre de oppegående kvalme.

På den andre siden kunne man lett rope et høyt «hurra» etter uttalelser og kampanjer fra offentlig helsehold i Kenya. Men dessverre, «kom ut og bli telt!» («Come out and be counted!»)- og «vi bryr oss om din helse!»-slagord fra HIV-/AIDS-helsearbeidere for å oppmuntre kenyanske homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle grupper til å stå fram for å få behandling, samsvarer ikke med den virkeligheten de befinner seg i.

Ta for eksempel den skjebnen som rammet familiene til Daniel Chege Gichia and Charles Ngengi (begge kenyanere), som nylig inngikk partnerskap i London. I Gathiru, hjembyen til Chege, ble familiemedlemmer truet på livet. Homoseksualitet er fortsatt forbudt i Kenya og kan gi 14 års fengsel. «Come out and be counted»-kampanjen gir, slik jeg ser det, liten mening midt i denne utbredte stigmatiseringen og kriminaliseringen. Det er derfor ikke overraskende at ikke mye er oppnådd i denne folketellingsøvelsen, for det er en form for tale med to tunger når man ikke fjerner loven som kriminaliserer handlingene samtidig som man ønsker å telle de som er involvert i de angjeldende handlinger. Hva tar myndighetene kenyanske homofile, lesbiske, transseksuelle og bifile for? Idioter eller tullinger?

Disse to sakene har mange likhetstrekk og kaller på en samlet innsats fra humanister og menneskerettighetsaktivister så vel som rettferdighetshungrende menn og kvinner over hele verden. Global rettferdighet, slik jeg ser det, er som et edderkoppnett, intrikat bundet sammen og et slag mot noen - uansett hvor - er derfor en urett mot alle - overalt. La oss støtte forsøk på å rive disse minoritetene fra grepet til de totalitære religiøse fanatikerne som baserer sin posisjon på bestemmelsene til sin «Gud» eller «guder».

Framover!

Yemi Ademowo Johnson er aktiv humanist og menneskerettighetsaktivist i Nigeria. Han var tidligere generalsekretær i IHEYO og nasjonal koordinator for Young Humanistas Network i Nigeria, som blant annet kjemper mot de groteske hekseribeskyldningene mot barn i landet. Les mer om dette her.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon