Afrikanske homofile i klemma

På fredag debatterer det ugandiske parlamentet et lovforslag som vil gi dødsstraff for homofile handlinger. Afrikanske holdninger til homofili er dessverre fortsatt preget av forakt

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.12.2009 kl 14:30

Den forakt som mange afrikanere - inkludert ledere og de såkalt «utdannede» - fortsatt behandler seksuelle minoriteter (Lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle) med er forbløffende.

En tid tilbake, kom for eksempel Nigerias «utdannede» utenriksminister, Ojo Madueke, med nedsettende uttalelser og benektet sågar eksistensen av slike grupper i Nigeria. Det er heller ikke lett å glemme de giftige ytringene til den alltid kontroversielle presidenten i Gambia, Yayah Jammeh, som i 2008 beordret homoseksuelle til å forlate «hans» land eller risikere å få sine hoder avkuttet. Og hva med Sør-Afrika, hvor seksuell diskriminering er forbudt gjennom grunnloven, samtidig som mange lesbiske stadig voldtas mens familien ser gjennom fingrene; uten lov og rett? Nei, det gjenstår mye når det gjelder ærlighet og oppriktig streben for rettferdighet og likhet på kontinentet vårt. Det viser ikke minst to pågående saker i Uganda og Kenya:

Mange humanister som var i Uganda under IHEUs internasjonale konferanse i 2004, vil huske at vi skapte overskrifter - ikke på grunn av de grunnleggende menneskerettighetsspørsmålene vi diskuterte, men på grunn av den misforståelsen som spredte seg i ugandiske medier om at vi var et konglomerat av homofile organisasjoner. Konferansen adresserte blant annet undertrykking av homofile. Etter konferansen ble medlemmer av ugandiske grupperinger for homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle - som Victor Mukasa - angrepet, mishandlet, og til og med tiltalt i retten.

Fredag skal det ugandiske parlamentet debattere lovforslaget fra parlamentsmedlem Ndorwa West, og dette er en pekepinn på den evige kampen for overlevelse for seksuelle minoriteter i Uganda. Lovforslaget, som inneholder en av de mest harde forbudslinjer noe sted i dagens Afrika, foreslår dødsstraff for tilfeller som det refererer til som «krenkende homoseksualitet»; samt et varierende spekter av andre straffer for andre handlinger knyttet til homofili - fra livsvarig straff til ulike bøter.

Uansett hva som er definisjonen av «krenkende homoseksualitet», nylig bruk av begrepet viser at det er formulert slik ene og alene for å kjøpe stemmer og appellere til folks motvilje. For hvor mange er tidligere blitt arrestert eller siktet for «krenkende homoseksualitet»? Svaret er ingen. Noen andre bestemmelser i loven, som kriminaliserer «forsvar for homofiles rettigheter og forsyning av kondomer eller sikker-sex-råd til homofile og lesbiske» vil ganske sikkert gjøre de oppegående kvalme.

På den andre siden kunne man lett rope et høyt «hurra» etter uttalelser og kampanjer fra offentlig helsehold i Kenya. Men dessverre, «kom ut og bli telt!» («Come out and be counted!»)- og «vi bryr oss om din helse!»-slagord fra HIV-/AIDS-helsearbeidere for å oppmuntre kenyanske homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle grupper til å stå fram for å få behandling, samsvarer ikke med den virkeligheten de befinner seg i.

Ta for eksempel den skjebnen som rammet familiene til Daniel Chege Gichia and Charles Ngengi (begge kenyanere), som nylig inngikk partnerskap i London. I Gathiru, hjembyen til Chege, ble familiemedlemmer truet på livet. Homoseksualitet er fortsatt forbudt i Kenya og kan gi 14 års fengsel. «Come out and be counted»-kampanjen gir, slik jeg ser det, liten mening midt i denne utbredte stigmatiseringen og kriminaliseringen. Det er derfor ikke overraskende at ikke mye er oppnådd i denne folketellingsøvelsen, for det er en form for tale med to tunger når man ikke fjerner loven som kriminaliserer handlingene samtidig som man ønsker å telle de som er involvert i de angjeldende handlinger. Hva tar myndighetene kenyanske homofile, lesbiske, transseksuelle og bifile for? Idioter eller tullinger?

Disse to sakene har mange likhetstrekk og kaller på en samlet innsats fra humanister og menneskerettighetsaktivister så vel som rettferdighetshungrende menn og kvinner over hele verden. Global rettferdighet, slik jeg ser det, er som et edderkoppnett, intrikat bundet sammen og et slag mot noen - uansett hvor - er derfor en urett mot alle - overalt. La oss støtte forsøk på å rive disse minoritetene fra grepet til de totalitære religiøse fanatikerne som baserer sin posisjon på bestemmelsene til sin «Gud» eller «guder».

Framover!

Yemi Ademowo Johnson er aktiv humanist og menneskerettighetsaktivist i Nigeria. Han var tidligere generalsekretær i IHEYO og nasjonal koordinator for Young Humanistas Network i Nigeria, som blant annet kjemper mot de groteske hekseribeskyldningene mot barn i landet. Les mer om dette her.

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!