Å pule nedover

Alle organisasjoner som jobber med barn og unge kan ha godt av å gå i seg selv i kjølvannet av saker som Birkedal-skandalen som nå rulles opp i mediene, skriver Lars-Petter Helgestad. FOTO: Dagbladet-faksimile

Å pule nedover

Det vil nok alltid finnes enkeltmennesker som gjør gale ting, men de som tilrettelegger arenaer for kontakt og aktivitet må likevel ha ansvar for to viktige oppgaver: Forebygging og ”krisehåndtering”, skriver tidligere leder i Humanistisk Ungdom, Lars-Petter Helgestad.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.03.2011 kl 13:08

Som leder i Humanistisk Ungdom opplevde jeg blant annet å bli sett opp til av andre – gjerne yngre – medlemmer i organisasjonen. Det er smigrende og hyggelig, men samtidig krevende. Man kan få nær kontakt, gode vennskap og noen ganger flørtende omgangsform. Grensene kan bli uklare og noen ledere utnytter slike situasjoner. Organisasjonene må derfor plassere et tydelig ansvar i lederrollene. At dette er vanskelig illustreres av 17-åringen (den gang 15) som forteller om sitt samvær med Birkedal (den gang 28). Selv om det var frivillig, føler han seg utsatt for et overgrep.

Alle organisasjoner som jobber med barn og unge kan ha godt av å gå i seg selv i kjølvannet av saker som Birkedal-skandalen som nå rulles opp. Det vil nok alltid finnes enkeltmennesker som gjør gale ting, men de som tilrettelegger arenaer for kontakt og aktivitet må likevel ha ansvar for to viktige oppgaver: Forebygging og ”krisehåndtering”.

Det kan også skje her

Vi må regne med at noe kommer til å skje – og det kan like gjerne skje i humanistbevegelsen som i idrettslag, trossamfunn eller politiske partier. Det kan ikke unngås fullstendig, men det er mulig å jobbe bevisst og holdningsskapende med organisasjonskultur for å forbygge. Det må ikke finnes aksept for å ”pule nedover”. Og når noe først skjer, må man kunne si ”Vi har gjort alt vi kan for å unngå dette”. Det ser det ikke ut til at FrP eller FpU kan si nå.

Den katolske kirke i Norden har – etter avsløringer av overgrep – laget retningslinjer som blant annet sier at når barn eller unge besøker prestekontoret, skal døren helst stå åpen – og i hvert fall ikke være låst. I kristne miljøer er det for lenge siden etablert et felleskirkelig resurssenter mot vold og seksuelle overgrep, som sørger for stadig bevissthet om denne problematikken. Forhåpentligvis fører dette til færre overgrep.

Bygger Trygg! organisasjonskultur

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har tatt problemet på alvor. Deres enkle og gode opplegg for å jobbe mot grenseoverskridende seksuell atferd, Trygg!, er tilgjengelig på nett. Humanistisk Ungdom (HU) viet en dag av sommerleiren i fjor til å arbeide med dette, der samtlige deltagere deltok. I tillegg var dette en egen del av opplæringen i lederrollen for sentrale tillitsvalgte og leirledere. Det betyr ikke at HU ble vaksinert mot at slik kan skje, men det er med på å bygge en tryggere organisasjonskultur. Men organisasjonen er alltid i utvikling, og dette arbeidet må foregå kontinuerlig.

Det vil selvsagt alltid være et spørsmål om tid. Det er mye man skal rekke, mange saker man skulle ha jobbet med, flere områder man skulle ha økt kompetansen på. Det blir en prioriteringssak – har vi tid til å sette av en halv dag av et helgeseminar til å jobbe med dette?

Denne problematikken gjelder også for moderorganisasjonen. De fleste av Human-Etisk Forbunds ferske kursledere får kun et helgekurs før de sendes ut til sine konfirmantgrupper. Da er det mye, både praktisk og faglig, man ikke rekker å gå gjennom. Det er heller ikke meningen at kurslederne skal være utdannede lærere eller ungdomsarbeidere, bare medmennesker som er gode på å snakke med ungdom. Fra og med årets konfirmasjonssesong er det for første gang innhentet politiattester for samtlige kursledere. Det er vel og bra, men ikke tilstrekkelig. Temaet må inn i kurslederopplæringen.

Handlingsplanen må være klar

Men når det likevel skjer overgrep i egen organisasjon, må handlingsplanene for krisehåndtering være tydelige og oppdaterte. Fra og med en lovendring i fjor sommer har alle straffeansvar dersom de ikke avverger fremtidige alvorlige straffbare handlinger de får kjennskap til, for eksempel gjentagende overgrep. Dette kan gi FrP et medansvar for Birkedals nyeste overgrep. Strafferammen er inntil ett år. Denne lovendringen ble vedtatt med FrPs stemmer etter avsløringene i Den katolske kirke i fjor, men er nok fremdeles ukjent for de fleste.

Ansvarlige ledere må snakke om dette. Det må jobbes med tematikken ved kursing av tillitsvalgte, frivillige og ansatte. Alt må gjøres for å unngå at overgrep skjer, også blant humanister.

Nøkkelord

Se bildet større

Lars-Petter Helgestad er tidligere leder i Humanistisk Ungdom, og jobber i dag i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn. Han kan følges på twitter.com/helgestad.

Siste nytt i Kommentar

– Tønsberg var et godt utgangspunkt for etablering av et lite brohode

Tønsbergs samfunnstopper var om bord da Human-Etisk Forbunds første fylkeslag utenfor Oslo startet opp for 50 år siden, forteller grunnlegger Lasse Jahnsen.

Frankrikes tvilsomme forhold til religionsfrihet

KOMMENTAR: – Burkini-forbudet viser den stygge siden ved landets forhold til alt annet enn flertallets katolisisme eller ateisme, skriver Audhild Skoglund.

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

KOMMENTAR: Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

– Vi burde ha svart at vi ikke er den typen livssynsorganisasjon
Humanistisk konfirmasjon møter mindre motstand
Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!