Å pule nedover

Alle organisasjoner som jobber med barn og unge kan ha godt av å gå i seg selv i kjølvannet av saker som Birkedal-skandalen som nå rulles opp i mediene, skriver Lars-Petter Helgestad. FOTO: Dagbladet-faksimile

Å pule nedover

Det vil nok alltid finnes enkeltmennesker som gjør gale ting, men de som tilrettelegger arenaer for kontakt og aktivitet må likevel ha ansvar for to viktige oppgaver: Forebygging og ”krisehåndtering”, skriver tidligere leder i Humanistisk Ungdom, Lars-Petter Helgestad.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.03.2011 kl 13:08

Se bildet større

Lars-Petter Helgestad er tidligere leder i Humanistisk Ungdom, og jobber i dag i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn. Han kan følges på twitter.com/helgestad.

Som leder i Humanistisk Ungdom opplevde jeg blant annet å bli sett opp til av andre – gjerne yngre – medlemmer i organisasjonen. Det er smigrende og hyggelig, men samtidig krevende. Man kan få nær kontakt, gode vennskap og noen ganger flørtende omgangsform. Grensene kan bli uklare og noen ledere utnytter slike situasjoner. Organisasjonene må derfor plassere et tydelig ansvar i lederrollene. At dette er vanskelig illustreres av 17-åringen (den gang 15) som forteller om sitt samvær med Birkedal (den gang 28). Selv om det var frivillig, føler han seg utsatt for et overgrep.

Alle organisasjoner som jobber med barn og unge kan ha godt av å gå i seg selv i kjølvannet av saker som Birkedal-skandalen som nå rulles opp. Det vil nok alltid finnes enkeltmennesker som gjør gale ting, men de som tilrettelegger arenaer for kontakt og aktivitet må likevel ha ansvar for to viktige oppgaver: Forebygging og ”krisehåndtering”.

Det kan også skje her

Vi må regne med at noe kommer til å skje – og det kan like gjerne skje i humanistbevegelsen som i idrettslag, trossamfunn eller politiske partier. Det kan ikke unngås fullstendig, men det er mulig å jobbe bevisst og holdningsskapende med organisasjonskultur for å forbygge. Det må ikke finnes aksept for å ”pule nedover”. Og når noe først skjer, må man kunne si ”Vi har gjort alt vi kan for å unngå dette”. Det ser det ikke ut til at FrP eller FpU kan si nå.

Den katolske kirke i Norden har – etter avsløringer av overgrep – laget retningslinjer som blant annet sier at når barn eller unge besøker prestekontoret, skal døren helst stå åpen – og i hvert fall ikke være låst. I kristne miljøer er det for lenge siden etablert et felleskirkelig resurssenter mot vold og seksuelle overgrep, som sørger for stadig bevissthet om denne problematikken. Forhåpentligvis fører dette til færre overgrep.

Bygger Trygg! organisasjonskultur

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har tatt problemet på alvor. Deres enkle og gode opplegg for å jobbe mot grenseoverskridende seksuell atferd, Trygg!, er tilgjengelig på nett. Humanistisk Ungdom (HU) viet en dag av sommerleiren i fjor til å arbeide med dette, der samtlige deltagere deltok. I tillegg var dette en egen del av opplæringen i lederrollen for sentrale tillitsvalgte og leirledere. Det betyr ikke at HU ble vaksinert mot at slik kan skje, men det er med på å bygge en tryggere organisasjonskultur. Men organisasjonen er alltid i utvikling, og dette arbeidet må foregå kontinuerlig.

Det vil selvsagt alltid være et spørsmål om tid. Det er mye man skal rekke, mange saker man skulle ha jobbet med, flere områder man skulle ha økt kompetansen på. Det blir en prioriteringssak – har vi tid til å sette av en halv dag av et helgeseminar til å jobbe med dette?

Denne problematikken gjelder også for moderorganisasjonen. De fleste av Human-Etisk Forbunds ferske kursledere får kun et helgekurs før de sendes ut til sine konfirmantgrupper. Da er det mye, både praktisk og faglig, man ikke rekker å gå gjennom. Det er heller ikke meningen at kurslederne skal være utdannede lærere eller ungdomsarbeidere, bare medmennesker som er gode på å snakke med ungdom. Fra og med årets konfirmasjonssesong er det for første gang innhentet politiattester for samtlige kursledere. Det er vel og bra, men ikke tilstrekkelig. Temaet må inn i kurslederopplæringen.

Handlingsplanen må være klar

Men når det likevel skjer overgrep i egen organisasjon, må handlingsplanene for krisehåndtering være tydelige og oppdaterte. Fra og med en lovendring i fjor sommer har alle straffeansvar dersom de ikke avverger fremtidige alvorlige straffbare handlinger de får kjennskap til, for eksempel gjentagende overgrep. Dette kan gi FrP et medansvar for Birkedals nyeste overgrep. Strafferammen er inntil ett år. Denne lovendringen ble vedtatt med FrPs stemmer etter avsløringene i Den katolske kirke i fjor, men er nok fremdeles ukjent for de fleste.

Ansvarlige ledere må snakke om dette. Det må jobbes med tematikken ved kursing av tillitsvalgte, frivillige og ansatte. Alt må gjøres for å unngå at overgrep skjer, også blant humanister.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?

 
Raseforviklinger. Eller: «Finnes egentlig bikkja mi?»

Begrepet «rase» får folk til å se rødt – ikke helt uten grunn. Verdenshistoriens største overgrep er begått i dets navn. Men betyr dette – eller motstanden mot å bruke ordet – at raser ikke eksisterer?

Satirebloggens mørke side

KOMMENTAR: «Smyrna menighet Oslo» var visst ikke bare satire likevel.

– De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel

Som skeptiker tiltrekker man seg oppmerksomhet fra en type mennesker mange vil ha vanskelig for å forestille seg at i det hele tatt eksisterer. Som kreftsyk skeptiker har Didrik Søderlind møtt en oppførsel fra slike folk som savner sidestykke.