61 prosent tror på "Gud eller en universell ånd", mens 33 prosent svarer nei. Troen har en markant nedgang siden 2007.

Fortsatt nedgang for religion i USA

I absolutte tall står religion mye sterkere i USA enn i Europa, men tendensen er den samme. Det går nedover. Og ungdommen leder an.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2015 kl 13:34

I USA svarer nå nesten én av fire (23%) at de ikke har noen religion. Gruppa kalles «nones». Andelen i befolkningen har økt fra 16 prosent i 2007.

Det er spesielt mange unge som ikke vil knytte seg til noen bestemt religion. I aldersgruppen 19-25 år oppgir 36 prosent at de ikke har noen religion. Andelen «nones» synker og andelen religiøse stiger jo lenger man beveger seg opp i aldersgruppene.

Færre «nones» tror på Gud

At hver fjerde amerikaner oppgir ikke å ha noen religion, betyr ikke at alle er ateister. Et stort flertall av gruppen «nones», 61 prosent, oppgir fortsatt at de «tror på Gud eller en universell ånd».

Men andelen svekkes. Det går fram av en omfattende rapport publisert av Pew Research Center på tirsdag.

Hovedfunnet at gruppen «nones» blir stadig mindre religiøs, målt etter oppgitt gudstro, hvorvidt de ber jevnlig og hvor viktig de mener religion er.

Hovedfunnene er som følger, når gjelder denne gruppen:

  • De tror mindre på «Gud eller en universell ånd» (fra 70 prosent i 2007 til 61 prosent i 2014)
  • De ber sjeldnere (daglig bønn ned fra 22 prosent i 2007 til 20 prosent i 2014)
  • Færre mener religion er viktig (fra 16 prosent i 2007 til 13 prosent i 2014)

Ettersom dette er tendenser som gjelder nær 25 prosent av befolkningen, gir det seg utslag på hele befolkningen også. Færre amerikanere tror på Gud, færre ber daglig og færre mener religion er viktig.

Blant de som oppgir å ha en religion, er det imidlertid en annen historie. Her holder den personlige religiøsiteten seg noenlunde stabil, målt etter de samme variablene. Like mange som i 2007 tror på Gud eller en universell ånd (97%), og det er faktisk litt flere som ber daglig og som mener religion er viktig.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Slik presenterer Pew Research Center hovedresultatene fra undersøkelsen i et totalbilde.

Generasjonsutskifting driver utviklingen

Nedgangen i gudstro viser seg også når folk blir spurt om hvor sikre de er i sin tro. Mens troen på «Gud eller en universell ånd» i hele befolkningen har falt bare moderat mellom 2007 og 2014 (fra 92 til 89 prosent), har andelen som er «helt sikre på at Gud finnes» falt tydeligere i samme periode, fra 71 til 63 prosent.

Til tross for at den personlige religiøsiteten holder seg stabil blant de med religiøs tilhørighet, forventer forskerne at tilslutningen rundt religion vil synke framover. Hovedårsaken til dette er generasjonsutskiftning. Det er en klar tendens til at ungdom er mindre religiøse enn eldre. Religiøsiteten synker jevnt fra de eldste mot de yngste aldersgruppene. Dette gjelder også de unge som oppgir at de har en religion.

Tidligere forskning tyder på at folk har en tendens til å bli mer religiøse etterhvert som de blir eldre, noe som kan gjøre at endringen ikke blir så stor. Pew Research Center konkluderer imidlertid med at det er ikke er noe som tyder på at noe slikt er i ferd med å skje i aldersgruppene de har studert siden 2007. Om noe, kan man si at de som ble undersøkt i 2007 har blitt mindre religiøse etterhvert som de har blitt eldre.

Mer spiritualitet?

Pew Research Center forsøker også å fange opp om folk har blitt mer «spirituelle» ved å stille to spørsmål; «Har du den siste uken følt åndelig fred og velvære?», og «Har du den siste uken undret deg over universet?».

På begge disse spørsmålene er det en økning mellom 2007 og 2014. Tilslutningen til første påstand har økt fra 52 til 59 prosent, mens det andre spørsmålet (om universet) har økt fra 39 til 46 prosent i samme periode. Religiøst tilknyttede scorer vesentlig høyere på dette enn de ikke-tilknyttede («nones»).

Videre finner Pew at det er klare forskjeller på demokrater og republikanere, de to store politiske grupperingene i USA. Religiøsiteten står klart sterkere blant republikanere. Blant demokrater er faktisk «nones» den største livssynsgruppen – 28 prosent, opp fra 19 prosent i 2007. Blant republikanere er 14 prosent «nones», opp fra ti prosent i 2007.

Undersøkelsen dokumenterer også at homoseksualitet er i ferd med å bli stadig mer akseptert i alle grupper.

Uttrykker en reell holdningsendring

I fjor høst intervjuet Fritanke.no Claude Fischer, professor i sosiologi ved Universitetet i California, Berkeley. Han mente at veksten i «nones» hovedsakelig skyldes at folk som aldri har følt seg tett knyttet til religion, i løpet av de siste årene har begynt å distansere seg fra selve begrepet.

Fischer tolker det som en politisk protest fra liberale mennesker mot konservative krefters annektering av begrepet religion. «Hvis dette er religion, så vil jeg ikke ha noe med det å gjøre», er holdningen blant de liberale, ifølge Fischer.

Pew Research Center drøfter denne påstanden, og skriver at det Berkeley-sosiologen påpeker er en klar effekt. Den kan imidlertid ikke forklare hele økningen i andelen «nones», samt den tydelige nedgangen i personlig religiøs tro og praksis, heter det i rapporten.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon