I kveld er det klart for Sesong 2 av «På tro og Are". Foto: NRK

Ateist-Are utforsker religionene på nytt

I kveld starter sesong 2 av «På tro og Are» på NRK1. Programleder Are Sende Osen tror ikke selv, men fikk faktisk en sterk opplevelse da han prøvde å be.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.10.2015 kl 10:35

Første sesong av På tro og Are ble sendt i 2010. Den gangen var hvert program viet en religion. Den nye sesongen har fire programmer, og er oppdelt etter tema.

– Det er en slags miniserie vi har laget nå. Forrige gang ble det litt sånn Migrapolis-aktig med en religion i hvert program. Denne gangen tar hvert program for seg et tema, der vi snakker med folk fra ulike religioner, forteller programleder Are Sende Osen.

Tror bønn kan vekke døde

Helbredelse er tema for det første programmet som sendes i kveld på NRK1 kl. 1945. Her reiser Are Sende Osen til Levanger for å hilse på Nordic Mission, eller bønneskolen i Levanger som den også kalles.

– De tror på bønnens kraft og at Jesus kan fikse alt fra plattfot til at man er død, sier Sende Osen til Fritanke.no.

I et klipp fra serien, publisert i Trønder-Avisa, har menigheten invitert en mirakelpredikant fra Afrika, Supresa Sithole, som etter sigende kan vekke døde til live. Sende Osen spør i klippet Sithole om de virkelig er døde, eller om de kanskje bare er halvdøde eller noe.

– Hvis noen er stive og kalde, så er de virkelig døde. Så ja, de er virkelig døde, svarer predikanten.

Klippet viser ellers deltagere som faller til bakken og blir helt gele i kroppen etter at Sithole har tatt på hodet deres.

Are Sende Osen har ikke mye tro på at Sithole virkelig kan gi liv til døde mennesker.

– Når du er død er du død, så det tror jeg ingenting på. Men det er jo interessant å se hvordan hele menigheten tror på dette. Man kan selvsagt være kritisk til det, men det er jo opplagt at det gir dem noe også. Jeg har sett folk som virkelig har fått hjelp etter slike seanser, så at det kan ha en positiv effekt er helt klart, sier han.

Kveldens program om helbredelse inneholder også et innslag fra scientologikirken samt en kristen healer fra Vikersund.

– Han stiller det jeg etterhvert har skjønt at er et vanlig spørsmål i healerkretser, og det er om jeg plages med at den ene foten er lenger enn den andre. Så forsøker han å helbrede meg for dette. En skeptiker vil nok si at han flytter på foten min for å få det til å se ut som den ene foten er lenger enn den andre, men det er slike ting de religiøse tror på, sier Sende Osen.

Ny video med Are og Jesusvenner

Det andre programmet heter Jakten på Jesus. Da reiser Sende Osen til Misjonshøgskolen i Stavanger for å snakke om noe som var høyt verdsatt før, men som har mistet litt av appellen i dag – nemlig kristen misjon.

Deretter besøker han sanggruppen Jesusvenner i Bergen, som er populære på Youtube med sine glade sanger om Jesus. Ferden går også til menigheten Brølende Lam i Hokksund, samt til en prest som har mistet troen.

– Jesusvenner og jeg spilte inn en ny video sammen, så det er jo noe å glede seg til, forteller Sende Osen.

Bønn ga en sterk opplevelse

Den tredje episoden handler om hva man må ofre for religionen. Her blir vi kjent med en etnisk norsk mann som har konvertert til islam, et munkekloster og Jehovas vitner.

I episode fire jakter Sende Osen selv på en åndelig opplevelse, blant annet i Hare Krishna-bevegelsen. Han snakker også med en forsker på NTNU, Eylert Brodtkorp, som mener det er en sammenheng mellom epilepsi og religiøse opplevelser.

Programlederen forteller at han selv fikk en sterk opplevelse da han forsøkte å be.

– Den første gangen jeg prøvde å be greide jeg ikke. Det ble bare for rart for meg. Men den andre gangen fikk jeg det til, og det ble faktisk ganske sterkt. Jeg begynte ikke å tro eller noe, men det er noe med dette «å gi seg hen» som det heter. Det har en effekt, og det hadde det på meg også, sier Sende Osen.

Vi får ikke se når vi dør

Are Sende Osen synes det er spennende å oppleve hvor viktig religion kan være for enkelte.

– Jeg er jo ateist, så dette er veldig fremmed for meg. Men samtidig kan jeg ikke nekte for at jeg synes det er veldig fascinerende å se alle de forskjellige måtene å være religiøs på.

Han har ikke lyst til å være for konfliktorientert.

– Religiøse og ikke-religiøse står for mange av de samme verdiene, så det kan jo være en fordel å snakke litt om det som er likt også. Samtidig kan man jo aldri vite. Vi får se hva som skjer når vi dør – eller… mest sannsynlig får vi jo ikke det da, for da er vi jo døde, sier han med et smil.

Sende Osen håper så mange som mulig vil se serien, la seg underholde og kanskje lære noe nytt.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon