Peter Nesser fra Forsvarets forskningsinstitutt forsker på radikal islamisme. – Det er klikker av ekstreme som drar hverandre opp, sa han. Foto: Arnfinn Pettersen

– Ta det før det blir personlig

Lærere er gjerne de første som oppdager ungdom på vei ned i det ekstremistiske kaninhullet. Men hva bør de se etter? Og hvordan kan det stoppes?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.09.2015 kl 08:38

Ungdom er lette ofre for ekstremistisk og radikalisert tankegods. Ofte finnes det noen i klassen som har lest på nettet om hvordan ting «egentlig henger sammen» eller om den «store krigen mellom islam og vesten» som ikke kan løses på andre måter enn med vold.

Og så stilles læreren til veggs med detaljert islamistisk propaganda eller konspirasjonsteorier som det ikke er så enkelte å svare på.

Noen ganger blir disse elevene sterke opinionsledere som drar med seg andre. Hvordan skal lærere forholde seg til alt dette? Og hva er det som ligger bak radikaliseringen?

Hva er det som får ungdom født og oppvokst i Norge til å reise til Syria for å kjempe for det internasjonale kalifatet? Hva får elever til å krangle med en lærer som ikke vil anerkjenne at verden styres av en sammensvergelse av Illuminati, «Big pharma», Rockefeller Foundation eller Bilderberger-gruppen?

Stopp det mens de bare er nysgjerrige

– Det gjelder å ta det før det blir en del av identiteten deres, sa Terje Emberland og Asbjørn Dyrendal.

De to var invitert for å fortelle hva som kjennetegner de vanligste konspirasjonsteoriene man finner på nettet, og som dukker opp i klasserommet.

De to understreket at ungdom helt naturlig er nysgjerrig og søkende. I starten har de kanskje hørt om at ting «ikke er helt som du tror», og vil gjerne ha lærerens kommentar.

– Da er det viktig at læreren vet hva man bør si. For på dette stadiet er ungdommene bare nysgjerrige og vil finne ut av ting. Verre er det hvis ideene får sette seg, og blir en del av identiteten deres. Da hjelper det ofte ikke med argumenter lenger. Motargumenter blir tolket som en del av konspirasjonen. Det er et altoppslukende, selvrefererende og lukket idesystem, understreket de to.

Senere på dagen understreket Andreas Corvalan fra Oslo politikammer poenget med at det er viktig å gripe inn tidlig. Det gjelder å finne de elevene som leder an i en radikaliseringsprosess, og drar med seg andre, mente han.

– Det er mange tiltak som bør settes inn før det kommer så langt, men i verste fall bør slike opinionsledere isoleres, forklarte han, og viste til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Sosial misnøye + agitasjon = radikalisering

Det var ellers mye snakk om hva radikalisering skyldes. Peter Nesser fra Forsvarets forskningsinstitutt forsker på radikal islamisme. Han avviste at islamistisk ekstremisme i Norge er hjemmedyrket. Hovedmotivasjonen er internasjonale konflikter som forsterker en religiøs konspirasjonstenkning, sa han.

– Det er klikker av ekstreme som drar hverandre opp. Mange føler seg utestengt og har etter hvert utviklet en fiendtlig innstilling til samfunnet. Det er mye sosial misnøye. Og så er det noen få ressurssterke og karismatiske som drar dem med seg. Derfra kan veien være kort til voldsforherligelse og faktisk voldsutøvelse, sa Nesser.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen var inne på det samme i sin åpningstale.

– Min erfaring er at det ikke nødvendigvis er en sterk religiøs eller politisk overbevisning som ligger bak ekstremisme. Når jeg snakker med ungdommer, får jeg inntrykk at det vel så mye handler om å føle seg utafor og utstøtt. Derfor er løsningen er å bygge sterke fellesskap, og å inkludere alle, mente hun.

Nesser understreket at radikaliseringskreftene han hadde beskrevet ikke bare gjelder islamistiske miljø. Det gjelder de høyreekstreme, islamfiendtlige miljøene også.

– De to motstanderne påvirker hverandre i en gjensidig radikaliseringsprosess, understreket han.

Ville ikke utlevere elevene

En-dags seminaret for lærere inneholdt ellers et foredrag av Oda Rygh. Hun jobber med å moderere kommentarfelt i Dagbladet. Rygh forklarte hvordan Facebook og Google kan forsterke en radikaliseringsprosess fordi det lages ekkokammer eller bobler, der man bare ser innlegg og får søketreff som bekrefter det en selv står for. Årsaken er automatikken som er ment å gjøre Facebook-feeden din, eller søketreffene, mer relevant for deg.

Erik Tunstad var også på plass og argumenterte for hvorfor kritisk tenkning bør bli et eget fag i skolen. Senere på dagen delte Kelly Simcock og Suleman Nagdi erfaringer med antiradikaliseringsarbeid i Storbritannia.

Rektor på Ulsrud videregående skole i Oslo, David Dunlop, fortalte om kontroversen som oppstod da han i 2011 nektet muslimer å be inne på skolen, noe som førte til at de måtte be i skolegården i steden.

– Jeg kunne ikke diskutere denne saken offentlig, fordi det ville innebære å utlevere elevene mine, sa Dunlop.

Han understreket at det var en svært krevende sak, men at han hadde et godt forhold til de muslimske elevene på skolen gjennom hele prosessen.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon