ANNONSE
Annonse

Medlemskap i Den norske kirke handler ikke bare om å tro på Gud, hvis det var noen som trodde det. Foto: Microstock

Et mindretall i Den norske kirke tror på Gud

«Jeg tror på Gud nå, og har alltid gjort det» var spørsmålet. 32,2 prosent av medlemmene i Den norske kirke svarte ja. Tradisjon og sedvane opptar kirkemedlemmene mye mer enn religion.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.06.2015 kl 17:14

Resultatene kommer fra Tros- og livssynsundersøkelsen til Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) som ble gjennomført i 2012. Tallene presenteres i den nye KIFO-rapporten «Når det rokkes ved tradisjon og tilhørighet - Nedgang i oppslutning om dåp i Oslo bispedømme» av Ida Marie Høeg og Ann Kristin Gresaker som kom denne uka.

Statskirkemedlemmene ble presentert for flere påstander. Høyest oppslutning fikk påstanden «Jeg er bekjennende kristen / Jeg er kristen, men ikke bekjennende». Dette sa halvparten av statskirkemedlemmene seg enig i.

Da statskirkemedlemmene ble konfrontert med utsagn som gikk mer spesifikt på religiøs tro, ble oppslutningen lavere. 32,2 prosent sa seg som nevnt enig i utsagnet «Jeg tror på Gud nå, og har alltid gjort det». Rundt åtte prosentpoeng færre, 24.6 prosent, krysset av for det motsatte «Jeg tror ikke på Gud nå, og har aldri gjort det». Omtrent like mange, 24,5 prosent krysset av for «Jeg har ingen religiøs tro».

Det betyr at rundt én av fire statskirkemedlemmer er åpne og uttalte på at de ikke tror på Gud.

Introduserer man et usikkerhetsmoment, får ikke-troen noe mer oppslutning enn troen. Det samlede utsagnet «Jeg tror ikke på Gud / Jeg vet ikke om jeg tror og ingen måte å finne det ut på» fikk 34,7 prosent oppslutning i undersøkelsen, mens litt færre, 31,6 prosent, sa seg enig i det mer religionspositive «Jeg er ikke i tvil om at Gud finnes / Jeg er i tvil, men føler jeg tror på Gud».

Se flere detaljer i tabellen nederst.

Yngre kirkemedlemmer (under 45 år) er generelt sett mindre religiøst troende enn gjennomsnittet. Se tabellen på side 63 i rapporten.

Tradisjonelle grunner dominerer over religiøse

Den nye KIFO-rapporten handler, som tittelen tydelig sier, om at stadig færre medlemmer i Den norske kirke døper barna sine, og spesielt i Oslo og Akershus.

Den norske kirkes medlemsregister viser at 77 prosent av alle toåringer i medlemsregisteret var døpt i 2014. Det vil si at 23 prosent ikke var det. Dåpsandelen blant toåringer har gått ned fra 79 prosent i 2010, via en toppnotering på 83 prosent i 2011.

Tallene som presenteres i den ferske rapporten til Høeg og Gresaker (side 39-41) viser at de religiøse begrunnelsene for å døpe barn har klart lavere oppslutning enn de begrunnelsene som handler om tradisjon og sedvane. Den begrunnelsen som fikk desidert størst oppslutning i undersøkelsen var «fin tradisjon». Den scoret 87,3 prosent blant de som valgte dåp. «Vanlig i vår familie» kom på andreplass med 73,9 prosent.

Mer religiøse begrunnelser som «Min kristne tro», «Barna vokse opp som kristen» og «Bli Guds barn» samlet rundt 40 prosent oppslutning. Den enda mer religiøse uttalelsen «Dåpen gir Guds beskyttelse» var det 23,3 prosent av døperne som sa seg enig i.

De som velger å døpe barna sine har ikke overraskende mer sansen for kristne religiøse forestillinger enn de som velger å la være. Det er imidlertid interessant at de som velger dåp også er de som i størst grad har sansen for nyreligiøse ideer (se side 47). Spesielt påstandene «Naturleger og naturmedisin kan hjelpe» og «Det finnes mennesker som kan se inn i fremtiden» viser en tydelig høyere oppslutning blant de som velger dåp enn de som ikke gjør det. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er noen motsetning i det å ha en kristen tro, og det å være åpen for nyreligiøse forestillinger.

Reagerer på forestilling om «syndig barn»

Det er først og fremst dåp som sliter med rekrutteringen i Den norske kirke. Andre seremonitilbud, spesielt gravferd, holder stand i langt større grad. Høeg og Gresaker nevner den tiltagende pluraliseringen og individualiseringen i samfunnet som viktige årsaker til dåpens sviktende popularitet.

Dåpen oppfattes av mange å være i konflikt med idealet om at enhver har rett til selv å velge livssyn. Flere dybdeintervjuer forskerne har gjort med kirkemedlemmer som har sagt nei til dåp, tyder på dette.

Foreldre som velger bort dåp er ikke nødvendigvis negative til at barnet skal bli kristent, men synes ikke det er riktig å gjøre et slikt valg på vegne av barnet før det er gammelt nok til å bestemme selv. Valgfriheten er viktig for dem.

Flere reagerer også negativt på kirkens teologiske begrunnelse av hva dåpen handler om – at dåpen er nødvendig for at barnet skal bli frelst og befridd for synd.

– At det lille barnet er en synder og at det i dåpen skal få Guds frelse, det har jeg vanskelig for å forstå. (…) Dette lille barnet betrakter jeg som renere og nærmere Gud enn oss voksne. Og så skal liksom dåpen være viktig for at det skal komme til Gud. Nei, det er kanskje den viktigste grunnen at vi ikke ville døpe, sier «Jan» til KIFO-forskerne.

Symbolsk fellesskap sikrer medlemskap

Men hvorfor fortsetter folk å være medlemmer, selv om de ikke tror og ikke føler noen tilhørighet til kirken? spør forskerne. Svaret handler om at medlemskap i Den norske kirke oppfattes som en del av det å være norsk, samt at folk vil beholde tilgangen til kirkens ritualer, spesielt gravferd.

– Deres medlemskap kan begrunnes ut fra at kirken representerer et symbolsk fellesskap som forvalter og viderefører en samlende forståelse av en kristen kulturarv og det å være norsk, skriver KIFO-forskerne på side 58.

40% vil at bare statskirken skal ha penger

Av andre interessante funn i rapporten kan vi nevne at kvinner er mer opptatt av dåp som tradisjon enn menn (side 40) og at debatten rundt homofili er det både døpere og ikke-døpere oppfatter som mest negativt med Den norske kirke (side 51).

Dåpen betraktes ellers som minst viktig for medlemmer som bor i Oslo, Akershus og Trøndelag, urbane strøk og blant de som er mellom 35 til 54 år.

Som en siste litt oppsiktsvekkende detalj kan vi nevne at hele 40 prosent av Den norske kirkes medlemmer er enig i en påstand om at staten bare bør finansiere Den norske kirke og ikke de andre tros- og livssynssamfunnene (side 56). De som velger dåp er mer enig i dette enn de som ikke døper.

Les hele rapporten her.

Tabell som viser gudstro blant medlemmer i Den norske kirke. Kilde side 62.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.