– Man kan ikke basere innmeldinger på opplysninger hentet fra Folkeregisteret, understreker Merete Helstad fra Fylkesmannen (t.h.).

Den katolske kirke:

Har kjøpt tilgang til Folkeregisteret

Hvis Den katolske kirke har hentet ut personnummer fra Folkeregisteret for å registrere medlemmer, er det lovbrudd, sier Fylkesmannen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.02.2015 kl 19:18

Oslo Katolske bispedømme har hatt tilgang til opplysninger i Folkeregisteret helt siden januar 2004, opplyser Skatteetaten til Fritanke.no.

Tilgangen kan være med på å forklare hvordan kirken har kunnet øke medlemstallene sine eksplosivt de siste årene. Siden 2010 har tallet på registrerte medlemmer økt fra 66.000 til rundt120.000. Flere har stått fram og sagt de er blitt innmeldt uten selv å være klar over det, Kirken kan ha mottatt hele 50 millioner kroner for mye i statsstøtte.

Må ha fødselsnummer, og det står ikke i telefonkatalogen

Dagbladet skriver at en tidligere ansatt i Oslo katolske bispedømme (se rettelse nederst), i en epost til Fylkesmannen, tidligere har forklart at « i overkant av 67.000 personer er blitt lagt inn i registeret vårt av fem personer som vi vet alle i større eller mindre grad har benyttet telefonkatalogen som en av kildene».

Fra og med 2005 ble tilskudd til tros- og livssynssamfunn kun utbetalt for medlemmer med gyldig fødselsnummer, og det finner man ikke i en telefonkatalog. Dersom kirken har brukt tilgangen til Folkeregisteret til å hente ut slike personopplysninger, er det et brudd på loven, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Når noen skal melde seg inn i et trossamfunn, skal de selv oppgi sitt eget fødselsnummer. Det er ikke slik at trossamfunnene skal kunne hente dette fra andre steder, sier Merethe Helstad, avdelingsdirektør i juridisk avdeling hos Fylkesmannen.

Hun avviser at det fins noen andre lovlige måter å foreta en slik registrering på.

– Dette står helt tydelig forklart i loven om trossamfunn, svarer hun.

-Hva tenker du om at Oslo Katolske bispedømme har hatt tilgang til Folkeregisteret?

– Vi jobber med en sak om den katolske kirkens registrering av medlemmer, og de er pålagt å slette alle som ikke selv har meldt seg inn. Man kan heller ikke basere innmeldinger på opplysninger hentet fra Folkeregisteret, understreker Helstad.

Alle trossamfunn er pålagt å opplyse Fylkesmannen om metodene de bruker til å innhente opplysninger om medlemmene.

– Når trossamfunn søker om statsstøtte, må de også beskrive rutinene sine for innmelding av medlemmer. Oslo katolske bispedømme har ikke oppgitt at de benytter en online tilgang til Folkeregisteret for å registrere medlemmer. Dersom det stemmer at de har gjort dette, har de ikke fulgt sine egne forskrifter som de har rapportert inn til oss, sier Helstad.

Ikke eneste trossamfunn med tilgang til Folkeregisteret

Skatteetaten opplyser at Oslo katolske bispedømme mot betaling har hatt tilgang til Folkeregisteret siden 2004, gjennom en dataleverandør Skatteetaten samarbeider med.

Kirken har hatt mulighet til å hente ut informasjon som ikke er taushetsbelagt. Det vil si navn, fødselsnummer og adresse, samt om personen er bosatt i Norge, er utvandret eller død, får vi vite.

Informasjon fra før 2006

Agnieszka Bryn er en av dem som ble innmeldt i Den katolske kirke uten å ha vært klar over det.

– Jeg ble veldig opprørt da jeg oppdaget at de i flere år hadde hatt meg registrert som medlem De hadde tilgang på mye personlig informasjon om meg som fødselsnummer, familieforhold og barn. Da jeg tok kontakt med dem kunne de ikke redegjøre for hvordan de hadde fått tak iinformasjonen. De fortalte kun at de hadde hatt den lenge, også før de fikk sitt nye medlemsregister i 2006, forteller Bryn, som er kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund.

– Hva tenker du om at kirken fikk online tilgang til Folkeregisteret allerede i 2004, og kan ha brukt dette til å hente ut opplysninger om deg?

– Jeg legger til grunn at en slik tilgang er til for å ivareta korrekte opplysninger om medlemmer de allerede har, og som har meldt seg inn på eget initiativ. For oss i Human-Etisk Forbund er aktivt medlemskap en viktig sak. Det betyr at medlemmer selv skal melde seg inn, og vi har en kontingentordning. Vi har valgt å ikke ha tilgang til Folkeregisteret. Dersom vi må korrigere opplysninger tar vi kontakt direkte med våre medlemmer, svarer hun.

Oslo katolske bispedømme har ikke ønsket å kommentere saken.

OPPDATERT tirsdag kveld, 24.2.15:

Merethe Helstad fra Fylkesmannen opplyser at de ikke har spurt Den katolske kirke hvorvidt tilgangen til Folkeregisteret har blitt brukt for å registrere nye medlemmer. Kirken har heller ikke fortalt at dette er praksis. At kirken har en slik tilgang, har det imidlertid vært åpenhet om.

RETTELSE

I første utgave av denne saken skrev i at det var Oslo katolske bispedømme selv som meldte til Fylkesmannen at «i overkant av 67.000 personer er blitt lagt inn i registeret vårt av fem personer som vi vet alle i større eller mindre grad har benyttet telefonkatalogen som en av kildene». Dette er feil. Det var den tidligere ansatte juristen i bispedømmet som meldte dette i et varslerbrev.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon