– Man kan ikke basere innmeldinger på opplysninger hentet fra Folkeregisteret, understreker Merete Helstad fra Fylkesmannen (t.h.).

Den katolske kirke:

Har kjøpt tilgang til Folkeregisteret

Hvis Den katolske kirke har hentet ut personnummer fra Folkeregisteret for å registrere medlemmer, er det lovbrudd, sier Fylkesmannen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.02.2015 kl 19:18

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det er Dagbladet har rullet opp medlemsjukset i Den katolske kirke. Les mer her.

Se bildet større

Det holder ikke å bruke telefonkatalogen for å melde noen inn i et trossamfunn. Man trenger også fødsels- og personnummer. Det får man i Folkeregisteret, og dette registeret har Den katolske kirke kjøpt tilgang til.

– Dersom kirken har brukt tilgangen til Folkeregisteret til å hente ut slike personopplysninger, er det et lovbrudd, sier Merethe Helstad hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus (bildet).

Se bildet større

Skatteetaten har gitt Den katolske kirke tilgang til Folkeregisteret. Her er biskop Bernt Ivar Eidsvig i Arendal vigslingen av St. Franciskus Xaverius kirke i 2010. FOTO: Jan-Erik Løken, Wikipedia

Oslo Katolske bispedømme har hatt tilgang til opplysninger i Folkeregisteret helt siden januar 2004, opplyser Skatteetaten til Fritanke.no.

Tilgangen kan være med på å forklare hvordan kirken har kunnet øke medlemstallene sine eksplosivt de siste årene. Siden 2010 har tallet på registrerte medlemmer økt fra 66.000 til rundt120.000. Flere har stått fram og sagt de er blitt innmeldt uten selv å være klar over det, Kirken kan ha mottatt hele 50 millioner kroner for mye i statsstøtte.

Må ha fødselsnummer, og det står ikke i telefonkatalogen

Dagbladet skriver at en tidligere ansatt i Oslo katolske bispedømme (se rettelse nederst), i en epost til Fylkesmannen, tidligere har forklart at « i overkant av 67.000 personer er blitt lagt inn i registeret vårt av fem personer som vi vet alle i større eller mindre grad har benyttet telefonkatalogen som en av kildene».

Fra og med 2005 ble tilskudd til tros- og livssynssamfunn kun utbetalt for medlemmer med gyldig fødselsnummer, og det finner man ikke i en telefonkatalog. Dersom kirken har brukt tilgangen til Folkeregisteret til å hente ut slike personopplysninger, er det et brudd på loven, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Når noen skal melde seg inn i et trossamfunn, skal de selv oppgi sitt eget fødselsnummer. Det er ikke slik at trossamfunnene skal kunne hente dette fra andre steder, sier Merethe Helstad, avdelingsdirektør i juridisk avdeling hos Fylkesmannen.

Hun avviser at det fins noen andre lovlige måter å foreta en slik registrering på.

– Dette står helt tydelig forklart i loven om trossamfunn, svarer hun.

-Hva tenker du om at Oslo Katolske bispedømme har hatt tilgang til Folkeregisteret?

– Vi jobber med en sak om den katolske kirkens registrering av medlemmer, og de er pålagt å slette alle som ikke selv har meldt seg inn. Man kan heller ikke basere innmeldinger på opplysninger hentet fra Folkeregisteret, understreker Helstad.

Alle trossamfunn er pålagt å opplyse Fylkesmannen om metodene de bruker til å innhente opplysninger om medlemmene.

– Når trossamfunn søker om statsstøtte, må de også beskrive rutinene sine for innmelding av medlemmer. Oslo katolske bispedømme har ikke oppgitt at de benytter en online tilgang til Folkeregisteret for å registrere medlemmer. Dersom det stemmer at de har gjort dette, har de ikke fulgt sine egne forskrifter som de har rapportert inn til oss, sier Helstad.

Ikke eneste trossamfunn med tilgang til Folkeregisteret

Skatteetaten opplyser at Oslo katolske bispedømme mot betaling har hatt tilgang til Folkeregisteret siden 2004, gjennom en dataleverandør Skatteetaten samarbeider med.

Kirken har hatt mulighet til å hente ut informasjon som ikke er taushetsbelagt. Det vil si navn, fødselsnummer og adresse, samt om personen er bosatt i Norge, er utvandret eller død, får vi vite.

Informasjon fra før 2006

Agnieszka Bryn er en av dem som ble innmeldt i Den katolske kirke uten å ha vært klar over det.

– Jeg ble veldig opprørt da jeg oppdaget at de i flere år hadde hatt meg registrert som medlem De hadde tilgang på mye personlig informasjon om meg som fødselsnummer, familieforhold og barn. Da jeg tok kontakt med dem kunne de ikke redegjøre for hvordan de hadde fått tak iinformasjonen. De fortalte kun at de hadde hatt den lenge, også før de fikk sitt nye medlemsregister i 2006, forteller Bryn, som er kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund.

– Hva tenker du om at kirken fikk online tilgang til Folkeregisteret allerede i 2004, og kan ha brukt dette til å hente ut opplysninger om deg?

– Jeg legger til grunn at en slik tilgang er til for å ivareta korrekte opplysninger om medlemmer de allerede har, og som har meldt seg inn på eget initiativ. For oss i Human-Etisk Forbund er aktivt medlemskap en viktig sak. Det betyr at medlemmer selv skal melde seg inn, og vi har en kontingentordning. Vi har valgt å ikke ha tilgang til Folkeregisteret. Dersom vi må korrigere opplysninger tar vi kontakt direkte med våre medlemmer, svarer hun.

Oslo katolske bispedømme har ikke ønsket å kommentere saken.

OPPDATERT tirsdag kveld, 24.2.15:

Merethe Helstad fra Fylkesmannen opplyser at de ikke har spurt Den katolske kirke hvorvidt tilgangen til Folkeregisteret har blitt brukt for å registrere nye medlemmer. Kirken har heller ikke fortalt at dette er praksis. At kirken har en slik tilgang, har det imidlertid vært åpenhet om.

RETTELSE

I første utgave av denne saken skrev i at det var Oslo katolske bispedømme selv som meldte til Fylkesmannen at «i overkant av 67.000 personer er blitt lagt inn i registeret vårt av fem personer som vi vet alle i større eller mindre grad har benyttet telefonkatalogen som en av kildene». Dette er feil. Det var den tidligere ansatte juristen i bispedømmet som meldte dette i et varslerbrev.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse