Det er hett rundt ørene på Den katolske kirke og biskop Bernt Eidsvig for tiden. Medlemsregistreringen de har drevet med siden 2011 tåler ikke dagens lys.

Lykke til gjennom skjærsilden, Eidsvig

Katolikkene har blitt ledet ut i fristelse. Heldigvis venter en ny himmel og en ny jord på den andre siden av purgatoriet, men for å komme dit må de innrømme alt og rydde opp.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.02.2015 kl 08:22

KOMMENTAR: Norge har en generøs støtteordning for tros- og livssynssamfunn. Det er ting å plukke på, men ordningen er definitivt mer økonomisk lukrativ enn tilsvarende støtteordninger i mange andre land. I 2014 fikk tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke 449 kroner pr. medlem fra staten, og omtrent det samme i gjennomsnitt fra landets kommuner.

Det blir tilsammen rundt 900 kroner pr. hode i året. Da sier det seg selv at det kan være fristende å bli kreativ med medlemsføringen.

«Kan de ha funnet navnet mitt i telefonkatalogen?» spurte Susana Escobar i november 2011, da Fritanke.no for første gang antydet at noe var muffens med den voldsomme medlemsveksten i Den katolske kirke.

Nå vet vi svaret. Ja, det har de gjort.

Alle som har et navn som høres «katolsk» ut, har vært i faresonen; Agnieszka Bryn, Veronica Arriaga, Nanna Maria Cortes, Irena Jakopanec, Sonia Muñoz Llort, Susana Escobar og Marija Cabuskina. Alle oppdaget de at de plutselig hadde blitt «katolikker» uten å vite om det selv.

«Er du døpt skal du være medlem»

Rettferdiggjøringen av denne kreative medlemsvervingen har etter alt å dømme vært at hvis du bor i Norge og er døpt katolsk ett eller annet sted i verden, så skal du være medlem i Den katolske kirke. Ettersom dette er en regel, trenger du ikke å spørres. Da skal du inn i registeret. «Dette er helt legitimt» svarte Vidar Eide, datamedarbeider i Den katolske kirke, da vi snakket med ham om dette i 2011, i forbindelse med artikkelen om Escobar. Han bekreftet at den katolske kirke er et verdensomspennende trossamfunn der medlemskapet gjelder i hele verden.

Det blir som om et medlem av en amerikansk eller britisk humanistorganisasjon, etter flytting til Norge, automatisk skulle bli ført opp som medlem i Human-Etisk Forbund uten å bli spurt. Det er ikke noe problem for den internasjonale humanistbevegelsen, eller hvem som helst, å definere et «verdensmedlemsskap» på denne måten. Det er umoralsk, det er et overgrep og det er ikke minst dønn ulovlig. Personopplysningslovens §20 er tydelig på at den som registrerer personopplysninger fra andre kilder enn den registrerte selv, er forpliktet til å informere den det gjelder.

Da Fritanke.no intervjuet økonom i Oslo katolske bispedømme, Pham Cong Thuan, om dette i mai 2014, forsikret han oss om at alle som blir meldt inn skal ha blitt spurt, og at kirken ikke har et prinsipp om å regne alle som er døpt katolsk som medlemmer. Det var jo egentlig beroligende, men det spørs om Thuan kom på andre tanker da han fikk se sine egne usannheter formulert ut som sitater.

For Thuan trakk hele intervjuet før publisering og ba om å bli intervjuet igjen. I oktober i fjor prøvde vi å stille ham en rekke konkrete ja/nei-spørsmål for å få klarhet i hva Den katolske kirke driver med, men fikk tilbakemelding fra Thuan om at han heller kunne skrive et innlegg «som belyste en del av problemstillingene vi tok opp» om en to-tre ukers tid. Les mer her.

Lite tillitvekkende innrømmelser

Unnamanøvrene til Thuan er godt forståelige når vi nå vet hva han har hatt å skjule. Dagbladet har rullet opp et systematisk medlemsjuks over flere år der katolikkene har skrevet inn folk som medlemmer bare på grunn av hva de heter. De fleste av dem har trolig ikke blitt spurt. Kirkeledelsen har blitt presset fra skanse til skanse etter hvert som myndighetene og mediene har begynt å gå dem etter i sømmene.

Kirkeledelsen informerte Fylkesmannen om ulovlighetene først etter at Dagbladet hadde begynt å skrive om saken, og lenge etter at ledelsen selv hadde blitt oppmerksom på lovstridighetene. Det siste er at biskop Bernt Eidsvig nå innrømmer at fem medarbeidere i perioden 2011-2014 har ført opp i overkant av 67.000 personer med telefonkatalogen og andre offentlige registre som noen av kildene. Dette er svært alvorlig. Og det handler ikke bare om noen utro tjenere. Dette har Eidsvig visst om. Problemet går helt til topps.

Måten saken har blitt avslørt på er ikke tillitvekkende. Biskop Bernt Eidsvig har konsekvent bagatellisert alvorligheten i det de har gjort, og skapt inntrykk av at medlemsjukset er mindre omfattende enn det har vist seg å være. Beskyldninger og kritikk har blitt møtt med avvisninger og hoderisting, helt til noen har greid å dokumentere beskyldningene. Først da har innrømmelsene kommet.

En epost Dagbladet har fått tilgang til, som en medarbeider i Oslo katolske bispedømme har skrevet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er spesielt avslørende. Vedkommende skriver blant annet at ledelsen har bagatellisert, tåkelagt og gjort seg skyldig i «uhederlig omgang med fakta og klossete forsøk på økonomisk skadebegrensning». Det rapporteres om stor uro internt over ledelsens framferd. Også oppryddingsaksjonen kirken nå har satt i gang blir av den ansatte kritisert for å være en «dekkoperasjon».

Av en annen karakter enn rotet i statskirken

Spesielt ordene «klossete forsøk på økonomisk skadebegrensning» gir grunn til å heve øyenbrynene. For det er definitivt mye penger involvert her. Hvis vi legger til grunn at Den katolske kirke, uten medlemsjukset, hadde fulgt den samme vekstraten de hadde fram til 2009, da medlemstallet begynte å skyte i været, og så plusser på litt for økt innvandring fra Polen, kan vi anslå at Den katolske kirke ville ha hatt rundt 90.000 medlemmer i 2014. Isteden fikk de støtte for i overkant av 120.000. Hvis det viser seg at de ekstra 30.000 medlemmene skyldes den nå avslørte «kreative medlemsføringen», tjente katolikkene 27 millioner kroner på dette bare i 2014.

Dette pengemotivet gjør at medlemsjukset i Den katolske kirken er av en annen karakter enn medlemsrotet i Den norske kirke. Statskirken har, som eneste tros- og livssynssamfunn i Norge, ingen direkte økonomiske insentiver til å blåse opp medlemstallet sitt. Rotet skyldes gamle tradisjoner, inngrodde holdninger og antikverte rutiner. Og ikke minst anakronistiske lovbestemmelser. Det er ille nok, og jeg ønsker på ingen måte å bagatellisere det. Men når man har direkte økonomisk gevinst av å jukse med medlemmer, og ikke som statskirken kan unnskylde seg med tekniske/organisatoriske/lovmessige hindringer, er vi over i en annen divisjon. Da er det lettere å mistenke et overlegg i saken.

Gjennom purgatoriet

Vi får anta Den katolske kirke har ambisjoner om å framstå som mer respektabel i offentligheten enn Tjen Folket, den kommunistiske sekten som stod bak medlemsjukset i SOS Rasisme – en annen medlemsjuksesak avslørt av Dagbladet.

For å få til det må de rydde grundig opp. De må dokumentere aktiv innmelding for alle medlemmer de krever støtte for. Alle som ikke aktivt og skriftlig bekrefter at de ønsker å stå som medlem, må strykes fra registeret. Her kan det ikke aksepteres noe stilltiende samtykke. De man ikke får tak i, eller som ikke svarer, må ut. I tillegg må all offentlig støtte som har blitt urettmessig utbetalt, betales tilbake.

Det blir tøft for Den katolske kirke - et purgatorium. Men hvis de kommer seg gjennom renselsen finnes det et nytt og bedre liv på den andre siden. Forhåpentligvis er det i dette tilfellet heller ingen som er villig til å ta imot penger for å forkorte pinslene. Dette er noe de må gjennom. Og det er viktig. Skal vi ha tillit til offentlige tilskuddsordninger, må vi også ha tillit til at store og tradisjonsrike trossamfunn som Den katolske kirke greier å holde seg på riktig side av loven.

sine nettsider omtaler Den katolske kirke purgatoriet – skjærsilden – på følgende måte:

«Gud selv fjerner med sitt gjennomborende kjærlighetsblikk løgnens slagg. (…) Dette smerter, renser, befrir. (…) Purgatoriet er ingen straff fra Guds side, men en kjærlighetsgjerning.»

Vi får håpe møtet med Fylkesmannen i Oslo og Akershus får en tilsvarende effekt, og at Den katolske kirke kommer seg velberget og befridd ut av det rotet de selv har stelt istand.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon