Nok et år med bratt vekst i utgiftene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Utbetalingene til tro og livssyn går i taket, igjen

23 millioner mer utbetalt i 2014 enn året før. Pilene peker bratt oppover. Og jo mer lenger staten viderefører dagens støtteordning, jo dyrere blir det.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2015 kl 19:03

Siden 2007 har statens utgifter til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken nær doblet seg, fra 98 millioner i 2007 til 195 millioner i 2014, for tros- og livssynssamfunn i Oslo og Akershus. Det viser tall som nylig ble lagt ut av fylkesmannen.

Oslo og Akershus er spesielle, fordi mange tros- og livssynssamfunn har sine hovedkontor her, og får utbetalt statsstøtte for alle sine medlemmer her. Dette gjelder for eksempel store tros- og livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund og Den katolske kirke.

De siste årene har pilene pekt bratt oppover, og i 2014 ble det nok en gang satt rekord. Tallene ble lagt fram tidligere i januar.

Ikke bare øker antall medlemmer utenfor Den norske kirke. Det ble nesten 30.000 flere medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken bare i 2014. Summen tros- og livssynssamfunnene får pr. hode øker også kraftig. Summen er mer enn fordoblet siden 2000, fra 219 kroner i 2000 til 449 kroner i 2014.

Tallene er ikke inflasjonsjustert, men selv når vi gjør dette, ser vi en sterk økning. Hvis utbetalingene i 2014 skulle ha tilsvart det som ble utbetalt pr. medlem i 2000, skulle det ha blitt utbetalt 284 kroner pr. medlem. Isteden fikk tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke utbetalt 449 kroner pr. hode.

Kirkekutt eneste løsning

Staten har ikke annet valg enn å utbetale pengene. Loven sier at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal ha om lag like mye pr. medlem som statskirken. Bevilgningene til Den norske kirke er ikke styrt av antall medlemmer, men av politiske vedtak.

Situasjonen nå er at statskirken får stadig færre medlemmer. Samtidig fortsetter politikerne å bevilge like mye eller mer penger til statskirkens som før. Da øker summen pr. hode. I tillegg kommer effekten av at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken får stadig flere medlemmer.

Dette fører automatisk til økte utgifter for det offentlige. Den eneste realistiske måten for å få gjort noe med utgiftsveksten på innenfor dagens lovverk, er å redusere bevilgningene til statskirken.

HEF vil ha endring

Til tross for at Human-Etisk Forbund er en av organisasjonene som tjener økonomisk på at situasjonen er som den er, mener forbundet at dagens modell ikke er holdbar i lengden. Før eller senere må bevilgningene til Den norske kirke likestilles med bevilgningene til alle de andre. Og da er det ingen vei utenom at også bevilgningene til Den norske kirke må styres av hvor mange som er medlemmer der.

– Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende. For det andre sier dette noe om viktige demografiske endringer i samfunnet. Vi utvikler oss i retning av et mer sammensatt og mangfoldig samfunn, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Fritanke.no i 2013.

Stålsett-utvalget antydet at det kunne være grunn til å vurdere å gjøre kirkebevilgningene avhengig av antall medlemmer, men foreslo det ikke.

– Utvalget mener det vil være rimelig å vurdere et slikt forslag nærmere, særlig hvis antallet medlemmer blir betydelig redusert over tid, heter det i utvalgsrapporten på side 409.

Drammen prøvde, men ble stoppet

Drammen er i en særstilling som en kommune med spesielt mange medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, og en tilsvarende lav andel medlemmer i statskirken.

Høsten 2013, i forslaget til kommunebudsjett for 2014, foreslo rådmannen i Drammen å gjøre bevilgningene til kirken avhengig av antall kirkemedlemmer.

Men politikerne sa nei. Dette fører til en sterk utgiftsvekst til tro og livssyn som rammer kulturbudsjettet i kommunen. Drammen bevilger en fast andel av totalbudsjettet til kultur (rammebevilgning). Pengene til Den norske kirke, samt tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken, må tas fra dette budsjettet.

Året etter, høsten 2014, kom ikke noe tilsvarende forslag i Drammen. Da foreslo rådmannen heller å finansiere de økte utgiftene ved å kreve høyere leiepris fra Drammen scener AS, som drifter kulturhusene Drammens Teater, Union Scene og Harmonien.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon