Nok et år med bratt vekst i utgiftene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Utbetalingene til tro og livssyn går i taket, igjen

23 millioner mer utbetalt i 2014 enn året før. Pilene peker bratt oppover. Og jo mer lenger staten viderefører dagens støtteordning, jo dyrere blir det.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.02.2015 kl 19:03

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Samtidig som det totale antallet medlemmer er mer enn fordoblet i perioden 1996 - 2014, har også bevilgningene pr. medlem nesten tredoblet seg. Inflasjonsjusterer vi tildelingene, har summen pr. hode nær doblet seg.

Siden 2007 har statens utgifter til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken nær doblet seg, fra 98 millioner i 2007 til 195 millioner i 2014, for tros- og livssynssamfunn i Oslo og Akershus. Det viser tall som nylig ble lagt ut av fylkesmannen.

Oslo og Akershus er spesielle, fordi mange tros- og livssynssamfunn har sine hovedkontor her, og får utbetalt statsstøtte for alle sine medlemmer her. Dette gjelder for eksempel store tros- og livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund og Den katolske kirke.

De siste årene har pilene pekt bratt oppover, og i 2014 ble det nok en gang satt rekord. Tallene ble lagt fram tidligere i januar.

Ikke bare øker antall medlemmer utenfor Den norske kirke. Det ble nesten 30.000 flere medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken bare i 2014. Summen tros- og livssynssamfunnene får pr. hode øker også kraftig. Summen er mer enn fordoblet siden 2000, fra 219 kroner i 2000 til 449 kroner i 2014.

Tallene er ikke inflasjonsjustert, men selv når vi gjør dette, ser vi en sterk økning. Hvis utbetalingene i 2014 skulle ha tilsvart det som ble utbetalt pr. medlem i 2000, skulle det ha blitt utbetalt 284 kroner pr. medlem. Isteden fikk tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke utbetalt 449 kroner pr. hode.

Kirkekutt eneste løsning

Staten har ikke annet valg enn å utbetale pengene. Loven sier at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal ha om lag like mye pr. medlem som statskirken. Bevilgningene til Den norske kirke er ikke styrt av antall medlemmer, men av politiske vedtak.

Situasjonen nå er at statskirken får stadig færre medlemmer. Samtidig fortsetter politikerne å bevilge like mye eller mer penger til statskirkens som før. Da øker summen pr. hode. I tillegg kommer effekten av at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken får stadig flere medlemmer.

Dette fører automatisk til økte utgifter for det offentlige. Den eneste realistiske måten for å få gjort noe med utgiftsveksten på innenfor dagens lovverk, er å redusere bevilgningene til statskirken.

HEF vil ha endring

Til tross for at Human-Etisk Forbund er en av organisasjonene som tjener økonomisk på at situasjonen er som den er, mener forbundet at dagens modell ikke er holdbar i lengden. Før eller senere må bevilgningene til Den norske kirke likestilles med bevilgningene til alle de andre. Og da er det ingen vei utenom at også bevilgningene til Den norske kirke må styres av hvor mange som er medlemmer der.

– Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende. For det andre sier dette noe om viktige demografiske endringer i samfunnet. Vi utvikler oss i retning av et mer sammensatt og mangfoldig samfunn, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Fritanke.no i 2013.

Stålsett-utvalget antydet at det kunne være grunn til å vurdere å gjøre kirkebevilgningene avhengig av antall medlemmer, men foreslo det ikke.

– Utvalget mener det vil være rimelig å vurdere et slikt forslag nærmere, særlig hvis antallet medlemmer blir betydelig redusert over tid, heter det i utvalgsrapporten på side 409.

Drammen prøvde, men ble stoppet

Drammen er i en særstilling som en kommune med spesielt mange medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, og en tilsvarende lav andel medlemmer i statskirken.

Høsten 2013, i forslaget til kommunebudsjett for 2014, foreslo rådmannen i Drammen å gjøre bevilgningene til kirken avhengig av antall kirkemedlemmer.

Men politikerne sa nei. Dette fører til en sterk utgiftsvekst til tro og livssyn som rammer kulturbudsjettet i kommunen. Drammen bevilger en fast andel av totalbudsjettet til kultur (rammebevilgning). Pengene til Den norske kirke, samt tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken, må tas fra dette budsjettet.

Året etter, høsten 2014, kom ikke noe tilsvarende forslag i Drammen. Da foreslo rådmannen heller å finansiere de økte utgiftene ved å kreve høyere leiepris fra Drammen scener AS, som drifter kulturhusene Drammens Teater, Union Scene og Harmonien.

Siste nytt i Nyheter

Lords of Chaos har premiere i USA i dag

Hollywood-filmen er basert på en bok av Didrik Søderlind og Michael Moynihan. Den har foreløpig ikke fått norsk kinopremiere.

Mann arrestert i Pakistan for trusler mot Gulalai Ismail

Gulalai Ismail er kvinnelig sekulær aktivist i Pakistan – et land der folk som bryter med tradisjon og religion risikerer å bli drept. I det siste har truslene mot henne økt.

Stor forskjell på uttalelsene til Islamsk Råd og Muslimsk dialognettverk

Utbryterne i Muslimsk dialognettverk er mer helhetlige og prinsipielle. I tillegg er de veldig enig med Human-Etisk Forbund.

 
Utbryterne fra Islamsk Råd vil inn i STL

Islamsk Råd Norge er ute av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) etter samarbeidsproblemer. Nå vil utbryterne Muslimsk dialognettverk Norge melde seg inn.

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

ANNONSE
Annonse