«Sannheten på bordet», heter boka til Niels Chr. Geelmuyden. Men hvordan finner vi ut hva som er sant? Human-Etisk Forbund setter vitenskapen i sentrum. Gjør onsdagens foredragsholder det? Les mer om møtet som skal være i Oslo 19. november.

Derfor er Geelmuyden-møtet problematisk for HEF

Niels Chr. Geelmuyden har ikke vitenskapen på sin side. Likevel har Oslo fylkeslag invitert ham til å servere «sannheten om maten vi spiser». Er det rart det blir bråk i en organisasjon der vitenskapen står sentralt?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2014 kl 08:05

KOMMENTAR: Det er mye lettere å lese bøker eller artikler av folk man er enig med, ikke sant? Man får en bekreftelse på at man har tenkt riktig – at man har skjønt noe. Selvbildet styrkes. Hjernen fyrer av endorfiner og dopamin. Det kjennes godt. Man blir litt avhengig.

Vi har alle denne trangen til å forstå noe, til å greie å overbevise andre, og kanskje til å føle oss litt bedre enn dem. Alt dette driver oss i retning av å holde fast på det vi har bestemt oss for – ikke gi slipp på det.

Det er mye positivt i disse kreftene. De driver oss til å finne ut nye ting. De får oss til å engasjere oss i politikk og debatter. De driver diskusjonene over søndagsmiddagen og i kommentarfeltene på internett. Det er her engasjementet kommer fra. Det er en bra ting.

Baksiden av medaljen

Men medaljen har en bakside. Det sterke ønsket om å ha rett, kan få oss til å begynne med konklusjonen, gjøre et stort nummer ut av alt som støtter den og se bort fra alt annet.

Derfor trenger vi en grunnholdning som hele tiden tvinger oss til å være kritiske til oss selv og det vi står for – som gjør at vi systematisk utfordrer våre grunnantagelser, våre dogmer, og der det å innrømme feil ikke anses som et nederlag, men som en seier.

Vissheten om hvor viktig det er å tenke kritisk rundt egne oppfatninger er dessverre ikke like utbredt som tendensen til å låse seg fast i dogmer. Det krever litt mer anstrengelse. Og hvis vi tvinges til å endre kurs, gjør det faktisk litt vondt. Spesielt hvis vi har investert tungt i påstandene. Da er det fristende heller å hoppe i skyttergrava og forsvare seg med andre ting enn saklige argumenter. Personangrep, anekdoter, kirsebærplukking, konspirasjonsanklager og latterliggjøring. Verktøykassa er innholdsrik.

Basert på etterprøvbar kunnskap

Human-Etisk Forbund er et humanistisk livssynssamfunn som er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Humanismen har ikke en fastlåst virkelighetsforståelse, men anser at pålitelig, etterprøvbar kunnskap om verden blir til gjennom en pågående prosess av observasjon, evaluering og revisjon.

Lar vi rasjonalitet, vitenskap og kritisk tenkning styre engasjementet vårt på det empiriske området, sikrer vi oss mot å brenne av kruttet vårt på tullball. Skal vi greie å identifisere virkelige farer og trusler, må vi la engasjementet vårt styres av rasjonalitet og vitenskapelig konsensus. Hvis ikke risikerer vi å lage en masse oppstyr rundt ting som egentlig ikke er et problem. Og da kan jo det virkelige problemet gå under radaren.

Vitenskapen er ikke perfekt eller feilfri, men det er den beste metoden vi har for å komme til kunnskap om den empiriske virkeligheten. Den har lært oss alt vi i dag vet om verden og universet, og det er sannelig ikke dårlig. Selv om det fortsatt er mye vi ikke vet og forstår, er det god grunn til å tro at ny kunnskap også i fremtiden vil bli avdekket ved hjelp av vitenskapelige metoder.

Sannheten om maten vi spiser?

Hvorfor skriver jeg så mye om dette? Jo, fordi det er relevant for å forstå oppstusset som har oppstått rundt et møte i regi av Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund onsdag kveld. Fylkeslagets temamøtekomité har invitert Niels Chr. Geelmuyden til å holde foredrag med tittelen «Så hva skal vi spise? Sannheten om maten vi spiser og hva vi kan gjøre med det».

Et fylkeslag av Human-Etisk Forbund, en livssynsorganisasjon der vitenskap sees som avgjørende for virkelighetserkjennelsen, har altså invitert en person for å presentere sannheten om noe. Da er det ikke urimelig å forvente at påstandene er forankret i vitenskap. I det minste bør ikke påstandene være faglig diskreditert av stort sett alle fagfolk som har orket å befatte seg med dem. Det siste er dessverre tilfellet når det gjelder Geelmuyden.

Plukket fra hverandre

Av de som har orket å engasjere seg, finner vi seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk på Ås. Han går hardt ut og skriver at Geelmuyden «ikke forstår det han skriver om». Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, karakteriserer Geelmuyden utspill som feilslutninger. Forskningsleder for fiskehelse ved Havforskningsinstituttet og professor II ved Universitetet i Bergen, Øivind Bergh, mener Geelmuyden, i sin kritikk av norsk fiskeoppdrett, gjør seg skyldig i faktafeil, fusk og kverulering.

Mest grundig til verks går blogger og forfatter Gunnar R. Tjomlid. Han tar systematisk for seg ti påstander om mat fra Geelmuyden, og plukker dem fra hverandre en etter en, med henvisninger til forskning og vitenskapelige kilder hele veien. I går publiserte Tjomlid en ny bloggpost der han imøtegår en av Geelmuydens siste påstander nemlig at «halvparten av alle barn i USA snart kan ha autisme på grunn av sprøytemidler i jordbruket».

Ingen fagpersoner har forsvart Geelmuyden. Hadde det vært en reell vitenskapelig uenighet rundt spørsmålet, hadde fagfolk som er uenige med Grønlund, Gjein og Bergh ikke vært sene med å kaste seg over tastaturet. Det har ikke skjedd.

Avslørende svar

Geelmuydens svar på kritikken er avslørende. Den har definitivt ikke vært preget av den standarden man forventer av noen som diskuterer på vitenskapelige premisser. Hvis det var Geelmuyden som hadde forskningen på sin side, kunne han jo bare ha skrevet saklig, begrunnet og henvist til den brede forskningen han baserer seg på. Ikke noe problem. Det har han ikke gjort. Svarene er fragmenterte, unnvikende og nedlatende.

Matttilsynet er ifølge Geelmuyden «opptatt av å betjene mektige næringsinteresser», og Tjomlids bruk av Mattilsynet og seniorforsker Arne Grønlund som kilder mener han det er grunn til å «finne en viss muntrasjon i». Svarene er preget av gjentakelser av tilbakeviste påstander, manglende imøtegåelse av avslørende kritikk, mistroisk konspirasjonstenkning og forsøk på latterliggjøring. Alt dette klassiske reaksjonsmønster når pseudovitenskap møter kritikk.

For oss som har fulgt tankegangen og ideologien i alternativmiljøet en stund, spretter alle de røde flaggene opp når det gjelder Geelmuyden. Han tviholder på ideene sine og nekter å nyansere seg uansett hva de andre sier. Han har vitenskapelig konsensus mot seg, men bortforklarer dette ved at folk er i lomma på den ene eller andre eller er upålitelige av andre årsaker. At han tidligere har spredt feilinformasjon og mistillit rundt vaksiner styrker ikke troverdigheten. Alt dette er klassiske trekk ved en dogmatikk som Human-Etisk Forbund av livssynsmessige årsaker har motarbeidet i alle år, av årsaker som skisseres i innledningen.

HEF kan ikke fremme pseudovitenskap

Jeg tror ikke Oslo fylkeslag egentlig har ment å fremme pseudovitenskap i Human-Etisk Forbunds navn. Men det er i praksis det laget gjør ved å invitere Geelmuyden til å presentere «sannheten om maten vi spiser». At de, som en følge av kritikken de har fått, oppfordrer folk til å stille kritiske spørsmål i etterkant av foredraget, holder ikke. Møteregien legger til grunn at foredragsholderen er den fremste autoriteten på temaet. Publikum er henvist til å stille spørsmål. Kommer du med lange appeller og meningsytringer på et slikt møte, er du en møteplager. Det inviteres ikke til jevnbyrdighet. Møtearrangørene kunne ha endret det hele til et debattmøte med flere deltagere da de fikk kritikk. Det kunne ha blitt både interessant og lærerikt. Men det ønsket de ikke.

Da bør de ikke bli overrasket over at mange reagerer. Møtet utfordrer selve kjernen i det Human-Etisk Forbunds står for. Forbundet lanserte tross alt en hel kampanje mot tankegangen Geelmuyden representerer i 2011. At fylkeslaget har fått noen av de mest ytterliggående representantene fra alternativ-Norge som heiagjeng (se kommentarfeltet), bør være en påminnelse om hvilket farvann de har tråkket uti.

Naiv holdning

Uttalelsene fra fylkesleder i Oslo, Atle Sivertsen, tyder på en litt naiv «la alle slippe til»-holdning. Problemet med denne holdningen er at man fort ender opp i en relativisme der alle må få slippe til på lik linje. Det høres jo i utgangspunktet åpent, snilt og liberalt ut. Men når man har et livssyn som vektlegger vitenskap og rasjonalitet, blir det feil å la alle påstander slippe til på lik linje. Denne holdningen ender ofte opp i det som kalles falsk balanse.

Journalister og redaktører i mediene er i ferd med å bli mer bevisst på dette problemet. Hvis det er vitenskapelig konsensus rundt et spørsmål, kan man ikke gjøre et stort nummer ut av marginaliserte dissidenter som mener noe annet enn det store flertallet. Da skapes en konflikt som reelt sett ikke er der. Samlet sett kan dette føre til at mediene ikke lenger formidler et korrekt helhetsinntrykk, slik Vær Varsom-plakatens § 3.2 krever av dem. Det er ikke urimelig å forvente at Human-Etisk Forbund slutter seg de samme prinsippene.

Jeg hører til blant de som mener det er feil av Oslo fylkeslag å arrangere dette møtet. Det handler ikke om påstandene Geelmuyden kommer med. Det handler ikke om at økologisk mat og protest mot genmodifisering og industrialisert matproduksjon ikke kan ha noe for seg. Det handler om at vitenskapen må ligge til grunn også på disse områdene. Ikke minst når Human-Etisk Forbund står som arrangør.

Even Gran ledet i 2011 Human-Etisk Forbunds aksjon Ingen liker å bli lurt.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon