Anita Frans og Siv Sinober er Hedningsamfunnets nye lederduo. De ønsker å bringe hedningbegrepet til heder og verdighet, også i muslimske miljøer. Foto: Hedningesamfunnet

Hedningsamfunnet 40 år:

Ny nestleder kan ikke bruke eget navn

Hedningsamfunnet markerte 40-års dagen med å erklære kampen mot kirken for vunnet. Nå står politisk islam for tur.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2014 kl 10:01

Hedningsamfunnet feiret sist helg 40 års jubileum. Lørdag avholdt de også årsmøte, med valg av nytt styre. Siv Sinober og Anita Frans ble valgt inn som ny leder og nestleder.

Dette er første gang det har vært to kvinner i toppledelsen, samtidig er det første gang det er to medlemmer i styret med minoritetsbakgrunn. Ingen av dem vil stå frem med sine egentlige navn.

– Det er veldig gledelig at vi nå får inn nytt blod i styret. Men det er helt forferdelig at de må bruke andre navn. Det forteller at islam er farlig også i Norge. Det betyr at det er mange her som har det ugreit, sier påtroppende leder Siv Sinober i Hedningsamfunnet.

Vunnet over kirken

Organisasjonen erklærte under helgens feiring at kampen mot kirkens diskriminering av kvinner og homofiles rettighet var vunnet.

– Seieren er det man kan kalle prinsipielt vunnet. De prøver seg stadig med ting som KRLE-faget og reservasjonsretten. Men i det store og hele har det jo egentlig snudd, og det er vel egentlig ingen som tar kristendommen helt alvorlig i Norge lenger.

– Kirken har ikke noen egentlig makt lenger. Det er ikke slik at noen må flykte fra landet av religiøse årsaker. Men det skjer mange andre steder i verden.

Kjempe mot politisk islam

Den nye motstanderen til Hedningsamfunnet er politisk islam. Dette var ikke omdiskutert på hverken årsmøte eller den påfølgende festen. Det som derimot ble diskutert var hvordan samfunnet skal gå inn og videreføre kampen for kvinner, barn og homofiles rettigheter. Deriblant også altså noen av deres egne styremedlemmer.

– Det største problemet er for dem er at de har en hudfarge som gjør at de blir antatt å være muslimer. Jeg har aldri mottatt noen trusler fordi jeg er ateist og ikke muslim, men jeg har hvit hudfarge.

– Vi ønsker å bringe hedningbegrepet til heder og verdighet. Kafir brukes i muslimske miljøer veldig nedsettende, og folk blir uglesett. Jeg tror personlig også at kvinners rettigheter må stå høyt på agendaen. Mange steder kan ikke kvinner vise kropp, ansikt og identitet. Det er provoserende om de viser dette. Mens menn tilsynelatende kan ha identitet

Tydeligere religionskritikk

I løpet av den siste tiden har det kommet til stadig flere medlemmer med annen bakgrunn enn den etnisk norske. Sinober fremholder at dette blir en berikelse, og at de ikke har måtte endre noe i hvordan de har angrepet sine saker. Hun ser derfor frem til å gjenbruke erfaringene fra tidligere i møte med nye utfordringer.

– Vi er egentlig en grasrotorganisasjon, selv om vi ikke har så mange medlemmer. Vi har en store-bror i Human-Etisk Forbund. Jeg ser at vi kanskje fyller det tomrommet som gjelder religionskritikk, vi kan starte der forbundet slutter. Men vi samarbeider gjerne.

Fra spøk til satirisk alvor

Hedningsamfunnet ble startet som en spøk av tre gymnasiaster fra Bærum. Stuntet ble så vellykket at organisasjonen måtte stiftes på ordentlig. I anledning 25 års jubileet sa første forkvann (datidig kjønnspolitisk korrekt leder-betegnelse) Dagfinn Eckhoff til Fri Tanke:

– På begynnelsen av 70-tallet opplevde vi en karismatisk vekkelsesbevegelse rettet mot ungdom, en kombinasjon av fancy amerikansk markedsføring og bånn reaksjonært budskap. Hedningesamfunnet var først og fremst en protest mote denne bevegelsen som hadde fått innpass i statskirka.

– Vi startet som en kulturell gruppe med satiriske viser som «Ufrelst blues», gateteater og diskusjoner.

Ingen blasefmitiltale

Eckhoff ble etter hvert landets nest mest kjente hedning. Han visste å bruke virkemidler som tiltrakk seg mediene oppmerksomhet og organisasjonen var også tidlig ute med å bruke visuelle virkemidler. Det endte i flere rettsaker, og enkelte medlemmer ble idømt bøter for ordensforstyrrelse. Noen blasfemitale har det ennå ikke blitt.

Aksjonene har også blitt langt færre. Allerede for 15 år siden var det langt mellom standene på Egertorget. Samtidig sank medlemsmassen utover hele 90-tallet. I dag teller organisasjonen 648 medlemmer.

– Hedningsamfunnet bidro til å gjøre det mindre farlig å spøke med helligdommene. Jeg tror nok vi har fått folk til å tenke over ting som ellers ikke var blitt satt på dagsorden, sa Eckhoff i 1999.

Ikke noe generelt samarbeide

Styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund opplever at det de senere årene har vært en større distanse mellom forbundet og Hedningsamfunnet enn hva som var tilfellet på 70-tallet. Han tilskriver dette hovedsakelig til størrelsesforskjellen.

- Jeg er enig i at de har en større anledning til å være tydelige i sin religionskritikk. Vi favner bredere og må ta mer hensyn til medlemsmassen. Veldig mange av våre lokallag har flere medlemmer enn Hedningsamfunnet. Vi samarbeider gjerne fra sak til sak, men jeg ser ikke for meg at det skal bli noe generelt samarbeid fremover.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon