Når staten varsler at den vil endre religionsfaget for å systematisk favorisere en religion er det klart at det kan tolkes som et klart tilbakeskritt, mener generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Ett år siden KRLE-forliket

– Det er på tide med en avklaring

Det er ett år siden regjeringspartiene og KrF hestehandlet om RLE-faget, men hva som skjer med religionsfaget i skolen er ennå uvisst. – Det er på tide med en avklaring, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.09.2014 kl 08:01

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Det er i dag ett år siden avtalen mellom regjeringspartiene og KrF om et nytt religionsfag i skolen ble lansert. Human-Etisk Forbund ber nå Regjeringen om å avklare veien videre for RLE- faget i skolen.

– Det har vært usikkerhet rundt dette faget lenge. Først sto Regjeringen hardt på å innføre KRLE med 55 prosent kristendom, deretter har KrF gitt signaler om at det ikke er så farlig med faget allikevel. Så har vi ikke hørt noen ting. Det er på tide med en avklaring, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Forslag innen høsten 2015

Regjeringen har opprinnelig varslet at de skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til Stortinget senest høsten 2015. Kristin Mile mener det er unødvendig å bruke så lang tid hvis planen uansett er å droppe faget.

– Dersom det er slik at faget uansett ikke blir noe av er det ingen grunn til å holde skole-Norge på pinebenken. Regjeringen bør avklare om dette faget blir noe av i det hele tatt, sier Mile.

Se Human-Etisk Forbunds lille film mot KRLE-faget.

Framførte kritikken i FNs menneskerettighetsråd

Human-Etisk Forbund har lenge har vært sterk motstander av å innføre det omstridte KRLE-faget i skolen. Forrige uke tok organisasjonen kritikken opp under FN Menneskerettighetsråds høstsesjon i samarbeid med den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU.

– Når staten varsler at den vil endre religionsfaget for systematisk å favorisere én religion, er det klart at det kan tolkes som et tydelig tilbakeskritt. Det er helt naturlig for oss å ta opp dette også på internasjonale arenaer, sier Mile.

Mile peker videre på at det internasjonale samfunnet ofte har vært bedre enn norske myndigheter til å tenke prinsipielt rundt trosfrihet.

– Vi så det ikke minst i den forrige KRL-saken da Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte Norge for brudd på menneskerettighetene. Noen ganger kan det være lurt å løfte blikket og tørre å diskutere prinsipielt, avslutter Mile.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse