Prisvinner Asma Jahangir hadde ikke mulighet til å komme til Oslo for å motta prisen, så publikum måtte ta til takke med en litt hanglete Skype-linje fra Pakistan.

Vinner av Stefanusprisen 2014:

Mener religioner ikke trenger lovbeskyttelse

– Underbygg gjerne sekulære krefter i muslimske land, men ikke stikk hånden inn i en flamme dere ikke har kunnskap om, sa den pakistanske prisvinneren Asma Jahangir. FNs tidligere spesialrapportør måtte ta i mot prisen over Skype fra Pakistan

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

- Blasfemilover er på mange måter det motsatte av menneskerettigheter. De beskytter Gud, og ikke mennesker, sa Lisa Winther, rådgiver i misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen. FOTO: Arnfinn Pettersen

Se bildet større

Lena Larsen, religionshistoriker og islamsk konvertitt, mente det var en god strategi å oppmuntre reformistkrefter innad i religionen. Men det hadde prisvinneren mistet troen på, etter flere mislykkede reformasjonsforsøk i hjemlandet.

– Er man religiøs, leser man også religiøse tekster. Og der lærer man at likhet, for eksempel mellom kjønnene, ikke alltid har plass som en naturlig del av samfunnet. Som advokat må jeg alltid gi menneskerettighetene forrang over religiøse hensyn, svarte Jahangir. FOTO: Arnfinn Pettersen

Se bildet større

Petter Wille, spesialutsending for minoriteter i Utenriksdepartementet, ville vite hva Norge kan gjøre for å beskytte mennesker som fengsles for religionskrenkelser. FOTO: Arnfinn Pettersen

Se bildet større

- Min oppfatning er at pakistanere i utlandet er langt mer religiøse enn pakistanere i Pakistan. Gi kvinner frihet, la din kone gå ut og gi dine døtrene en god utdannelse!

Det var svaret tidligere generalsekretær i Islamsk råd og nåværende rådgiver i Antirasistisk Senter Shoaib Sultan (bildet) fikk da han spurte Jahangir hva norsk-pakistanere kan bidra med. FOTO: Arnfinn Pettersen

Faktaboks

Asma Jahangir - vinner av Stefanusprisen 2014

Asma Jahangir er født i Lahore i 1952. Hun har virket som advokat og menneskerettighetsobservatør i en årrekke, og i perioden 2004-2010 var hun FNs spesialrapportør for trosfrihet.

I november 2007 ble over 500 advokater, opposisjonspolitikere og menneskerettighetsaktivister arrestert i Pakistan, inkludert Asma Jahangir.

Hun ble benådet etter 90 dager, og har siden vært en ledende stemme for menneskerettigheter i Pakistan og i verdenssamfunnet for øvrig.

Hun er mottager av en rekke priser, og i går fikk hun den norske Stefanusprisen.

Det skulle handle om trosfrihet på Litteraturhuset i Oslo i går, så hvorfor ikke begynne med å sende en tanke til Salman Rushdie. Det er 25 år siden forfatteren av Satanistiske vers – boken alle har hørt om men ingen har lest – fikk utsendt en fatwa av det iranske presteskapet.

Siden den gang har blasfemilover og rettslige grep mot religionskrenkelser blitt hyppig debattert, ikke alltid i Rushdies favør. Flere europeiske regjeringer har fremsatt lovforslag som vil trekke flere hundre års hardt tilkjempede frihetsrettigheter tilbake; ikke minst i Rushdies hjemland, Storbritannia.

I januar 2006 forsøkte Labour-regjeringen under Tony Blair å gjøre det illegalt å kritisere religioner. Salman Rushdie var personlig involvert i å skrote lovforslaget, sammen med Rowan Atkinson – Mr. Bean. Atkinson ville nemlig gjerne vise et tv-program med en sketsj som viste et bilde av fredagsbønnen i Teheran, og hvor Atkinson hadde lagt på følgende voice-over: «… og de leter stadig etter ayatollaens kontaktlinser.»

Debatten endte med det heldige utfallet at Atkinson kunne vise sketsjen uten rettslige følger. Men utenfor Storbritannias grenser er det stadig flere mennesker som dømmes til fengsel for å fornærme andres religiøse følelser. Hvert fjerde land i verden har blasfemilover – noen sovende, som i Norge, og noen aktive, som i Pakistan.

– Blasfemilover er på mange måter det motsatte av menneskerettigheter. De beskytter Gud, og ikke mennesker, sier Lisa Winther, rådgiver i misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen.

Sammen med en håndfull kolleger har hun møtt opp på Litteraturhuset for å hedre årets vinner av Stefanusprisen: advokaten, høyesterettsdommeren, menneskerettighetsforkjemperen og observatøren Asma Jahangir.

Men personen Asma Jahangir er ingen steder å se.

– Hun kunne dessverre ikke reise fra Pakistan, unnskyldte ordstyreren. På grunn av den spente situasjonen i Pakistan for tiden har Jahangir fått beskjed om at det er best hun ikke forlater landet.

Enhver stat bør være religiøs nøytral

– Jeg har kjempet en årrekke for trosfrihet, både i mitt hjemland og i andre land. Mangel på trosfrihet er ikke bare noe som rammer de som identifiserer seg med en religion, men også de uten religiøse følelser, sier Asma Jahangir over en besværlig Skype-forbindelse fra Pakistan til Litteraturhusets kjeller.

– Religion har ingen rettigheter. Det er det mennesker som har. For å beskytte menneskerettighetene, bør enhver stat være religiøs nøytral, sier Jahangir.

Petter Wille, spesialutsending for minoriteter i Utenriksdepartementet, er full av lovord om Jahangirs faste grep om verdenserklæringen.

– Men hva kan vi i Norge gjøre for å beskytte mennesker som fengsles for religionskrenkelse? spør Wille.

– I muslimske land med lang tradisjon for diktatur, er moskeen det eneste stedet en opposisjon kan samles. Alternative diskurser slås hardt ned på, og moskeen forblir det eneste stedet som ikke stenges eller sensureres. Derfor er trosfrihet nært knyttet til demokrati og ytringsfrihet, forklarer Jahangir.

– Norge må gjerne underbygge sekulære krefter i muslimske land, men helst uten å stikke hånden inn i en flamme dere ikke har kunnskap om eller kjennskap til, sier Jahangir, og sikter til Norges bombing av Libya i 2011.

– Den beste formen for dialog skjer alltid i, og ikke utenfor landet.

Også hatefulle ytringer bør være lov

I salen på Litteraturhuset er det ikke alle som synes like begeistret for en hard linje.

– Hva med å oppmuntre reformistkrefter innad i religionen, og heller løfte fram kritiske stemmer i det eksisterende rammeverket? spør Lena Larsen, religionshistoriker og islamsk konvertitt.

– Vel, svarer Jahangir bak mahognipulten i Pakistan.

Etter flere mislykkede reformasjonsforsøk i hjemlandet er hun slett ikke overbevist om reformasjonstilnærmingens fortreffelighet.

– Er man religiøs, leser man også religiøse tekster. Og der lærer man at likhet, for eksempel mellom kjønnene, ikke alltid har plass som en naturlig del av samfunnet. Argumentet «det er guds ord» er altfor statisk. Derfor må jeg som advokat alltid gi menneskerettighetene forrang over religiøse hensyn.

Dessuten, legger hun til: Religiøs diskriminering skjer alltid på bekostning av kvinner.

En annen mann i salen er bekymret for fremveksten av ekstreme, anti-islamske grupper i Norge, og nevner SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) som eksempel.

– Hvordan kan vi skjelne mellom religionskritikk og ren diskriminering? spør han.

– Hvis vi forbyr disse gruppene i å ytre seg, vil de da slutte å tenke det de sier? spør Jahangir retorisk.

Selv trekker hun den rettslige linjen mellom religionhets og rasehets. Ja, selv hatefulle ytringer mot religioner bør være lov i hennes optikk, slik at hatgruppene kan identifiseres i offentligheten.

Når en rådgiver Shoaib Sultan fra Antirasistisk Senter spør hva norsk-pakistanere kan bidra med, kommer svaret momentant:

– Send gjerne penger til en skole i Pakistan, men ikke til en madrass! Min oppfatning er at den pakistanske diaspora er langt mer religiøse enn pakistanere i Pakistan. Gi kvinner frihet, la din kone gå ut og gi dine døtrene en god utdannelse.

Her kan du se Asma Jahangirs videotale til seminaret

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse