Prisvinner Asma Jahangir hadde ikke mulighet til å komme til Oslo for å motta prisen, så publikum måtte ta til takke med en litt hanglete Skype-linje fra Pakistan.

Vinner av Stefanusprisen 2014:

Mener religioner ikke trenger lovbeskyttelse

– Underbygg gjerne sekulære krefter i muslimske land, men ikke stikk hånden inn i en flamme dere ikke har kunnskap om, sa den pakistanske prisvinneren Asma Jahangir. FNs tidligere spesialrapportør måtte ta i mot prisen over Skype fra Pakistan

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Det skulle handle om trosfrihet på Litteraturhuset i Oslo i går, så hvorfor ikke begynne med å sende en tanke til Salman Rushdie. Det er 25 år siden forfatteren av Satanistiske vers – boken alle har hørt om men ingen har lest – fikk utsendt en fatwa av det iranske presteskapet.

Siden den gang har blasfemilover og rettslige grep mot religionskrenkelser blitt hyppig debattert, ikke alltid i Rushdies favør. Flere europeiske regjeringer har fremsatt lovforslag som vil trekke flere hundre års hardt tilkjempede frihetsrettigheter tilbake; ikke minst i Rushdies hjemland, Storbritannia.

I januar 2006 forsøkte Labour-regjeringen under Tony Blair å gjøre det illegalt å kritisere religioner. Salman Rushdie var personlig involvert i å skrote lovforslaget, sammen med Rowan Atkinson – Mr. Bean. Atkinson ville nemlig gjerne vise et tv-program med en sketsj som viste et bilde av fredagsbønnen i Teheran, og hvor Atkinson hadde lagt på følgende voice-over: «… og de leter stadig etter ayatollaens kontaktlinser.»

Debatten endte med det heldige utfallet at Atkinson kunne vise sketsjen uten rettslige følger. Men utenfor Storbritannias grenser er det stadig flere mennesker som dømmes til fengsel for å fornærme andres religiøse følelser. Hvert fjerde land i verden har blasfemilover – noen sovende, som i Norge, og noen aktive, som i Pakistan.

– Blasfemilover er på mange måter det motsatte av menneskerettigheter. De beskytter Gud, og ikke mennesker, sier Lisa Winther, rådgiver i misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen.

Sammen med en håndfull kolleger har hun møtt opp på Litteraturhuset for å hedre årets vinner av Stefanusprisen: advokaten, høyesterettsdommeren, menneskerettighetsforkjemperen og observatøren Asma Jahangir.

Men personen Asma Jahangir er ingen steder å se.

– Hun kunne dessverre ikke reise fra Pakistan, unnskyldte ordstyreren. På grunn av den spente situasjonen i Pakistan for tiden har Jahangir fått beskjed om at det er best hun ikke forlater landet.

Enhver stat bør være religiøs nøytral

– Jeg har kjempet en årrekke for trosfrihet, både i mitt hjemland og i andre land. Mangel på trosfrihet er ikke bare noe som rammer de som identifiserer seg med en religion, men også de uten religiøse følelser, sier Asma Jahangir over en besværlig Skype-forbindelse fra Pakistan til Litteraturhusets kjeller.

– Religion har ingen rettigheter. Det er det mennesker som har. For å beskytte menneskerettighetene, bør enhver stat være religiøs nøytral, sier Jahangir.

Petter Wille, spesialutsending for minoriteter i Utenriksdepartementet, er full av lovord om Jahangirs faste grep om verdenserklæringen.

– Men hva kan vi i Norge gjøre for å beskytte mennesker som fengsles for religionskrenkelse? spør Wille.

– I muslimske land med lang tradisjon for diktatur, er moskeen det eneste stedet en opposisjon kan samles. Alternative diskurser slås hardt ned på, og moskeen forblir det eneste stedet som ikke stenges eller sensureres. Derfor er trosfrihet nært knyttet til demokrati og ytringsfrihet, forklarer Jahangir.

– Norge må gjerne underbygge sekulære krefter i muslimske land, men helst uten å stikke hånden inn i en flamme dere ikke har kunnskap om eller kjennskap til, sier Jahangir, og sikter til Norges bombing av Libya i 2011.

– Den beste formen for dialog skjer alltid i, og ikke utenfor landet.

Også hatefulle ytringer bør være lov

I salen på Litteraturhuset er det ikke alle som synes like begeistret for en hard linje.

– Hva med å oppmuntre reformistkrefter innad i religionen, og heller løfte fram kritiske stemmer i det eksisterende rammeverket? spør Lena Larsen, religionshistoriker og islamsk konvertitt.

– Vel, svarer Jahangir bak mahognipulten i Pakistan.

Etter flere mislykkede reformasjonsforsøk i hjemlandet er hun slett ikke overbevist om reformasjonstilnærmingens fortreffelighet.

– Er man religiøs, leser man også religiøse tekster. Og der lærer man at likhet, for eksempel mellom kjønnene, ikke alltid har plass som en naturlig del av samfunnet. Argumentet «det er guds ord» er altfor statisk. Derfor må jeg som advokat alltid gi menneskerettighetene forrang over religiøse hensyn.

Dessuten, legger hun til: Religiøs diskriminering skjer alltid på bekostning av kvinner.

En annen mann i salen er bekymret for fremveksten av ekstreme, anti-islamske grupper i Norge, og nevner SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) som eksempel.

– Hvordan kan vi skjelne mellom religionskritikk og ren diskriminering? spør han.

– Hvis vi forbyr disse gruppene i å ytre seg, vil de da slutte å tenke det de sier? spør Jahangir retorisk.

Selv trekker hun den rettslige linjen mellom religionhets og rasehets. Ja, selv hatefulle ytringer mot religioner bør være lov i hennes optikk, slik at hatgruppene kan identifiseres i offentligheten.

Når en rådgiver Shoaib Sultan fra Antirasistisk Senter spør hva norsk-pakistanere kan bidra med, kommer svaret momentant:

– Send gjerne penger til en skole i Pakistan, men ikke til en madrass! Min oppfatning er at den pakistanske diaspora er langt mer religiøse enn pakistanere i Pakistan. Gi kvinner frihet, la din kone gå ut og gi dine døtrene en god utdannelse.

Her kan du se Asma Jahangirs videotale til seminaret

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon