Utviklingen fra 2012 til 2013 sprenger rammene. Medlemsnedgangen i kirken, og økningen til de andre, samt politikeres uvilje til å kutte i kirken, fører til utgiftsvekst for staten og landets kommuner.

Rekordøkning i millioner til tro og livssyn

Det offentliges totale utgifter til tro og livssyn utenfor statskirken økte med rundt 45 millioner fra 2012 til 2013. Så mye har det aldri økt mellom to år siden man begynte å måle i 1995.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.02.2014 kl 10:08

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Rådmannen i Drammen kommune har prøvd å ta utgiftsøkningen til tros- og livssynssamfunn på alvor, men ble stoppet av politikere som nektet å kutte til kirken.

I 2013 betalte Fylkesmannen i Oslo og Akershus ut 422 kroner pr. medlem til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Det er 18 kroner mer pr. medlem enn året før. Kombinert med at det ble 26.150 flere medlemmer totalt sett i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken i Oslo og Akershus, fører dette til en lovpålagt utgiftsøkning for staten på 18 millioner kroner.

Hvis vi gjør samme øvelse som i fjor, og plusser på 25 prosent for å få effekten for hele landet, og ganger med to for å ta med bevilgningene fra kommunene, ender vi opp med en total utgiftsøkning for det offentlige totalt, til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken, på rundt 45 millioner kroner.

Ifølge SSB ble det 38.716 flere medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken på nasjonalt plan mellom 2012 og 2013. Totaltallet for 2013 er 549.400. Den norske kirke mistet 2850 medlemmer mellom 2011 og 2012 (nyeste tilgjengelige tall). Dette er en veldig liten nedgang i absolutte tall, men den relative nedgangen blir større ettersom totalbefolkningen øker.

Blir veldig dyrt etterhvert

Det er bevilgningen til statskirken delt på antall statskirkemedlemmer som styrer hvor mye tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal få pr. medlem. Slik er loven. Prinsippet er at alle de andree skal få om lag like mye som statskirken.

Utgiftsveksten til stat og kommuner kommer fordi kirken stadig får færre medlemmer å dele bevilgningen på, noe som gjør at prisen pr. hode stiger, samtidig som tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken får stadig flere medlemmer å gange opp med. Og når politikerne i tillegg vegrer seg fra å kutte i bevilgningene til Den norske kirke, og heller øker disse, blant annet for å sikre "folkekirken", sier det seg selv at det blir dyrt.

Så lenge vi har denne tildelingsmodellen, og den medlemsutviklingen vi ser, er den eneste måten å få ned utgiftene på for det offentlige, å kutte bevilgningene til statskirken.

Rådmann i iDrammen prøvde, men ble stoppet

Rådmannen i Drammen, en av kommunene som rammes hardest av dette, har forsøkt å løse problemet, men forslaget ble stoppet av politikerne i budsjettbehandlingen rett før jul.

Drammen har en unormalt lav andel statskirkemedlemmer og en unormalt høy andel innbyggere som er medlemmer andre steder. Dermed merker de også effekten av den kompensatoriske tildelingsmodellen sterkere enn staten og de fleste andre kommuner.

Kommunalsjef Kari Høyer varsler at dette kommer til å gå ut over det øvrige kulturtilbudet i kommunen.

– Hvis dette fortsetter, og vi ikke reduserer bevilgningene til kirken, risikerer vi at tros- og livssynsområdet, med dagens kompensatoriske tildelingsmodell, spiser opp hele kulturbudsjettet, sa hun til Fritanke.no i oktober i fjor.

Overmoden for revisjon

Selv om Human-Etisk Forbund er en av de organisasjonene som har økonomisk fordel av dagens situasjon, mener generalsekretær Kristin Mile at modellen er overmoden for revisjon.

– Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende, sa Mile da vi snakket med henne om dette i fjor.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse