Hva som skjedde på bakrommet mellom disse fire får ingen vite. Men at nr. 2 fra venstre har all mulig grunn til å være fornøyd er det ingen tvil om.

Venstre oppklarer:

KRLE var med i en helhetlig pakke

Verken Fritanke.no eller andre får vite hva som skjedde internt i regjeringsforhandlingene. – KRLE og Lofoten lå i samme pakke. Vi måtte akseptere eller avslå, forteller Iselin Nybø (V).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.10.2013 kl 15:56

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) vet ikke hva som skjedde internt i regjeringsforhandlingene. Hun må bare erkjenne at resultatet ble som det ble. FOTO: Mari Halvorsen/Venstre

På onsdag skrev vi at Venstre-leder Trine Skei Grande har rotet seg inn i en logisk floke.

På Stortinget denne uka, og tidligere på Twitter, hevdet hun at det var nødvendig å akseptere KRLE-faget, som Venstre er imot, for å få gjennomslag for opphold til asylbarn og vern av Lofoten og Vesterålen.

Dette framstår underlig, ettersom Krf, som har vært pådriveren for KRLE-faget, også er for vern av Lofoten og Vesterålen, samt oppmykning overfor asylbarn. Og Venstre trengte vel neppe å gi Krf noen innrømmelser for at de skulle bli enig med seg selv?

Krf har også protestert på at Skei Grande med disse utspillene skaper inntrykk av at Krf måtte "gi seg" på Lofoten og Vesterålen, når de har vært for dette hele tiden.

Alt eller ingenting

Iselin Nybø, nyvalgt stortingsrepresentant for Venstre fra Rogaland, forklarer dette overfor Fritanke.no med at resultatet av regjeringsforhandlingene var en pakke der det ikke var mulig å plukke ut enkeltdeler.

– Da forhandlingsresultatet ble lagt fram for oss andre i partiet, var det som en helhet vi ikke kunne forandre på. Der lå både KRLE-faget, kravet om minst 55 prosent kristendom, asylbarn og vern av Lofoten og Vesterålen. Vi fikk valget mellom å akseptere helheten, eller avvise den. Som alle vet, valgte vi å si ja, forteller Nybø.

Hun deltok ikke selv i regjeringsforhandlingene, og verken kan eller vil kommentere hvilke partier som presset på for det ene eller det andre i forhandlingene.

– De som deltok i regjeringsforhandlingene, vil ikke si noe om hvordan de kom fram til resultatet. Så det får verken jeg eller du vite, konstaterer hun.

Nybø stoler på at Skei Grande og de to andre i Venstres forhandlingsdelegasjon gjorde hva de kunne for å få mest mulig Venstre-politikk inn i regjeringsplattformen. Hun vil ikke spekulere i om Frp kanskje allierte seg med Krf i KRLE-saken, og at KRLE derfor kom inn som et krav også fra Høyre for at de to blå partiene skulle akseptere mellompartienes nei til oljeutvinning i nord.

– Nei, slike tankekonstruksjoner får du meg ikke med på. De som deltok i forhandlingene har bestemt seg for å holde disse prosessene interne. Vi må bare stole på at gjorde så godt de kunne, sier hun.

– Venstre tok dissens på spørsmålet om reservasjonsrett for leger. Det ble tatt ut av avtalen. Hvorfor ble ikke det samme gjort med KRLE-faget?

– Nå spør du igjen om prosesser som skjedde internt i forhandlingene. Og det vet jeg ikke. Vi må bare akseptere at det ble slik. Så enkelt er det. Det er på grunn av dette at Skei Grande har framstilt dette som at Venstre ofret K-en i KRLE-faget i bytte mot Lofoten og asylbarn, selv om jeg forstår at dette kanskje virker underlig når man vet hvem som har vært pådrivere for KRLE-faget i offentligheten, sier Nybø.

Høye og Frp stemte mot rett før sommeren

Det hører med til historien at Krf fremmet nesten det samme forslaget i Stortinget rett før sommeren, med K i fagnavnet og minst 55 prosent kristendom. De fikk støtte fra Frp på K-en, men ikke på kravet om minst 55 prosent. Alle de andre partiene stemte imot begge deler. Men nå får altså Krf flertall for begge disse tingene, med Venstres stemmer.

– Det er ingen tvil om at dette er noe av de som svir mest for Venstre. Vi er egentlig sterkt imot Krfs linje i denne saken, sier Iselin Nybø.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse