Disse fem har lite til overs for Krfs "KRLE-fag". Fra venstre: Geir Afdal, Erling Pettersen, Peder Gravem, Oddrun Marie Hovde Bråten og Sidsel Lied.

KRL-forkjempere hardt ut mot KrF

Flere av dem som kan betegnes som «KRL-fagets foreldre» går hardt ut mot KrFs og den blåblå regjeringens «KRLE-fag» og krav om å innføre minst 55 prosent kristendom.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.10.2013 kl 13:22

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kritikken kommer fram i en kronikk som stod på trykk i papirutgaven til Klassekampen på tirsdag. Fritanke.no har fått tillatelse til å legge den ut på nettet. Les kronikken her (pdf).

Se bildet større

Biskop i Den norske kirke, Atle Sommerfeldt, (t.h.) er uenig med sin bispekollega Erling Pettersen og de fire andre kronikkforfatterne. Han støtter Dagrun Eriksen og KrFs linje om å "få K-en tilbake i RLE-faget" og innføre et krav om minst 55 prosent kristendom.

Her ser vi Sommerfeldt sammen med Dagrun Eriksen i debatten på NRK1 for en uke siden.

Flere av dem som trolig forårsaket ganske mange oppgitte stønn og sukk i Human-Etisk Forbund mens rettssakene rundt KRL-faget pågikk som verst, går nå hardt ut mot planene om å gjeninnføre K-en i skolens religions- og livssynsfag, samt gjeninnføre det gamle KRL-fagets krav om minst 55 prosent kristendom.

– Vi frykter at denne endringen og de reaksjonene som nå følger, resulterer i en diskusjon om fagets legitimitet på feil premisser. Dette vil kunne føre til en ødeleggende skyttergravskrig, heter det i en kronikk med tittelen «KrFs kunststykke» i Klassekampen, publisert på tirsdag.

De fem forfatterne er:

  • Peder Gravem, professor emeritus i KRL, Det teologiske menighetsfakultet
  • Erling Pettersen, biskop i Stavanger bispedømme, Den norske kirke
  • Geir Afdal, professor i religionspedagogikk, Det teologiske mnighetsfakultet
  • Oddrun Marie Hovde Bråten, førsteamanuensis RLE, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
  • Sidsel Lied, professor i RLE, Høgskolen i Hedmark

Kronikkforfatterne karakteriserer planene om å endre RLE-faget som en «skivebom» og frykter at endringsplanene vil skade et fag som fagfolk både i høyere utdanning og grunnskole har arbeidet hardt for å videreutvikle og styrke.

– Vi frykter at denne endringen og de reaksjonene som nå følger, resulterer i en diskusjon om fagets legitimitet på feil premisser. Det er ikke en ny «K» RLE-faget trenger. K-en er en skivebom. Det er lærerutdanningen det bør legges vekt på! heter i utspillet.

– Å velge RLE-faget som kampområde for religionspolitikk, vil kunne provosere fram en ødeleggende skyttergravskrig.

– En oppvisning i mislykket symbolpolitikk

Gravem, Pettersen, Afdal, Bråten og Lied slår fast i ingressen at KrFs linje i denne saken er «en ren oppvisning i mislykket symbolpolitikk». Det fem mener også at forslaget slår inn åpne dører, ettersom det allerede sies i læreplanen at kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet, samt at det spesifiseres hva elevene skal lære om kristendom.

De presiserer at det er en vanlig måte å strukturere en læreplan på, at man sier hva som skal læres, og så får det være opp til læreren å velge hvordan målene skal nås. Dette prinsippet overstyres nå av KrF på en helt unødvendig måte som kan true og skade faget, mener de fem KRL-nestorene.

De slår fast at skolens religions- og livssynsfag, i et moderne Norge, må samle elevene på tvers, og gi dem forståelse, innsikt og respekt i hverandres tradisjoner og ståsted. De viser til tidligere tiders oppdelte livssynsundervisning, og konstaterer at dette ikke er noe man ønsker seg tilbake til.

– Å velge RLE-faget som kampområde for religionspolitikk, vil kunne provosere fram en ødeleggende skyttergravskrig på bekostning av en fortsatt konsentrasjon om utviklingen av faget til beste for skolens elever, skriver de fem.

– KRLE er kun en presisering

Biskop Atle Sommerfeldt er ikke like bekymret som de fem kronikkskribentene på at KRLE-faget vil skape uro. Han tror at hvis folk bare skjønner hva dette egentlig dreier seg om, så blir det ro.

Han fyrer også av mot Human-Etisk Forbund, og spør om forbundet egentlig ønsker seg et fag helt uten kristendom. Han tror også det å føye til en K i navnet kan være nødvendig for å få HEF til å skjønne at det faktisk er kristendommen som skal være dominerende i faget.

Les intervjuet med Sommerfeldt her

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna
Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse