Krever høyere religiøs lavalder for lukkede trossamfunn

Noen trossamfunn skader. Lovverket må derfor bedre beskytte barn mot å gå inn i livslange lojalitetsforhold til lukkede trossamfunn. Vi ønsker derfor 18-års aldersgrense for visse trossamfunn, skriver organisasjonssekretær Hilde Langvann i Hjelpekilden Norge.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Når det argumenteres for 15-års aldersgrense for inn og utmelding av tros- eller livssynssamfunn i NOU 2013:1 «Det livssynsåpne samfunn» (kapittel 19), snakkes det mye om barnas rettigheter til selv å bestemme, og det foreslås derfor at alle barn fremdeles fritt skal kunne melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn fra de er 15 år.

I teorien er 15 år en akseptabel grense: når du er 15 år er du på vei til å bli voksen, og er på mange områder moden nok til å bestemme selv.

Reell frivillighet?

Men hvordan står det til med frivilligheten og selvbestemmelsen når du fra tidlig alder er opplært til å tilegne deg en gitt doktrine eller livssyn uten å bli tillatt å ha vesentlige motforestillinger? Når du har lært at det å undersøke et alternativt livssyn eller livssynets motforestillinger i seg selv innebærer livsfare?

Det finnes i Norge flere trossamfunn med virkelighetsforståelser som sier at det er av livsviktig betydning for barn å la seg døpe og slik bli medlem av trossamfunnet så snart de har forstått læren. En utsettelse av å bli formelt medlem kan i denne virkelighetsforståelsen alternativt medføre døden i et nært forestående Ragnarok. Vi kan med andre ord ikke si at barna blir tvunget inn disse trossamfunnene. Men er det egentlig fri vilje når dåpen har vært dine foreldres mål for ditt liv fra du ble født? Er det egentlig fri vilje når det eneste alternativ til dåpen er døden?

Å være medlem av en forening, av Den katolske kirke eller Human-Etisk forbund er noe ganske annet enn å være medlem av et lukket trossamfunn, der barn avgir et evig trosskapsløfte ikke bare til en guddom, men også til en organisasjon. Det å forlate et slikt trossamfunn vil føre til konsekvenser som sosial isolasjon og fordømmelse, noe som igjen kan føre til store psykiske utfordringer. I vårt arbeid i Hjelpekilden har vi dessverre mottatt flere henvendelser fra unge mennesker i denne situasjonen som har forsøkt å avslutte sitt liv eller går med slike tanker. Dette illustrerer at konsekvensene av å melde seg inn i et lukket trossamfunn er langt mer alvorlig enn å melde seg inn i et ordinært trossamfunn.

Lovverket må beskytte barna

I tillegg til de alvorlige følgene av å melde seg ut av trossamfunnet, er det også alvorlige følger ved medlemskapet i seg selv. Som et eksempel kan det nevnes at hos Jehovas vitner vil et mindreårig medlem forventes å nekte livreddende behandling i form av blodoverføring hvis dette skulle bli aktuelt, og barn som har dødd ved å nekte blodoverføring blir fremhevet som gode eksempler i trossamfunnets egne publikasjoner.

Når det er så åpenbare alvorlige konsekvenser ved å melde seg inn i et lukket trossamfunn, er det da riktig at vi har et lovverk som ikke i tilstrekkelig grad beskytter barn mot å melde seg inn i slike trossamfunn?

I Norge har vi et lovverk som ved å ta hensyn til barns modenhet beskytter barn på mange områder. I henhold til Vergemålsloven kan ikke den som er under 18 år inngå bindende avtaler. Å bli medlem av lukkede trossamfunn innebærer i mange tilfeller at man forplikter seg til å gå inn i et livslangt lojalitetsforhold, ikke bare til en guddom, men til en organisasjon med tilhørende sterke konsekvenser for den som senere skulle velge å bryte sitt trosløfte. En av konsekvensene ved regelbrudd i enkelte lukkede trossamfunn er at svært unge barn kan risikere å bli ekskludert fra menigheten, noe som medfører helt eller delvis isolasjon fra familie og venner, en isolasjon som vil få store ringvirkninger for barnets utvikling og psykiske helse. Med tanke på de alvorlige konsekvensene ved innmelding i enkelte lukkede trossamfunn er det lite trolig at ungdom på 15 år er moden nok for en slik avgjørelse.

Vi kan ikke i toleransens navn skjære alle trossamfunn over samme kam, noen trossamfunn skader. Lovverket må derfor beskytte barn mot å gå inn i alle varianter av livslange lojalitetsforhold barn ikke er modne nok til å se konsekvensen av. Vårt ønske er derfor at det settes en 18-års aldersgrense for å bli medlem av tros- og livsynssamfunn som praktiserer ekskludering av barn.

Hilde Langvann skriver også på Hjelpekildens blogg

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon