Norske kommuner sliter med å få endene til å møtes, men har likevel greid å øke realbevilgningene til kirken med 3,8 prosent fra 2011 til 2012.

Mer til kirken fra kommunene

Norske kommuner har stram økonomi. Likevel økte de kommunale kirkebevilgningene fra 2011 til 2012 mer enn den generelle prisstigningen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.06.2013 kl 18:58

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

"Anna verksemd i kyrkjene" er i ferd med å få en større andel av kirkebevilgningene.

Se bildet større

Kristin Mile advarer mot at dagens tildelingsmodell ikke tåler at politikerne stadig gir mer penger til en kirke med synkende medlemstall.

Totalt fikk Den norske kirke 95 millioner kroner mer fra norske kommuner i 2012 enn året før, melder SSB. Det er fire prosent mer enn året før. I samme periode steg konsumprisindeksen i Norge med 0,8 prosent (kilde). De kommunale bevilgningene til Den norske kirke økte altså 3,8 prosent fra 2011 til 2012 i forhold til konsumprisindeksen.

OPPDATERT kl. 1900: En vennlig leser har gjort oss oppmerksom på at det blir mer riktig å sammenligne med "Den kommunale deflatoren" i dette tilfellet. Dette er en prisindeks som tar høyde for at det meste av kommunenes utgifter er knyttet til lønn. Denne økte med 3,4 prosent fra 2011 til 2012. I forhold til Den kommunale deflatoren blir realøkningen til kirken fra kommunene 0,6 prosent.

Statistisk sentralbyrå melder at kirken får mer til drift, mens bevilgningene til investeringer i kirkebygg og gravplasser går ned. Den driftsposten som øker mest på bekostning av de andre er «anna verksemd i kyrkjene». Hvis vi tolker SSB riktig, er det først og fremst økte lønnsutgifter som ligger bak dette.

Også statlige bevilgninger øker mer enn prisstigningen

Også de statlige bevilgningene til Den norske kirke øker mer enn konsumprisindeksen. Fra 2011 til 2012 var det en realøkning i de statlige bevilgningene på 2,2 prosent (hvis vi holder utgiftene til kirkevalget året før utenom).

Økningen fra det salderte statsbudsjettet i 2012 til forslaget for 2013 er på 5,5 prosent. Den sistnevnte økningen skal gå til kirkens trosopplæringsreform.

– Betenkelig prioritering

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er betenkelig at de offentlige bevilgningene til Den norske kirke øker mer enn snittet i en tid da stadig lavere andel av befolkningen er kirkemedlemmer.

– Man kan spørre seg hvorfor kommunene, med sin trange økonomi, velger å gi en større del av kaka til kirken framfor til primæroppgaver som skoler, barnehager og eldreomsorg, sier hun.

Mile legger til at de økte utgiftene til kirken også får en annen kostbar konsekvens for kommunene.

– Når kirken får stadig mer, delt på stadig færre medlemmer, øker summen det offentlige er nødt til å betale ut til Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene. Flere kommuner er i ferd med å innse dette. Drammen er kanskje det mest kjente eksempelet, sier hun.

Justere kartet etter terrenget

Miles bekymring reflekteres i tall offentliggjort i mars. Her ser vi hvordan det offentliges utgifter til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har skutt i været.

– Dagens tildelingsmodell kan ikke leve med stadig økende bevilgninger til en kirke i nedgang. Her er det på tide å justere kartet etter terrenget, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

 
Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

David Silverman sparket fra American Atheists

Beskyldes for seksuelle overgrep.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse