Svar til Humanistforbundet:

– Verden trenger flere humanister, ikke krangling

– Verden trenger flere humanister, ikke krangel mellom oss som setter mennesket i sentrum, skriver fagsjef Bente Sandvig i HEF i dette svaret til Humanistforbundet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2013 kl 09:43

Svar til Humanistforbundets debattinnlegg om det de oppfatter som angrep fra HEFs side.

Anekdoten om tilblivelsen av det som nå heter Humanistforbundet, er en god historie som jeg skjønner har journalistisk interesse. Samtidig rommer denne måten å etablere et tros-/livssynssamfunn en moralsk utfordring, vil jeg nok mene:

Talspersoner for Humanistforbundet hevder at utformingen av et noe svevende metafysisk trosgrunnlag, ikke er noen nachspiel-idé – men en bevisst ironisering og provokasjon for å belyse hvor unaturlig det er å ha et skille mellom tros- og livssynssamfunn.

Tja, ikke mer unaturlig enn at det er distinksjonen menneskerettighetene innfører når det gjelder området: skillet religion og overbevisning. Det opprinnelige russiske begrepet ble senere oversatt til det engelske beliefs og tolket som at verdslige, filosofiske overbevisninger har krav på samme grad av beskyttelse som religioner. Denne kategoriseringen og forståelsen har vært med helt siden religionsfrihetsbegrepet ble utmyntet i Menneskerettserklæringen. Så kan man saktens mene det er et unødvendig og kunstig skille, og arbeide for at for eksempel «livssyn og livsynssamfunn» blir overordnet kategori, og at skillet mellom religiøse og verdslige livssyn oppheves.

Bruk av «ironisering og provokasjon» da Trossamfunnet Selv søkte om godkjenning, kan imidlertid også ses som et mindre seriøst forsøk på å utnytte en offentlig økonomisk støtteordning.

Bruk av «ironisering og provokasjon» da Trossamfunnet Selv søkte om godkjenning, kan imidlertid også ses som et mindre seriøst forsøk på å utnytte en offentlig økonomisk støtteordning. Det er noen slike eksempler som er bakgrunnen for Stålsett-utvalgets forslag om å stramme inn på hva som skal til for å bli godkjent som tros- eller livssynssamfunn. Så til nå-situasjonen:

Ingen monopolisering

Human-Etisk Forbund (HEF) gjør slett ikke krav på noen monopolisering av livssynsrommet, selv om vi enn så lenge er den største organisasjonen i statistikken. Vi samarbeider godt med Holistisk Forbund i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) – og utfordrer hverandre gjensidig om det vi er uenige om. Den samme holdningen vil vi ha overfor Humanistforbundet. Verden trenger flere humanister, ikke krangel mellom oss som setter mennesket i sentrum.

Verden trenger flere humanister, ikke krangel mellom oss som setter mennesket i sentrum.

Vi gjør heller ikke krav på noen monopolisering av humanismebegrepet. HEFs bruk av humanisme som navn på sitt livssyn er likeverdig med det som i norsk tradisjon er kjent som human-etikk. Ved oppstarten av forbundet på midten av 1950-tallet, var det særlig viktig å kommunisere at man kunne være et etisk ansvarlig menneske, selv uten noen gudstro. Derfor ble etikk som element i livssynet vektlagt så sterkt i navn på organisasjonen og livssynet. Mange er glade i denne vektleggingen av etikken, mens andre er opptatt av at livssynet også rommer oppfatninger av virkeligheten og menneskets plass. Det sentrale her er at vår form for livssynshumanisme hører hjemme innen IHEUs rammer som et verdslig livssyn:

«Humanismen er et demokratisk, ikke-teistisk og etisk livssyn som fremholder menneskets rett til og ansvar for å forme og gi mening til sitt eget liv. Humanismen avviser overnaturlige oppfatninger av virkeligheten.»

Mange har «aksjer» i den humanistiske idétradisjon

Vi erkjenner at humanismen som idétradisjon og kulturpåvirkning er langt videre, og at mange har «aksjer» i denne. I nyere tid er humanisme også utmyntet som selvstendig positivt livssyn. Det er dette som betegnes «livssynshumanisme» i skolens læreplaner – til forskjell fra den bredere kulturtradisjonen.

At andre enn oss ønsker å bruke humanismebegrepet om sitt livssyn, sjenerer ikke oss.

I dag er snarere utfordringen at visse politikere har en tendens til å glemme den sideordnende konjunksjonen «og» når det er snakk om sammenstillingen kristen og humanistisk i ny grunnlovsformulering og skolens formål. I vår skolering snakker vi gjerne om «arven fra Athen» som den ene viktige kulturimpulsen og «arven fra Jerusalem» som den andre. Dels er disse i motstrid: mennesket eller gud som det sentrale – og dels kan samme verdi begrunnes i begge tradisjoner.

Ulik organisering

Det må være en spennende utfordring å organisere både religiøse og verdslige humanister under samme paraply, slik Humanistforbundet vil. Nettopp holdningen til om man bygger sitt livssyn på oppfatningen om det finnes noe guddommelig eller ikke, er en viktig grenseoppgang for oss både når det gjelder virkelighetsoppfatning og etikkens begrunnelse, og kjernen i at vi definerer oss som et livssynssamfunn. Vi velger altså å organisere oss annerledes, og så jobbe på tvers av ulike religioner og verdslige livssyn der det er formålstjenelig.

At Humanistforbundet skulle være mer dialogvennlige enn HEF, gjenstår å se. Vi har deltatt i livssynsdialog og praktisk samarbeid siden de store dialogprosjektene på Nansenskolen på 90-tallet, og deltar aktivt i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og lokale dialoger. Så langt har jeg ikke møtt noen sosialhumanister her – men med den erklærte viljen til dialog, antar jeg det bare er et tidsspørsmål.

Prinsipielt riktig med egenfinansiering

Et annet skille mellom oss som trekkes fram, er synet på kontingent. Både praktisk og prinsipielt vil jeg mene det er riktig og viktig med en grad av egenfinansiering. Både for å være mindre avhengig av staten og for å være forberedt overfor endrede økonomiske forutsetninger.

Det er flere som har spådd HEFs død i det siste – men ryktene er nok sterkt overdrevet.

Det er flere som har spådd HEFs død i det siste – men ryktene er nok sterkt overdrevet. Dels står vi godt på flere ben: vi er livssynssamfunn, seremonileverandør, interesseorganisasjon og en livskraftig landsdekkende organisasjon. Dette har i hvert fall hittil gjort vår posisjon unik. I andre land vil man oftere finne flere, ulike humanist- og ateistorganisasjoner med ulik profil og mindre tyngde.

«Det er også godt kjent at HEFs religionskritikk ofte både er kontroversiell og generaliserende», hevdes det. I kronikken er det gitt ett eksempel på en uttalelse fra Levi Fragell om hvordan en ganske aggressiv og pågående misjon fra vestlige evangeliske trossamfunn virker inn i afrikanske samfunn. Jeg oppfatter ikke Levis kommentar som spesielt kontroversiell, men snarere som en høyst berettiget kritikk som deles av mange. Hvor generaliserende den er, avhenger av kontekst og dokumentasjon han leverer. Videre hentes det støtte til argumentet fra Torkel Brekkes utfall mot HEF nylig. Se gjerne den oppfølgende debatten på blant annet Verdidebatt.no for tilsvar og nyansering av hans kritikk.

Er det det hele, eller kan vi få andre og bedre eksempler?

HEF kritiserer primært statskirkeordningen

Jeg har arbeidet størstedelen av mitt yrkesliv i HEF, og det er mange år siden jeg synes kritikken av HEFs religionskritikk hadde noe for seg. Pionerene var altså opptatt av det etiske. 70- og dels 80-tallet var preget av kritikk ikke minst mot kirkens kvinnesyn og motstand mot selvbestemt abort. Viktig religionskritikk i sin tid, og som jeg går ut fra at de fleste er enige om at var berettiget.

I dag sitter vi igjen med en forholdsvis liberal kirke med manglende oppslutning om sine religiøse aktiviteter. Det vi kritiserer i dag, er primært statskirkeordningen – som både forskjellsbehandler «oss andre» og begrenser kirkens religionsfrihet. I tillegg har reaksjoner fra deler av kirkens side i kjølvannet av Stålsett-utvalget, ført til en viss kritikk av kirkens manglende solidaritet og støtte til kravet om likebehandling av alle landets borgere. Den formen for kritikk og også kritikk av religiøse dogmer og praksis som undertrykker individer, oppfatter jeg som høyst legitim og nødvendig om man påstår at mennesket er mål og ikke middel.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon