ANNONSE
Annonse

Kristi Himmelfartsdag er en viktig merkedag i kristendommen, og har vært gjenstand for utallige kunstneriske verk. Her utsnitt av den italienske maleren Giotto de Bondones tolkning fra 1305.

Mystisk fravær:

Glemte VG hele Kristi Himmelfart?

Avisen VG, som er så opptatt av kristne nasjonale verdier, utkom i går helt uten referanse til dagen. – Ikke noe sted i avisen ble omtalt at dagen var en kristen høytidsdag av stor betydning for de troende kristne, skriver Knut A. Berg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.05.2013 kl 16:52

Det selvfølgelige følger ikke av seg selv, og det iøynefallende faller en ikke nødvendigvis i øynene.

Den franske Oulipo-forfatteren Georges Perec utga i 1969 romanen «La disparition» (Forsvinninga) om mennesker som lette etter noe man savnet, noe som var borte, uten at man helt klarte å si hva det var. Et par tidlige bokanmeldelser – som ga uttrykk for at det var en interessant stemning i romanen, men uten at de helt skjønte poenget med den – ble stående litt skamfulle tilbake når seinere bokanmeldelser påpekte det faktum at hele boka var skrevet uten en eneste forekomst av bokstaven E.

Avisen Verdens Gang blir sjelden forvekslet med avansert fransk litteratur, men denne ukens torsdags-VG gir den samme kribling over et uspesifisert, mystisk fravær. Hovedoppslaget er spiseforstyrrelser hos en Frp-representant, og det før man har begynt på kamelene i en koalisjonsregjering engang. At Sir Alex Ferguson trekker seg som trener for fotballaget Manchester United dekkes over mange sider. Sol spås framover, så alle vet det vil regne mye. Ellers er det partipolitiske meningsmålinger og tysk valgkamp. Kidnappinger i Cleveland, brosammenbrudd i Trondheim, kamper i Afghanistan og iskrig i Brevik. Dorthe Skappel mener noe, Idol-finalistene regner med å vinne begge to, Melodi Grand Prix og Iron Man III-filmen omtales, og nå skal visst barnetv-programmet «Gråtass» forsøksvis lanseres i Storbritannia.

En vanlig VG-dag fra Alex Ferguson til Massey-Ferguson, for å si det sånn.

Som en del av min daglige dont leser jeg VG, og en rekke andre aviser. Hver dag, dag ut og dag inn. Det er en avis med en klar profil på livssynsområdet: Den er nasjonalkristen, og tenderer til å sette likhetstegn mellom norsk kultur og kristen tro, mellom Den norske kirke og det norske folk. Få aviser har en slik skepsis for et skille mellom stat og kirke, få aviser vil verne slik om kristendommens privilegier i det norske samfunn.

Likevel klarte dette nasjonalfromme organ å utkomme på Kristi Himmelfartsdag med en forhåndslaget hermetisk pakket utgave, nær blottet for nyheter. For om det enn er viktig at barn skal lære seg de ti bud, er «Du skal holde hviledagen hellig» et bud med tøyningskraft. Men det mest bemerkelsesverdige – ikke minst fordi så forferdelig få merket seg det – er at det ikke noe sted i avisen ble omtalt at dagen var en kristen høytidsdag av stor betydning for de troende kristne. Man hadde ikke engang slengt på en geografisk pludreartikkel om Ascension island i dagens anledning.

Kristi Himmelfartsdag feirer at Jesus 40 dager etter å ha gjenoppstått fra de døde, forlater jorden og løfter seg opp i himmelen, og tar plass ved Gud fars immatrielle høyre hånd, hvorfra han på samme måte skal komme tilbake «for å dømme levende og døde». Det er et sentralt element i kristendommen og Den norske kirkes lære, i kristen tro og mytologi, innlemmet i Den Nikeiske og Apostoliske trosbekjennelse.

Uten Kristi himmelfart, ingen Kristi gjenkomst. Uten Krist gjenkomst, ikke noe liv etter døden, ingen Himmel for de salige, fromme VG-lesere, ikke noe Helvete for hedenske og gudløse Dagblad-lesere, unntatt flåttoppslagene.

Fraværet av dette kristne Mysterium fra avisens spalter ville vært et riktig mysterium, hvis det ikke hadde hatt en så selvfølgelig og innlysende løsning: De tenkte ikke på det.

For den kristne tro, den kristne lære, den kristne kultur blir så ofte ivrigst forsvart av de som står fjernest fra den, og vet minst om den.

Attpåtil er jo Kristi Himmelfartsdag, med sitt sin antikke, fysiske Himmel så vanskelig å bruke og tro på. Var det troposfæren, stratosfæren, mesosfæren, termosfæren eller eksosfæren Jesus dro til? Det er langt enklere å bruke dagen til båtpuss enn til problematisk eskatologi. For man kan mistenke at for mange av VGs lesere, som for dens redaksjon, vil fastholdelsen ved ens trosartikler være omvendt proporsjonalt med den tid man bruker til å tenke på dem.

Men neste gang VG forkynner hvor sentral kristendommen og kirken er i Norsk Kultur, så vit at de mener ikke det de sier, de praktiserer ikke det de preker.

Som om det var noe nytt i verden.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.