Pilene peker nedover for de nordiske lutherske statskirkene.

Kirkenedgang i hele Norden

Den norske kirke er nå nede i 75,8 prosent av befolkningen – en nedgang på nesten ti prosentpoeng siden 2005. Det ser ikke stort bedre ut i Sverige, Danmark, Finland og Island.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.04.2013 kl 11:36

– I Sverige er det økonomiske årsaker til at folk forlater kirken, samt at de ikke lenger tror, sier Hans Wolfbrandt, kyrkoherde i Lysekil til Svenska Dagbladet.

I Sverige er medlemtallet nå nede i 67,5 prosent på riksplan. Som i Norge ser man også her en klar deling mellom by og land. Mens medlemsandelen i store byer som Göteborg og Stockholm er nede i rundt 50 prosent, er medlemsandelen utenfor byene høyere.

I Norge og Danmark har vi samme situasjon. Tallet for Oslo er nå nede 56,3 prosent mot 75,8 prosent på riksplan, mens i Danmark rapporteres det om lavere andel kirkemedlemmer på det tett befolkede Skjælland sammenlignet med mer spredtbygde Jylland og Fyn.

Homoskepsis en viktig årsak

Også i Danmark og Finland peker pilene nedover for de lutherske statskirkene. I 2000 var 85,1 prosent av danskene medlemmer av Folkekirken, Danmarks statskirke. I 2008 hadde tallet falt til 82,1, mens det sist oppdaterte tallet for 2013 er 79,1 prosent (kilde).

Danmarks statistik melder om en økning av utmeldinger fra Folkekirken. Det er aldersgruppen 30 til 50 år som i størst grad melder seg ut. Biskop i Viborg Stift, Karsten Nissen, sier til Danmarks Radio at Folkekirkens motstand mot å vie homofile kan være en årsak til frafallet.

Også i Finland oppgis negative holdninger til homofili som en viktig årsak til utmeldinger. Ifølge engelsk Wikipedia meldte over 80.000 finner seg ut av den evangelisk-lutherske statskirken i 2010 etter en tv-debatt der kirken viste negative holdninger til homofiles rettigheter.

Medlemsandelen til den finske evangelisk-lutherske statskirken har også gått ned. 85,1 prosent av finnene var medlemmer i 2005 og i den siste statistikken for 2012 er de nede på 76,4 prosent. Som i Norge har altså andelen finske statskirkemedlemmer gått ned med nesten ti prosentpoeng siden 2005.

Sterkt økende de siste årene

På Island er det samme historie. Her har den evangelisk lutherske statskirken svekket seg fra 89,91 prosent i 1998 til 76,2 prosent i 2013 - en svekkelse lik den vi ser i Finland og Norge.

Svekkelsen av statskirkene er også sterkt akselererende. Det ser vi spesielt i tallene fra Finland, ettersom de oppgir medlemsandeler for så lenge tilbake som 1900. I løpet av 50 år fra 1900 til 1950 sank andelen bare med 3,1 prosentpoeng. I de 40 årene mellom 1950 og 1990 sank andelen med drøyt sju prosentpoeng, mens i bare de sju siste årene mellom 2005 og 2012 har andelen svekket seg med mer enn det - nesten ni prosentpoeng.

Det er verdt å merke seg at nedgangen i medlemsandel for statskirkene ikke hovedsaklig trenger å skyldes at folk melder seg ut. I Norge er befolkningsøkning den viktigste forklaringen - en befolkningsøkning som ikke reflekteres av en tilsvarende økning i antall kirkemedlemmer. Det absolutte medlemstallet i kirken er stabilt eller svakt nedadgående. Det samme ser vi i tabellen over utviklingen på Island til høyre. Befolkningen øker, mens kirkemedlemstallet forblir noenlunde stabilt.

Norge og Island bevilger uavhengig av medlemstall

En viktig forskjell mellom Norge og Island på den ene siden, og de andre landene på den andre, er at Norge og Island bevilgninger penger til sine statskirker uavhengig av medlemstall.

I Sverige, Danmark og Finland taper statskirken penger når folk melder seg ut. Folk har også et økonomisk incentiv til å melde seg ut. Da slipper de nemlig å betale den såkalte kirkeskatten.

Omvendt reformasjon?

Mens de nordiske protestantiske statskirkene sliter, peker pilene oppover for katolikkene.

I Norge øker den katolske kirken kraftig, delvis på grunn av innvandring fra katolske land, og da spesielt Polen, men også fordi Den katolske kirken i Norge uanmeldt skriver folk inn i sitt register som er bosatt i Norge og som er døpt i en katolsk kirke.

Også i Sverige har katolikkene vind i seilene, dog ikke så sterk som i Norge. Fra 2011 til 2012 økte den svenske katolske kirken med rundt 3000 medlemmer, skriver Svenska Dagbladet. Samtidig ble det bare i 2011 registrert hele 26.200 flere katolikker i Norge, selv om noen av dem ikke ble registrert av fri vilje.

Ikke-troende i vekst

Også ikke-troende er i vekst. Pew Research Center finner at de som ikke knytter seg til noen spesiell religion nå er verdens tredje største livssynsgruppe.

Det internasjonale gallupnettverket WIN – Worldwide Independent Network of Market Research, finner at det har vært et sterkt fall i religiøsitet nesten over hele verden siden 2005.

I USA blir det stadig flere uten religiøs tilknytning. Det blir flere ikke-troende og færre religiøse.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon