Norge har fortsatt en blasfemiparagraf

Slik står det fortsatt i gjeldende straffelov. Det er nå sju år siden den nye straffeloven ble vedtatt. Trolig vil det ta ni år før den trer i kraft.

Norge har fortsatt en blasfemiparagraf

Den nye straffeloven av 2005 har ennå ikke trådt i kraft, sju år etter at den første gang ble vedtatt. Det kan drøye til 2014. Dermed har Norge fortsatt en virksom blasfemiparagraf.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.08.2012 kl 15:49

I 2009 vedtok Stortinget at blasfemiparagrafen skulle fjernes.

Dette kom etter et mislykket forsøk fra Regjeringen på å beholde noen sanksjoner rundt religionskritikk. Hensikten var blant annet å «beskytte ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser» for hindre konflikter. Forslaget ble stoppet i februar 2009. Noen måneder etter, i mai, vedtok Stortinget å fjerne blasfemiparagrafen fra Straffeloven.

Vedtak om fjerning av paragrafer har imidlertid lite for seg hvis man ikke faktisk fjerner paragrafene etter at vedtaket er fattet. Det har ennå ikke skjedd.

Trolig utsatt til 2014

Går man inn på Lovdata.no og søker etter Straffeloven, finner man fortsatt den omdiskuterte blasfemiparagrafen i paragraf 142. Årsaken til dette er en teknikalitet. Blasfemiparagrafen ble nemlig ikke fjernet fra gjeldende straffelov (fra 1902), men fra den nye Straffeloven som første gang ble vedtatt i 2005. Dette er en stor og helhetlig endring av Straffeloven som ennå ikke har trådt i kraft, selv om det altså er sju år siden den ble vedtatt.

I en sak på NRK.no fra 2010 varsler daværende justisminister Knut Storberget at loven ikke vil bli satt ut i livet i 2012 som planlagt, men trolig utsettes til 2014 – altså ni år etter at loven opprinnelig ble vedtatt.

– Husk Pakistan, Russland og Hellas

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund synes det er rart at det skal ta så lang tid, men trøster seg med at paragrafen forhåpentligvis vil forsvinne om ikke alt for lenge.

– Nå har vi jo et politisk vedtak på dette, og da får vi håpe det går i orden, sier hun.

Mile understreker at blasfemilovgiving blir stadig mer problematisk, og at det er synd at Norge drøyer så lenge med å sette dette viktige vedtaket ut i livet.

– Når vi ser på hvordan blasfemilovgiving i dag brukes for å forfølge mennesker i andre land, så er det absolutt ikke noe Norge burde somle med, mener hun.

Hun trekker fram de siste dagers nyheter om hvordan barn i Pakistan har blitt forfulgt av ytterliggående muslimer som dekker seg bak landets drakoniske blasfemilover, samt hvordan Russland brukte landets blasfemilovgiving for å dømme bandet Pussy Riot.

– En siste ting jeg har lyst til å nevne i den sammenhengen, er at Hellas i sommer arresterte to skuespillere fra teateroppsetningen Corpus Christi. Det later til å være en tiltagende tendens til å bruke blasfemilovgiving til å undertrykke og tvinge gjennom sin egen vilje. Slik kan vi ikke ha det i et moderne samfunn. Ytringsfriheten må settes høyere enn religiøses ønske om å slippe fornærmelser, sier Mile.

Se bildet større

Gamle datasystemer hos Politiet skal være årsaken til at den nye straffeloven ikke gjelder ennå. Det koster minst en halv milliard kroner å legge om datasystemene til en ny straffelov, kan vi lese i denne artikkelen fra januar 2010.

Se bildet større

Det er Kongen som bestemmer når den nye straffeloven, uten blasfemiparagraf, trer i kraft.

Se bildet større

Kristin Mile synes det er merkelig at det skal ta ni år fra et stortingsvedtak til loven trer i kraft.

Siste nytt i Nyheter

Seriøst Frp? Vil dere virkelig kutte støtten til Den norske kirke?

– Jeg tror ikke de mener det, selv om det er det de faktisk skriver, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

– Som når foreldre setter seg ned med barna og skriver brev til julenissen

– Thorkildsen gjør som hun vil, men jeg synes det er nedlatende av en ateist å be med kristne, sier leder i Hedningssamfunnet.

Oslo katolske bispedømme tapte mot staten
Kristne vil ha dødsstraff

Blant de som ikke oppgir noen religion er det flertall mot.

76 prosent betaler fortsatt én prosent av årslønna frivillig til den danske statskirken

Folkekirken holder seg oppsiktsvekkende sterk til tross for at folk kan spare tusenvis av kroner på å melde seg ut.

Kjønnsdelt svømming innføres fra 12-årsalderen på den sveitsiske skolen

Ingen full seier mot kjønnsdelt svømmeundervisning i Europa.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!