Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Audhild Skoglund er forfatter, skribent og folklorist, og kommer til høsten med boka Sinte hvite menn. De ensomme ulvenes terror på Humanist forlag. Hun har tidligere utgitt bøkene Jakten på en indre gud (1999) og Sekter (2011).

Ti uker med Norges første terrorrettssak er nå avsluttet. Foruten de grufulle beskrivelsene av drap og skrekk på Utøya, er det først og fremst de mange ulike fortolkningene av gjerningsmannen som står klart igjen. For hvem er egentlig Anders Behring Breivik? Det er forståelsesrammene av akkurat denne terroristen som skal veies og vektes frem til dommen avsies senere i sommer.

Den medisinske modellen

Den versjonen av Breivik som tegnes av aktor bygger på den rettspsykiatriske vurderingen av Anders Behring Breivik gjort av Synne Sørheim og Torgeir Husby. Denne er en rent medisinsk modell. Sørheim og Husby tror ikke Breivik var styrt av ideologiske motiver da han 22. juli i fjor først publiserte sitt monstrøse kompendium på over 1500 sider, deretter gjennomførte en bombeaksjon mot Regjeringskvartalet, og til sist skjøt over 100 ungdommer på Utøya. Det er voldsfantasiene som er Breiviks drivkraft, mener de to.

De ser kun patologi. En ung mann som gradvis har mistet funksjonsevnen, som flyttet hjem til mor og ble drevet inn i en passiv dataspilling fremfor fast arbeid. Her på gutterommet har han utviklet seg til en stakkar, med innbilte ridderfantasier og stadig økende vrangforestillinger om at landet befinner seg i en borgerkrig. Han har begynt å dikte sammen uforståelige nyord som tegn på disse vrangforestillingene, eller i hvert fall brukt disse rare ordene på en ny og uforståelig måte. Han klarte ikke å stelle seg selv, men måtte ha mor til å lage mat og vaske klær.

Den medisinske modellen skjeler ikke til alternative forklaringsmodeller. Husby og Sørheim har ikke gjort noe forsøk på å vurdere om Breiviks vrangforestillinger deles av andre, eller hvilken betydning det eventuelt skulle ha for vurderingen av ham. De ser en utvikling av schizofreni, og en sterkt hjelpetrengende mann.

Aktoratet støttet seg i sin prosedyre på denne versjonen, men man kunne nok mistenke at det var ganske motvillig. Punkt for punkt kom de selv med innvendinger til Sørheim og Husbys arbeid. De viste imidlertid til tvilen om Breiviks tilregnelighet som grunnlag for å falle ned på utilregnelighet. Husby og Sørheims kompetanse og kliniske skjønn fremstod som den viktigste årsaken til at erklæringen må tas på alvor.

Ondskapen

Et paradoks i aktoratets sluttprosedyre var da påtalemaktens Inga Bejer Engh ganske tidlig i innlegget pekte på Breiviks ondskap.

– Det overgår det vi trodde var mulig av utspekulert ondskap, slo Engh fast da hun skulle forklare Breiviks handlinger på Utøya. Folkelig sett er det nok en uttalelse de fleste vil støtte. Men den passer slett ikke med den medisinske modellens forståelse av et sykt menneske. Et sykt menneske er jo nettopp ikke ansvarlig for sine handlinger, derav utilregnelighetsbegrepet. En utilregnelig person kan følgelig ikke handle ondt, da det er sykdommen som styrer ham, ikke et bevisst overlegg.

Ondskapsmodellen har imidlertid også blitt presentert av andre under rettssaken. Filosof Einar Øverenget, som var et av vitnene som var innkalt for å belyse politikk og ideologi, poengterte nemlig at mennesket skiller seg fra dyrene nettopp ved at vi kan overprøve handlingsimpulsene våre.

– Det å hevde at et menneske er utilregnelig, er en dramatisk påstand, slo Øverenget fast i sitt vitnemål. – Når en person har utført handlinger, men er utilregnelig, skyldes ikke handlingene valg den personen har tatt.

Menneskets autonomi

I sitt innlegg påpekte Øverenget at menneskets autonomi er til stede der mennesket foretar et valg etter eget ønske og ikke er styrt av andre. Det autonome mennesket forstår at det er han som utfører gjerningen og at han kan avslutte den dersom han måtte ønske det. Ifølge Øverenget er det farlig å sykeliggjøre politisk ekstremisme og onde handlinger, fordi man da ikke får ansvarliggjort mennesket.

Vi har også hørt vitner forklare at Breivik ikke skiller seg så mye fra andre terrorister i ønsket om å drepe for å oppnå et mål. Psykiaterne Tørrisen og Aspaas konkluderte i sitt vitnemål med en personlighetsforstyrrelse – eventuelt flere – og mente at Breivik mer kan kalles en kalkulerende terrorist enn en syk person. En personlighetsforstyrrelse av den typen de to falt ned på – narsissisme – kan både forklare den fanatiske tilbakevendelsen til Breiviks favorittemaer, og at en person kan drepe uten empati og anger. I denne modellen er Brevik fortsatt et menneske som handler rasjonelt ut fra sin ideologiske logikk. Mot det første psykiatriparets funn av omfattende funksjonssvikt, fant Tørrisen og Aspaas en gryende terrorist som planla og handlet mens han kvittet seg med dagliglivets krav ved å få mor til å ta seg av dem. Imens handlet han bombeingredienser og skrev manifest, og kunne helt og fullt vie livet til terrorplanlegging. Det krever en god fungering, mente de to.

Dette er hva terrorister gjør

Da forsvarsadvokat Geir Lippestad startet sin prosedyre, var målet å manøvrere klienten ut av utilregneligheten. Han hadde allerede fått mange poeng fra aktoratet, som – som nevnt – ikke lot til å tro særlig sterkt på utilregnelighet eller Sørheim og Husbys analyser. Ifølge Lippestad står retten fritt til å velge hvilken av de to psykiatrirapportene de skal tro på. Men, mente Lippestad, det er en grunnleggende menneskerett å få ta ansvar for sine handlinger, og ikke å bli behandlet som syk når man er frisk. Her argumenterte Lippestad ut fra synet om et autonomt menneske som skal tas på alvor – om enn i all sin uhyrlighet. Især gikk han i rette med Husby og Sørheims påstand om at Breivik lider av en psykotisk forestilling om at han har rett til å bestemme over andres liv og død.

– Ingen, selvfølgelig, har rett til å drepe, slo Lippestad fast. Men fortsatte: – Hovedpoenget er: Visste han at det var galt å drepe? Han skjønte at det var galt i vår kultur å drepe, hvorfor skulle han ellers ringe politiet? Han valgte å drepe, og det er det terrorister gjør. De gir seg den retten. Målet helliger middelet. Det er slik en klassisk terrorist tenker.

Rettens vanskelige valg

Var Breivik styrt av en vrangforestilling om at det fantes en hemmelig organisasjon som beordret ham å drepe, slik aktoratet hevder? Eller var Breivik en general for en enmannscelle, altså en som selv bestemte seg for å begå en terrorhandling, slik forsvaret hevder? Dypest sett, har vi å gjøre med en terrorist eller en psykotiker? Og hvor stor skal tvilen være? Har man i det hele tatt noen tvil?

Det er så mange vanskelige spørsmål i denne saken at det ikke er åpenbart hvordan dommen vil lyde. Tyder årevis med planlegging på psykisk sykdom eller overlagt drap? Det kan synes som irrelevante spørsmål i den store sammenhengen, hvor det er vanskelig å se for seg at Anders Behring Breivik noensinne vil komme ut på gata igjen. For ett er de to parene med psykiaterne enige om: Anders Behring Breivik er en livsfarlig mann med stor gjentakelsesfare.

For oss som samfunn er det allikevel et vesentlig spørsmål. I verste fall kan vi ende opp med at den eneste som begikk drap denne forferdelige dagen i vår historie, ikke får tilskrevet noe ansvar. Da vil nok jakten på andre «ansvarlige» kunne bli desto mer intens. For vi skal gjennom runder med hva politiet gjorde, hvordan rettspsykiatrien fungerer og hva staten skulle ha bevilget penger til etter hvert. Hvor fornuftig er det egentlig for et samfunn om man legger ansvaret på systemene, eller på personer som prøvde å gjøre jobben sin for å begrense skadene Breivik påførte så mange, mens gjerningsmannen selv regnes som uten ansvar? Åpenbart syke mennesker skal selvfølgelig ikke straffes. Her står vi imidlertid overfor en sak hvor ingen av partene er overbevist om at det foreligger sykdom, og hvor begge partene har plukket i stykker argumentene for det. Da bør også Breivik kunne dømmes til straff.

Kommentarer (2 totalt)

1. 

   Morten Horn, 24.06.2012 kl 21:45

   Ondskapen

   For en humanetiker er det vanskelig å forholde seg til idéen om at ondskapen eksisterer som en slags reell størrelse i verden, eller at menneskene kan inndeles i gode og onde mennesker, evt. plasseres på en skala fra godt til ondt. Det er liksom mer kristendommen som ser slik på verden. For meg framstår det som en fallitterklæring å bare kategorisere en person, f.eks. Breivik, som "ond". Da har man gitt opp å forstå hva slags menneske man har med å gjøre, hvilke mekanismer og forståelsesrammer som styrer ham.
   
   For en kar som Breivik er det for så vidt helt forståelig og ganske OK, synes jeg. Jeg har ikke noe behov for å forstå ham eller lære om ham - det hans kropp har gjort (uavhengig av om han var i kontroll over den eller ei) er så grufullt at det overskrider min nysgjerrighet overfor et medmenneske, min vilje til å "se" ham. Jeg synes bare han skal bures inne et sted. Han er "too much", rett og slett.
   
   Så det blir mer et spørsmål om den større debatten om kriminalitet og avvik. Jeg synes vi humanetikere bør holde fast ved det som er grunnplanken i vårt livssyn - at alle mennesker har grunnleggende likheter i vår psykologi og sansning - og at dette er basis for at vi kan tillate å bruke oss selv og våre egne følelser og erfaringer som bakgrunn for å anta noe om hvordan andre vil reagere. Dette er fundamentet for etikkens gyldne regel.
   
   Breiviks handlinger oppleves som onde - for oss de rammet. Det er vår opplevelse, og når vi ser ham ser vi bare ondskap. Men dersom vi bare lar det blir med dét, mister vi for det første sjansen til å forstå ham. Men verre - vi fratar oss selv muligheten til å skjønne hvor han kom fra. Det er dét vi trenger, dersom vi skal kunne verge oss mot nestemann som ham. Enten han nå er psykisk syk eller en høyreekstrem terrorist - eller begge deler.

2. Harald Brobakken, 19.08.2012 kl 17:31

   religion

   Det er bekymringsfull at det er så mange som deler Anders Breivik tanker når det gjelder frykten for en muslimsk overtagelse av landet vårt.
   Breivik var en konservativ kristen person som hadde ett mål for øyet, og det var å beskytte den kristne kirken mot Islam!
   Hans metoder var de samme som ble brukt i middelalderen, nemlig å likvidere de som var i mot kristendommen.
   Mange kristne toppledere hevder at vi må ta vare på vår kristne kulturarv, og var det ikke nettopp det som drev Anders Breivik til å gjøre det han gjorde?
   Metoden han brukte var akkurat den samme som de kristne brukte i middelalderen mot de som ikke bekjente seg som kristen!
   Det er først i den siste tiden at den kristne tro er satt på prøve, så det er ikke utenkelig at noe lignende vil skje igjen etter hvert som antallet muslimer øker.
   Men heldigvis er vi ikke-troende beskyttet av landets lover, for ellers tror jeg at bålene ville bli tent på ny!
   Tidene har forandret seg siden inkvisisjonen var på sitt høyeste, men jeg tror ikke kristenfolket har forandret seg så mye, for det kommer tydelig frem i innlegg på nettet og de utallige kristne demonstrasjoner rundt om kring i verden hvordan hatet til andre religioner florerer!
   For meg er det helt umulig å forstå at de som er valgt til å styre landet ikke forstår at de fleste konflikter mellom folkeslag ene og alene skyldetyrer s religionen, og enda mer uforståelig er at noen middelalderske skrifter bestemmer og adferden til kristenfolket og for dem har bibelen like stor betydning i dag som den hadde for folk i den mørke middelalderen.
   Akkurat nå prøver man å finne ut hvem som en har skyld i denne tragedien som rammet Norge i 2011, men det er ingen som forstår hvem som har hovedskylda for dette terrorangrepet, selv om årsaken til en slik handling er åpenbar. Årsaken ligger i de mange forskjellige religionene som eksisterer på denne planeten, og menneskenes skråsikkerhet om at deres religion er den eneste rette!
   En religion kan være bra for folk, men flere religioner i ett samfunn kan være som en tikkende bombe!
   I dag er kirken blitt mer moderat når det gjelder metodene, men innerst inne tror jeg mange kristne er enig med Breivik, men det er bare et fåtall som åpenhjertig tør å stå frem å støtte han i hans kamp mot Islam