Hjelp! Hva er den mystiske svarte flekken på himmelen?
I kveld lanseres boka Skepsis – Guide til kritisk tenkning. Målet er å forklare så enkelt som mulig hva kritisk tenkning går ut på, slik at man kanskje blir litt mindre lettlurt.
På baksiden av bokomslaget avsløres gåten. Det er frisbeen til Asbjørn.
– Vi har vært nødt til å gjøre noen smertefulle valg, men det har vært nødvendig å kutte noen forbehold og nyanseringer for å gjøre det så enkelt og lettfattelig som mulig, sier Mona Hide Klausen. Hun er medredaktør i boka Skepsis – Guide til kritisk tenkning som nettopp har kommet på Humanist forlag og som lanseres i kveld.
Sammen med Kjetil Hope har hun satt sammen boka som har bidrag fra ti skribenter. Mona Hide Klausen har skrevet store deler av første halvdel av boka, kalt «Skeptikerens verktøykasse», med bidrag også fra Kjetil Hope og Erik Arnesen.
I del 2 er hovedpoenget hvordan «verktøykassen» fra del 1 skal brukes i praksis. Her kan vi, i tillegg til de nevnte tre, lese bidrag fra Pernille Nylehn, Steinar Madsen, Egil Asprem, Velle Espeland, Georg M. Rønnevig, Asbjørn Dyrendal og Karsten Eig. Temaene er alternativ medisin, vaksiner, kosthold, parapsykologi, spøkelser, ufoer, kornsirkler, kreasjonisme og konspirasjonsteorier. Det hele avsluttes med en artikkel av Mona Hide Klausen der hun går gjennom 14 tommelfingerregler for å unngå å bli lurt.
– Det begynte med at jeg hadde gått og fundert lenge på om jeg skulle skrive en skepsisbok for barn. Mens jeg gikk og tenkte på det, sendte Kjetil Hope ut en forespørsel på nettet om noen kunne tenke seg å være med på å skrive en skepsisbok. Da tok jeg kontakt og snøballen begynte å rulle. Etter hvert ble vi kontaktet av Humanist forlag og da var vi i gang, sier Hide Klausen til Fritanke.no.
Målet har vært å beskrive så lettfattelig som mulig hvordan kritisk tenkning og skepsis kan brukes som en nøkkel for å forstå verden rundt seg.
– Vi synes det mangler en grunnleggende bevissthet rundt vitenskapelig og kritisk tenkemåte ute blant folk. Det vil vi gjøre noe med. Boka er ment å være en slags vitenskap for dummies – altså en innføring for ungdom og voksne som ikke har noen forkunnskaper, sier Hide Klausen.
For å få til det har redaktørene vært nødt til å kutte en del nyanseringer og forbehold.
– Det er en balansegang. Med for mange forbehold og nyanseringer blir teksten utilgjengelig. Her var målet å gjøre teksten mest mulig tilgjengelig, samtidig som det som står der selvsagt må være riktig. Vi har vært nødt til å kutte en del ting som vi egentlig ville ha med. Jeg er litt spent på hva folk vil synes om dette, sier Hide Klausen.
Hun forteller at boka også er lansert som e-bok. Alle som vil er velkommen til boklansering i kveld kl. 1900 på Humanismens hus i St. Olavsgt. 27, Oslo.
Harald Brobakken, 10.06.2012 kl 19:44
Vi regner ned at vitenskapen er omlag 5000 år gammel, fordi jeg ikke regner astrologi som vitenskap.
Den startet vel egentlig i det gamle Babylonia, og enda så rart det høres ut, så var det religionen som eksisterte på den tiden som var årsaken til at folk begynte å interessere seg for blant annet astronomi.
Astronomien er vel den eldste vitenskapen, og man tror den er 6000 år gammel, men til å begynne med så var interessen for stjernehimmelen relatert til guder og åndelige vesener. Men la oss begynne i det som het Babylonia som hadde så stor betydning for den videre utviklingen at astronomien
Det dannet seg et behov hos folk, for å beregne tid, sted og retninger, og dermed oppsto den eldste vitenskapen, nemlig astronomien. Den er vel over 6000 år gammel, og var nødvendig og nyttig for menneskene. De brukte den til å navigere og hjalp dem med å beregne tiden. Det var ikke så rart at alt det de observerte i naturen var av guddommelig og magisk kraft, og troen på en høyere makt var nok drivkraften bak mange fremskritt. De kjente varmen og lyset fra sola og at noen stjerner beveget seg over himmelen. Og dette synet førte til forundring og ikke minst beundring for det de så.
Konklusjonen på dette er paradoksalt nok, at troen på en Gud dengang var nyttig for menneskene, men kan vi si det samme om religionen som eksisterer i dag?.
Så nyttig var deres Gud, at han har vært med på å føre utviklingen av menneskeheten frem til det den er i dag!
Og hva mener folk i dag om de gamle guder?
Jo, vi ler av dem og kaller dem for avguder eller hedenske guder, til tross for at vi er dem takk skyldig fordi vi har det så bra i dag!
Nå til dags brenner de religiøse hverandres hellige bøker og rakker ned på alle som ikke deler deres personlige tro, eller overtro!
Den norske kirke har fortsatt et sterkt grep om vår felles nasjonaldag. En ny KIFO-rapport viser at 72 prosent av landets kommuner har gudstjeneste som en del av den offentlige 17. mai-feiringen. (16.5.2013)
– Nå forventer vi å bli godkjent, sier rektor Ole Martin Moen. Justisdepartementets lovavdeling mener det er problematisk å forskjellsbehandle sekulære og religiøse livssyn. (15.5.2013)
«Human-Etisk Forbund er freidige, antireligiøse, intolerante og ikke-inkluderende». Dette er kraftsalven i en pressemelding fra Humanistforbundet, tidligere Sosialhumanistene. (14.5.2013)
Også i år skal barnetoget på Kråkstad ta en stopp ved kirken halvveis i 17. mai-toget. De som ikke vil på gudstjeneste må vente utenfor. Men nå blir det litt aktiviteter utenfor også. (13.5.2013)
Humanistskolen mener de blir diskriminert av den rødgrønne regjeringen. Nå tar Frp saken opp i Stortingets spørretime. OPPDATERT 12.5: Lovavdelingen har nå levert svar. (10.5.2013)
Man skulle ikke tro den nye Åndsverkloven hadde noe med bibelsk moral å gjøre, men det synes Høyre, Frp og Krf. (8.5.2013)
