Johan Galtung var taler ved verdenskongressen Human-Etisk Forbund arrangerte i fjor sommer, derfor er det bra at HEF setter søkelyset på hans nåværende standpunkter, skriver Didrik Søderlind. Foto: Arnfinn Pettersen

Humanists redaktør:

– Derfor trykket vi Galtungs innlegg

Problemet er ikke at Johan Galtung diskuterer jødisk makt. Problemet er at han diskuterer jødisk makt ut fra tekster som lyver om jødisk makt fordi de er laget av folk som hater jøder, skriver redaktør for tidsskriftet Humanist, Didrik Søderlind. (26.4.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Tidsskriftet Humanist har publisert et innlegg av Johan Galtung der han diskuterer jødenes makt over verden. Det har skapt litt oppstyr.

Kortversjonen er som følger: Humanist-skribent John Færseth går på foredrag med Johan Galtung. Færseth liker mye av det Galtung sier, men reagerer på at fredsforskeren anbefaler antisemittisk litteratur (som Erik Rudstrøm, som påstår at det foregår narkotikasalg fra synagoger). Færseth utfordrer Galtung til å klargjøre hva han mener, i flere omganger.

Diskuterer jødenes makt med utgangspunkt i nazilitteratur

Diskusjonen kulminerer i et innlegg i siste nummer av Humanist. Der diskuterer Galtung jødenes makt over media med utgangspunkt i en forkortet og omredigert pamflett skrevet av William Pierce, kanskje etterkrigstidens viktigste og mest kjente nazist, og det antisemittiske falskneriet Sions Vises Protokoller.

Ikke overraskende ble det noen mediaoppslag av dette, og en del tilbakemeldinger i sosiale medier og per mail og telefon.

Noen reaksjoner er kloke. Anne Holt tvitret at Galtung burde beskyttes mot seg selv, slik Vær Varsom-plakaten befaler oss som jobber i media. Dette var selvfølgelig noe vi tenkte gjennom før vi publiserte. Galtungs tekst er temmelig merkelig, og han er født i 1930. Men vi anså at han hadde rett til å svare på John Færseths utfordring. Dessuten vil nok Galtung selv være den første som påpeker hvor ofte han reiser rundt og snakker til lydhøre publikummere, og hvor aktiv han er som forfatter og skribent. Det er av offentlig interesse hva slags tanker Galtung nå sprer.

Ikke antisemittisk å diskutere om jødisk eierskap har konsekvenser

Andre reaksjoner er av den typen man får når man reagerer på stigmatisering av jøder (eller muslimer). En typisk mail begynner slik: “I din iver etter ikke å irritere jødene…” Resten av mailen holder samme stil; en insinuering om en skjult, jødisk undergravende makt som jeg ikke er ”modig nok” til å kritisere. Vel, i samme nummer av Humanist har jeg publisert to innlegg som argumenterer for å forby omskjæring av guttebarn i Norge. Den jødiske verdenskonspirasjonen er nok rimelig irritert på meg allerede, skulle jeg tro!

En tredje type reaksjon kommer fra mennesker som er bekymret for at diskusjon av for eksempel jødiske eierinteresser i medier, Israels lobbyer og så videre skal stigmatiseres som antisemittisme. Dette er en legitim bekymring.

I lederen til samme nummer av Humanist skriver jeg følgende:

”Det er et faktum at en rekke mektige posisjoner (for eksempel innenfor media, som Galtung tar utgangspunkt i) innehas av jøder. Det er ikke antisemittisk å diskutere dette, eller spørre hvorvidt det kan ha konsekvenser for mediedekningen. Men når man, som Galtung, argumenterer ut fra tekster som stammer fra nazister, og samtidig forsvarer det antisemittiske falskneriet Sions Vises Protokoller, er det vanskelig å forestille seg hvordan debatten ikke kan bli antisemittisk.”

Anbefaler bøker skrevet av folk som hater jøder

Problemet er altså ikke at Galtung diskuterer jødisk makt. Problemet er at han diskuterer jødisk makt ut fra tekster som lyver om jødisk makt fordi de er laget av folk som hater jøder. Og ja, disse tekstene lyver. Det stemmer selvfølgelig ikke, slik artikkelen Galtung siterer påstår, at jødene kontrollerer 96 prosent av verdens medier. Bare de kinesiske myndighetene alene sørger nok for at så ikke er tilfelle (og om jødene kontrollerer norske medier, hvorfor får Israel så kritisk omtale?) Og det stemmer selvfølgelig ikke, slik Sions Vises Protokoller påstår, at det eksisterer en enorm jødisk konspirasjon som planlegger å slavebinde oss.

Galtung kunne for eksempel diskutert jødisk innflytelse i media, lobbygrupper og akademia med utgangspunkt i tekster skrevet av forfattere som Norman Finkelstein eller Mearsheimer og Walt. Kontroversielle forfattere som leverer krass kritikk av jødisk mentalitet og jødisk-israelske interesser uten å være jødehatere.

Men i stedet valgte Galtung å anbefalte bøkene til Erik Rudstrøm, samt Sions Vises Protokoller. Og han plukket opp en forkortet og omredigert nazipamflett på nettet, uten å reagere på bildet av den jødiske blekkspruten som strekker sine fangarmer utover verden – en mer klassisk antisemittisk karikatur kan knapt tenkes. At Galtung ikke ser slike røde flagg, er avslørende.

Til NRK sier Galtung at han ikke visste at han brukte en nazipamflett som kildegrunnlag, men han har "ingen grunn til å tro at det som kommer frem i denne artikkelen er feil".

Kritikeren som ikke vil drive kildekritikk

Galtung har aldri vært redd for å stille kritiske spørsmål. Men når en nazist skriver om jøder, ser han altså ingen grunn til å drive kildekritikk. Om Galtung er feilsitert, bør han snarest kontakte NRK.

Denne debatten har gått i flere runder nå, og Galtung har hatt raust med sjanser til å hente seg inn. I stedet har han for hver runde beveget seg ut på dypere og dypere vann, der han nå drukner sitt renommé.

Det er synd, for selv den som er uenig med Galtung om mye må innrømme at han har mange laurbærblader han kunne hvilt på.

Det er også synd for Human-Etisk Forbund, som både ga Galtung vår første Humanistpris og hadde ham som taler på den verdenskongressen vi arrangerte i fjor sommer. Men med fare for å henfalle til selvskryt, vil jeg si det er bra at det er vi i HEF som nå setter søkelyset på hans nåværende standpunkter.

For om HEF skal ta sin kamp for menneskeverd og kritisk tenkning på alvor, må HEF ta det Johan Galtung sier på alvor.

Denne kommentaren er også publisert på Humanist.no.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon