Dikteren, forfatteren og journalisten Nordahl Grieg var også politisk aktivist, kommunist og ateist, og ble skutt ned over Berlin i 1943. Han ble 39 år gammel.
I dag avgjorde Kirkerådet at Nordahl Griegs "Til Ungdommen" likevel ikke innlemmes i Salmeboka. – Det min far la vekt på da han bestilte diktet var vitenskap og kultur, sier Knut Hegna. Heller ikke Griegs etterkommere ønsker teksten i salmeboka. (17.4.2012)
Her er brevet til Nordahl Grieg fra 1936. Knut Hegna har transkribert teksten, som gjengis i artikkelen. FOTO: Knut Hegna
Se bildet større
Med dette brevet svarer Nordahl Grieg bekreftende på Hegnas forespørsel. FOTO: Knut Hegna
Oppdatert: Kirkemøtet har i dag med 65 mot 44 stemmer vedtatt ikke å innlemme "Til Ungdommen" i salmeboka.
I løpet av de siste månedene godkjente både Bispemøtet og Kirkerådet, med knappe marginer, at sangen "Kringsatt av fiender", basert på Nordahl Griegs dikt, skulle trykkes i kirkens nye salmebok, men i dag sa Kirkemøtet stopp.
– At et dikt som to ateister blir enige om skal inn i en religiøs sammenheng, synes jeg er svært upassende, påpeker Knut Hegna, sønn av "Til Ungdommens" oppdragsgiver, radikale Mot Dag-politikeren og pressemannen Trond Hegna. Brevet fra 1936 fant han ved en tilfeldighet, melder Vårt Land.
– Med dette brevet blir det enda mer spesifikt at diktet er veldig sekulært og ikke har noe i en salmebok å gjøre. Når Nordahl Grieg skriver «stans dem med ånd», er det ikke ånd i religiøs betydning, men med vitenskap og kultur. Det min far la vekt på da han bestilte diktet, var nettopp hvordan vitenskap og kultur driver menneskeheten fremover, sier Knut Hegna.
Oslo 15/8-36.
Kjære Nordahl Grieg.
Jeg holder nu paa med aa organisere Studentersamfundets
virksomhet under septemberfestlighetene og fikk ved
planleggelsen av russefesten 2.september en ide som
jeg gjerne vil høre din mening om.
Den høitidelige del av denne fest bestaar i korte
taler for russen, svar fra russen, for universi-
tetet og svar fra universitetet. I denne sammenheng
reiser spørsmaalet sig om en programpost med
tyngde og sterk appell til studentene paa bakgrunn av
dagens politiske og kulturelle kampsituasjon. Jeg
tenkte mig nærmest noe i retning av en dikterisk
bekjennelse til menneskehetens fremskridt i videnskap
og kunst, deres veldige betydning i den almindelige
utviklingshistorie, deres rolle for massenes
befrielse og løfte om aa kjempe for den kulturarv som
her foreligger.
Spørsmaalet er nu: Har du noe dikt i den retning?
Kan du eventuelt selv lese det op? Kunde du tenke
dig paa dette korte varsel aa lave noe for anledningen?
Jeg vil her tilføie at et særnummer av "Veien frem"
med dette innhold vilde kunde faa stor betydning
og her vilde jo et slikt aapningsdikt gjøre sig
meget godt.
Jeg syns selv ideen er god. Om den kan realiseres vet
[jeg] jo ikke, men jeg vil i hvert fall forel[e]gge den
og haaper paa svar saa snart som
mulig.
Med hilsen
[Trond Hegna]
I etterkant av 22. juli ble sangen ”Kringsatt av fiender”, med Griegs tekst ”Til Ungdommen”, sunget i mange av landets kirker. Sangen har tradisjonelt blitt brukt i Humanistiske konfirmasjoner, av arbeiderbevegelsen og ved fredsmarkeringer. Melodien er skrevet av danske Otto Mortensen.
Blant de som har argumentert for å bruke diktet i salmeboka, er biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, som blant annet har påpekt at diktet handler om menneskeverd og rettferdighet, og at det er nødvendige ingredienser i en salmebok.
– At kirken er nødt å bruke ateister for å få dekket det behovet, begriper jeg ikke. Ved å ta inn diktet synes jeg døren blir litt for høy og porten litt for vid, sier Hegna.
Dekan ved teologisk fakultet, Trygve Wyller, som på Kirkemøtet har gått inn for å få diktet inn i salmeboken, mener spørsmålet om forfatterintensjonen er en faglig avsporing.
– Det er forstokket litteraturteori fra 1850-tallet, at man skal bedømme en tekst med utgangspunkt i hva forfatteren har ment. Elementær litteraturteori gjelder også for salmer, som får sin endelige mening i møte mellom tekst og mottaker, påpeker Wyller.
Også Kjetil Aano, leder i Mellomkirkelig råd, sluttet seg til dem som ville ha «Til ungdommen» med i salmeboka.
– Ingen har mer rett til denne sangen enn vi har, sier Aano.
Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, uttalte tidligere til fritanke.no at hun mener kirken gaper i høyeste laget når de innlemmer Til ungdommen i salmeboka.
– Her tar de opp arbeiderbevegelsen, fredsbevegelsen og Human-Etisk Forbund, og legger det hele inn under kirken. Dette synes jeg utydeliggjør kirkens rolle som trossamfunn. Til ungdommen er ingen salme. Den har ingen religiøs dimensjon. Sangen handler om menneskeverd og fred basert på rent humanistiske verdier, sier Sandvik.
Hun understreker at det naturligvis er i orden å bruke sangen ved en situasjon som 22. juli, og at "Til Ungdommen" har fått en dypere klangbunn for oss alle etter terrorangrepene.
– Men å ta den inn i salmeboka ville vært som å låne noe uten å gi det tilbake, ved å gjøre den til en del av den kristne kanon.
Kirken twitret fra møtet her.
Harald Brobakken, 18.04.2012 kl 22:24
Jeg ser ikke noe galt i at så mange er redd for at det skal bli for mange muslimer her i landet. Det er jo ikke selve det muslim-menneske de er redde for, men deres skadelige tradisjoner og deres religion folk er redd for. Å kritisere Islam er ikke rasistisk betonet, men snarere en frustrasjon over vår bekymring for å miste noe av vår egen identitet.
Det er vel ingen som tviler på at vi kommer til å få muslimer inn i styre og stell, men det behøver nødvendigvis ikke være så galt, men alle må forstå at det er religionen som skaper denne mistroen til muslimer, så hvis det blir forbudt og forkynne og utføre religiøse handlinger i det offentlige rom, så vil frykten for andre religioner opphøre og da vil gemyttene mot alle religioner roe seg ned, og man kan utnytte alle forstandige mennesker . uansett hva de tror på. Religion ville spille en mindre rolle, når det gjelder å forbedre samfunnet, og ikke som nå hvor religionen går foran og hemmer fornuften og er et hinder for rasjonell tenkning.
I tidenes løp har vi blitt mer opplyst, og det er mye gammelt som vi har satt en strek over, og nå synes det som det ville være både klokt og fornuftig å sette en strek over Gud og hans vesen. Ihvertfall burde det være verdt en saklig debatt om hvilke konsekvenser det ville få for samfunnet.
Når det oppstår konflikter noen steder så har jeg inntrykk av at myndighetene ikke er interessert i den virkelige årsaken til konflikten, selv om det går tydelig fram at det er religionen som er hovedårsaken. Det synes som om de ikke tør å gi religionen skylda, enten for at de selv er redd for helvete, eller at de er redd for massiv kritikk fra store deler av befolkningen.
Vi er ikke redd for svenske innvandrere, og heller ikke tyske,(selv om de har gjort oss mye vondt), men vi er livredd for at noen skal ta fra oss barnetroen vår, og at vi skal miste en del av vår kristne kulturarv.
Derfor er det ingen tvil om at denne fremmedfrykten skyldes religionen!.
Det er fra religionen tradisjoner springer ut fra, og mange er grusomme, men selv om folk ser de er grusomme, så blir verdien i tradisjonen mer viktig enn grusomhetene,det vil si at selv grusomheter blir betraktet som en verdifull kulturarv.
Mange steder er det satt opp høye murer mellom forskjellige religioner, og hvis det ikke blir gjort noe radikalt i Norge, så er det en stor risiko for at vi også får en mur i mellom østkant og vestkant her i Oslo!
Det er mange eksempler på tradisjoner som ennå holdes i hevd,til tross for at de er grusomme og kom til for kanskje tusener av år siden. Alle kjenner vel til de muslimske tradisjoner som er sprunget ut av den islamske religionen, og som muslimene tviholder på, selv om de flytter til land der den er forbudt. Tradisjonen er så viktig for dem at den oppveier risikoen for lang fengselstraff, og kanskje miste omsorgen for sine barn, hvis de gjennomfører handlingen.
Kristne tradisjoner har også sine svin på skogen,selv om de er bitt mer kultivert etter hvert.
Nattverden er ett eksempel som fremdeles holdes i hevd, til tross for at det en handling som symboliserer kannibalisme!
Man blir bedt om å spise kjøttet av et menneske og drikke menneskeblod!
Menneskeofring var svært utbredt i den tid Bibelen ble skrevet, og kanskje det også på den tiden var vanlig at folk spiste hverandre?
Og det ser ut som om den grusomme fortiden til kristendommen er noe de kristne helt har fortrengt.
Den norske kirke har fortsatt et sterkt grep om vår felles nasjonaldag. En ny KIFO-rapport viser at 72 prosent av landets kommuner har gudstjeneste som en del av den offentlige 17. mai-feiringen. (16.5.2013)
– Nå forventer vi å bli godkjent, sier rektor Ole Martin Moen. Justisdepartementets lovavdeling mener det er problematisk å forskjellsbehandle sekulære og religiøse livssyn. (15.5.2013)
«Human-Etisk Forbund er freidige, antireligiøse, intolerante og ikke-inkluderende». Dette er kraftsalven i en pressemelding fra Humanistforbundet, tidligere Sosialhumanistene. (14.5.2013)
Også i år skal barnetoget på Kråkstad ta en stopp ved kirken halvveis i 17. mai-toget. De som ikke vil på gudstjeneste må vente utenfor. Men nå blir det litt aktiviteter utenfor også. (13.5.2013)
Humanistskolen mener de blir diskriminert av den rødgrønne regjeringen. Nå tar Frp saken opp i Stortingets spørretime. OPPDATERT 12.5: Lovavdelingen har nå levert svar. (10.5.2013)
Man skulle ikke tro den nye Åndsverkloven hadde noe med bibelsk moral å gjøre, men det synes Høyre, Frp og Krf. (8.5.2013)
