Humanismen har ikke kvinnerettar - eller mannerettar - men menneskerettar, meiner tidligere leiar i Humanistisk Ungdom, Dan-Raoul Miranda.
DEBATT: Humanisme har ikkje noko kvinnesyn, skriv Dan-Raoul Miranda. Enig eller uenig?
Dan-Roul Miranda
Dan-Raoul Miranda er sentralstyremedlem i Humanistisk Ungdom.
Kvinnedagen! Hurra for alle kvinner, ropast det i alle arenaer. I dag er absolutt kvinnedag. Og det må vel vere ein bra ting?
Joda. Sjølve ideen er fin, ein dag for å markere og jobbe for kvinner sine rettar. Likestilling og sånn som det.
Og nei. Kvinnedagen byggar opp under ord og uttrykk som «kvinnesyn», «kvinner sine rettar» og «kvinnedag» i seg sjølv.
Men det er vel ikkje så ille?
Vel.
Jo.
Då endar ein opp med eit «kvinnesyn», og eit «mannesyn», kvinner sine rettar, og menn sine rettar, «kvinnedag» og «mannsdag». Då forsvinn mykje av poenget.
For poenget er vel likestilling? Likestilling på tvers av kjønn og sånn? Er det verkeleg bare eg som ser ironien i å dele verda opp etter kvinnesyn og mannesyn, kvinner sine rettar og menn sine rettar, kvinnedag og mannsdag?
For slik eg ser på likestilling (Anten på Store Norske eller på Wikipedia) så handlar det om like rettar, pliktar og moglegheitar. Som no diskuterast med kvinnedag, mannsdag, kvinnesyn og mannesyn.
Er det ikkje snart på tide å slutte med det, og heller starta med å diskutera likestilling med likestillinga si dag, menneskerettar (Hei, har me ikkje noko som heiter det allereie?), og menneskesyn?
Så til @Gunhildrf, som starta denne tankeprosessen på Twitter:
«Humanetisk forbund bruker kvinnedagen til anti-religion budskap. Jeg vil høre mer om humanetikken og kvinnesyn! (hilsen medlem)»
— Gunhild R. Farstad (@Gunhildrf) mars 8, 2012
(@Gunhildrf visar til denne saka, der generalsekretær i Human-Etisk Forbund og tidligare likestillingsombod, Kristin Mile, går ganske kraftig ut mot religion, kvinnesyn og kvinnedagen.)
Igjen, nei, humanisme har ikkje noko kvinnesyn. Det har eit menneskesyn, som i kvart fall eg synast er ganske mykje betre.
Levi Fragell, 11.03.2012 kl 10:59
Du har gode poenger Dan Raoul, og jeg burde lagt mitt eget innlegg inn som kommentar her i din tråd, men jeg oppdaget det for sent. Jeg ville nok likevel nyansert problemstillingen ved å si at kvinnesynet er en del av menneskesynet, på samme vis som man også kunne fremheve spesielle livsfaser for begge kjønn - som synet på barn, synet på gamle, synet på døende osv. Humanismen bør nok også ha et "mannssyn", som bør adskille seg ganske betydelig fra religionenes,ikke minst slik det fremstilles i Det nye testamente. Som du vil se i mitt eget innlegg fremhever jeg humanismens utfordringer når det gjelder kvinner, særlig i deler av verden hvor kvinneproblematikken har høyprioritet blant våre humanistiske samarbeidspartnere.
– Sørgelig overraskende at Human-Etisk Forbund mener det ikke er noen forskjell på hvordan kommunismen som politisk ideologi har blitt misbrukt i ulike vanstyrte totalitære regimer, og den politiske idé som ga grunnlag for en mengde opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia, skriver HEF.
Lege Morten Horn er glad for at HEF ikke har tatt standpunkt til aktiv dødshjelp. Han mener imidlertid debatten ofte blir kaotisk og preget av at man snakker forbi hverandre og forsøker her å klargjøre. (19.4.2013)
HEFs landsstyre har uttalt seg mot forslaget om utvidet forbud mot overnatting utendørs på offentlig sted. – Det er en misforståelse å tro at denne saken er hevet over politisk skjønn, skriver medlem Pia Prestmo.(12.2.2013)
De siste par årene har jeg av mange ulike årsaker vært hyppig gjest på Haukeland Sykehus, på mange forskjellige avdelinger. Både som pårørende og som pasient møter du et personale som er profesjonelle og inkluderende, men når det gjelder håndteringen av ulike livssyn, har sykehuset et stykke igjen, ...
Jeg setter ytringsfriheten høyt, og tror det er viktig at også ekstreme ytringer får slippe til. Men like viktig er det at de straks blir imøtegått, skriver Ronnie Johanson. (15.11.12)
Et samfunn med religiøse institusjoner bør være et samfunn som ikke diskriminerer. Hvorvidt vi bør ha religiøse institusjoner i det hele tatt er en annen debatt, skriver Anders Rikstad.
