ANNONSE
Annonse

Siste nummer av =Oslo kaller det omstridte rusbehandlingsopplegget til Scientologikirken, Narconon, for et livsforbedringskurs. Foto: Faksimile

=Oslo promoterer scientologenes behandlingsopplegg

Gatemagasinet =Oslo promoterer Scientologikirkens omstridte rusbehandlingsopplegg Narconon. (7.3.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2012 kl 11:51

Gatemagasinet =Oslo selges av vanskeligstilte på gata i Oslo, mange av dem rusmisbrukere, og det har som formål å være et talerør for vanskeligstilte og sosialt utstøtte, samt å tilby disse et verdig arbeid.

I sine to siste utgaver har magasinet hatt artikler om Scientologikirkens omstridte behandlingsopplegg Narconon. I siste nummer presenteres rusbehandlingsopplegget Narconon under overskriften «Narconon – et livsforbedringskurs». Fire «ildsjeler» som vil etablere et norsk behandlingssenter basert på Narconon får promotere behandlingen, uten at kritiske røster kommer til orde.

Behandling basert på L. Ron Hubbards teorier

Narconon, som i følge sitt eget nettsted har behandlingssentre i 40 forskjellige land, bygger i likhet med Scientologikirken på de kontroversielle teoriene til science fiction-forfatteren og religionsstifteren L. Ron Hubbard. Utgangspunkt er en teori om at små mengder narkotika og andre rusmidler lagres i kroppens fettvev, for derfra å utløse trang til å ruse seg igjen. Behandlingen går ut på å ”skylle ut” disse giftstoffene fra kroppen slik at denne trangen forsvinner gjennom en prosess kalt ”purification rundown” som blant annet består av timesvis i badstu sammen med et massivt inntak av vitaminer og stoffet niacin (nikotinsyre). Ifølge Narconon selv skal denne metoden kunne brukes mot en lang rekke giftstoffer i tillegg til narkotika, og skal til og med kunne drive radioaktivitet ut av kroppen.

Andreas Heldal-Lund driver det scientologikritiske nettstedet Operation Clambake. Han beskriver behandlingsmodellen som «ren humbug»:

– Fagfolk har advart mot denne «behandlingen» i årevis. Den er utviklet av en mann som ikke engang hadde fullført videregående skole og som var helt uten kunnskap på området. «Behandlingen» består av overdoser av vitaminer og niacin, store mengder trening, samt timesvis i badstu hver eneste dag. Alt sammen overvåkes av ulønnede ufaglærte.

Kritisk rusforsker

Narconons behandlingsopplegg har blitt kritisert av fagfolk siden starten. En av dem er Hans Olav Fekjær, overlege og rusforsker. På spørsmål om hvorvidt Narconons behandlingsmodell overhodet har noen medisinsk verdi svarer han:

– Narconon bruker mange honnørord i omtalen av seg selv, men står åpenbart milelangt fra fag- og forskningsmiljøene. De delene av behandlingen som gjør krav på å være medisinsk, har preg av kvaksalveri. Det er ingen forskningsmessige holdepunkter for at bruk av badstu og store doser vitaminer og mineraler har noen helbredende virkning.

I tillegg til at Narconon anses for å være uvitenskapelig, er organisasjonen også kjent for å lyve om sin egen effektivitet, forteller Heldal-Lund:

– De lyver om statistikk. I England beordret konkurransetilsynet en annonse stoppet fordi den oppga resultater som var rent oppspinn.

Rusforsker Hans Olav Fekjær er enig i at statistikken Narconon bruker i beste fall er misvisende:

– De opplyser at hovedbehandlingen de tilbyr varer i 7-9 måneder. Blant dem som godtar å være i en institusjon så lenge vil det alltid være noen som klarer seg bra, fordi langvarig opphold i seg selv er en kraftig motivasjonstest.

I artikkelen omtales Narconon langt på vei som en religion- og medisinfri behandling. Scientologikirken blir ikke nevnt. Et googlesøk viser imidlertid at Håkan Larsson, som er daglig leder ved Narcononsenteret i Eslöv og som blir intervjuet i artikkelen, har vært medlem av kirken i 30 år. Ifølge en svensk TV-dokumentar går også ti prosent av inntektene fra behandlingssentrene til Scientologikirken, noe talsmenn for kirken selv benekter. Ifølge Heldal-Lund er denne typen fortielse vanlig:

– Å delta i behandlingen koster vanvittig mye penger. De utnytter mennesker i en fortvilt situasjon. Det er lange køer for å få plass på vanlige behandlingsinstitusjoner, så fortvilte foreldre pantsetter hus og hjem. De som jobber der er scientologer, mange har nok også oppriktig gode hensikter med det de gjør. Dermed arbeider de frivillig uten lønn, og pengene går til organisasjonen.

Ser ikke problemet

Anlov P. Mathiesen, redaktør for =Oslo, forsvarer denne utelatelsen med at de tross alt har nevnt tilknytningen til Scientologikirken i et tidligere intervju med eks- Turboneger-vokalist Hans-Erik Dyvik Husby. Han ser heller ikke noe problem med å promotere en såpass kontroversiell behandlingsmetode i et blad som selges av rusmisbrukere, og der man må regne med at mange av leserne selv er pårørende.

– Jeg har hørt påstander om at de jukser med resultater internasjonalt. Artikkelen vår handler imidlertid ikke om internasjonale resultater, men om enkeltmennesker som har hatt gode resultater.

Journalist Mona Eieland, som står bak artikkelen og også redigerer søstermagasinet =Østfold, har også tidligere skrevet positivt om Narconon uten å nevne tilknytningen til Scientologikirken. Hun mener det ikke er noen direkte forbindelse mellom de to organisasjonene.

– Hele grunntanken i Narconon er basert på Hubbards erfaringer med tanker, refleksjoner og erfaringer. Kirken er en ting, Narconon er noe annet.

Mener Narconon er en mulig vei

Eieland forsvarer også utelatelsen med at dette har blitt skrevet om i det tidligere intervuet med Husby:

– Alle mulige medier har tidligere gjort stort oppstyr ut av at denne behandlingen har sin forankring i Scientologkirken. I mine artikler vektlegger jeg selve behandlingen. Jeg ønsket å presentere programmet, med fokus på hva elevene (dvs. deltakerne) selv føler. Slik at disse røster blir hørt, fremfor all verdens forskere og deres mening. Det kjenner vi jo til fra før. Jeg ville snakke med dem det gjaldt. Hva slags tro det springer ut av, spiller ingen rolle, verken for meg eller den rusavhengige, og slik skal det også være for leseren og for deg.

I Eielands svar kommer det også frem at hun selv ønsker å få Narconon godkjent som behandling i Norge:

– Utfordringen til Narconon, når det gjelder Norge, er å få godkjent programmet. Det jobbes det med nå. Min innfallsvinkel var nettopp dette. Norge sier nei, men hva sier elevene? Dette fikk jeg klart svar på, noe jeg ønsket å formidle. Så får det være opp til forskerne om de vil høre på elevene og derigjennom se på tall som er positive, eller om de hardnakka står på sine påstander.

– Med dette håper jeg å spre håp, at det faktisk finnes en mulig vei ut av rushelvetet. En annen vei enn å stå i kø i årevis, miste motivasjon, håp, drømmer, få tilbakefall. Min jobb er å spre informasjon om de ulike hjelpeapparatene, uavhengig av hvilken tro de måtte springe ut av. Dette er en av mange mulige behandlinger for dem det måtte passe for, det finnes ingen fasit. Jo fler ulike behandlingsalternativer som eksisterer, jo bedre blir hjelpeapparatet.

Mener dagens narkotikapolitikk skaper rom for Narconon

Eielands påstand om at det ikke finnes noen direkte forbindelse mellom Scientologikirken og Narconon blir imøtegått av Geir Isene, som selv har vært ledende scientolog:

– Det er i høyeste grad en forbindelse. Narconon ble startet av scientologer på 1970-tallet. Etter hvert som de klarte å avvenne en del narkomane, ble disse selv scientologer og tok ledelsen. Selv om det rent juridisk kan se ut til å være to ulike organisasjoner, styres Narconon høyere oppe av SeaOrg (et «brorskap» som til en viss grad fungerer som et styrende råd for kirken og dens underorganisasjoner, der medlemmene har forpliktet seg til å arbeide for kirken også i fremtidige inkarnasjoner , journ. anm.), og i siste instans gjennom diktat fra kirkens øverste leder David Miscavige.

Arild Knudsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, mener noe av grunnen til at tilbud som Narconon vinner terreng er at dagens politikk for behandling av narkomane fra før er irrasjonell:

– Dagens politikk er ikke basert på å hjelpe folk til verdige liv, men å få dem rusfrie til enhver pris. Evidensbasert tilnærming anses som kontroversielt fordi formålet er gradvis oppnåelse av et så høyt funksjonsnivå som mulig, framfor totalitært avholdsregime. Legemiddelassistert rehabilitering, evt. med heroin, oppfattes som å støtte narkomani. Dermed er det god grobunn for religiøst baserte og indoktrinerende tilbud som Evangelisenteret og – altså – Narconon.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Fylkeslaget mener generalsekretær Trond Enger har gjort seg skyldig i «et eklatant brudd på vanlige saksbehandlingsregler, demokratiske prinsipper og god organisasjonsskikk».

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Generalsekretær Trond Enger oppfordrer Krf-politiker Hans Jørgen Boge til å dokumentere påstandene sine, eller erklære dem døde og maktesløse.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.