Human-Etisk Forbund utgjør den oransje søylen i dette diagrammet. Men det kan ikke leses ut av SSBs statistikk.

Mener SSB skjuler Human-Etisk Forbund

I går kom tallene for medlemmer av tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken. 17 prosent av dette er Human-Etisk Forbund, men det vises ikke i statistikken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.12.2011 kl 14:59

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Slik ser tallene ut i et kakediagram. Human-Etisk Forbund er det grønne feltet.

Se bildet større

Utdrag fra skjemaet som brukes når tros- og livssynssamfunnene skal kreve offentlig støtte.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i går statistikken over medlemmer i tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken.

17 prosent av disse tilhører kategorien ”livssyn”. Human-Etisk Forbund fyller opp nær 99 prosent av denne kategorien med sine 83 100 godkjente medlemmer inkludert støtteberettigede barn (2011). Resten utgjøres blant annet av organisasjoner som Holistisk Forbund (676 medlemmer i 2010) og Kosmologisk livstro (56 medlemmer i 2010). Trolig regnes også Sosialhumanistene (315 medlemmer i 2010) og "Alt som er" (98 medlemmer i 2010) med i denne gruppa.

Human-Etisk Forbunds pressesjef, Jens Brun-Pedersen, synes det hadde vært ryddigere hvis SSB ga Human-Etisk Forbund eller ”humanisme” en egen kategori, mens organisasjoner som Holistisk Forbund og Kosmologisk Livstro kunne sorteres under ”nyreligiøsitet” eller lignende.

– Det er ikke noen stor sak, men det er litt synd at SSB på denne måten kamuflerer hvor stor andel av kategorien "livssyn" som faktisk utgjøres av Human-Etisk Forbund alene, sier han.

Brun-Pedersen synes i tillegg det er forvirrende når et bredt begrep som ”livssyn” brukes som sekkebetegnelse på såvidt ulike organisasjoner som Human-Etisk Forbund på den ene siden og de nyreligiøse Holistisk Forbund og Kosmologisk livstro på den andre.

– Begrepet ”livssyn” dekker jo egentlig alt. Både kristendommen og islam er livssyn, så dette er forvirrende begrepsbruk, konstaterer Brun-Pedersen.

Han synes det burde være mulig for eksempel å opprette ”humanisme” som en egen kategori, når for eksempel ”åsatro” er definert som en egen kategori med to tilhørende trossamfunn, Bifrost (224 medlemmer) og Forn sed (50 medlemmer).

Følger direkte av kravskjemaet

Liv Taule i Statistisk sentralbyrå sier til Fritanke.no at kategoriseringen følger direkte av det skjemaet som brukes av tros- og livssynssamfunnene når de skal kreve offentlig støtte. Her er ”livssyn” satt opp som en egen kategori, sammen med buddhisme, hinduisme, islam,
jødedom, kristendom, sikhisme og ”annen religion”.

Kategoriseringen av de ulike tros- og livssynsorganisasjonene hos SSB følger direkte av hva tros- og livssynssamfunnene selv krysser av i dette skjemaet.

Taule understreker at loven skiller mellom ”trossamfunn” på den ene siden, som får offentlig støtte etter Lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969, og ”livssynsamfunn” på den andre, som får støtte etter Lov om tilskott til livssynssamfunn fra 1981.

SSBs bruk ”livssyn” som egen kategori følger direkte av dette, forteller hun, og oppfordrer Human-Etisk Forbund til å henvende seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus eller Kulturdepartementet hvis de vil ha gjort om på denne kategoriseringen.

10 prosent uten tilknytning

De nye tallene viser forøvrig at tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken er i stadig vekst. Nå er 10 prosent av Norges befolkning medlem i ett av disse tros- og livssynssamfunnene. Det er de kristne trossamfunnene utenfor statskirken som vokser mest, og da spesielt Den romersk-katolske kirke (se egen sak).

De nye tallene fra SSB viser at Norges befolkning pr. i dag kan fordeles på ca. 80 prosent statskirkemedlemmer, 10 prosent i en av tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken, og 10 prosent uten tilknytning.

Les hele pressemeldingen fra SSB

Siste nytt i Nyheter

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

 
KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.

Den norske kirke og Human-Etisk Forbund sammen i protest mot Egypt

Ber Utenriksministeren gjøre hva hun kan.

Egypt vurderer å totalforby ateisme

Blir loven vedtatt, må alle egyptere tro på Gud. Hvis ikke kan de bli straffet.