Fritanke.no
MENY
Kirken fortjener honnør etter 22. juli

Mange søkte til kirken etter terrorangrepet den 22. juli. Her fra blomsterhavet utenfor Oslo domkirke den 26. juli. FOTO: Ane Maus Sandvig

Kirken fortjener honnør etter 22. juli

Human-Etisk Forbund har ikke kritisert kirkens rolle etter terrorangrepene 22. juli. Forbundet ønsker seg imidlertid en mer inkluderende offisiell minnemarkering neste gang en tragedie måtte ramme mangfoldet i vår nasjon, skriver Jens Brun-Pedersen.

Skrevet av:
Publisert:
Endret:
26.08.2011 kl 13:16

Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund.

Den norske kirke var et naturlig samlingssted for mange mennesker i vårt land for sorg og bearbeidelse av vanskelige følelser etter det grusomme som skjedde. Den norske kirke gjorde etter tragedien et betydelig arbeid og satte inn mange ressurser i redningsarbeidet, gjennom sine gudstjenester og ved å ha medmennesker parate til å samtale og for å vise nærhet og omsorg for mennesker som oppsøkte den. Det er ingen grunn til å kritisere kirken for deres rolle. Tvert i mot er det grunn til å berømme Dnk for deres innsats.

Det jeg har tillatt meg å gjøre i en kronikk i Dagbladet er å komme med et konstruktivt forslag til myndighetene. Vi bør forberede en bredere og mer inkluderende offisiell manifestasjon neste gang en tragedie måtte ramme mangfoldet i vår nasjon. Ikke minst fordi det er viktig at alle skal føle seg inkludert når det offisielle Norge deltar i en minnemarkering.

Som Anne Holt skriver i et svar til min kronikk: ”Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å erklære et samfunn for å være inkluderende, enkeltindividet må oppleve seg inkludert.”

Jeg har foreslått at framtidige, offisielle minnemarkeringer kan gjøres i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Kanskje det finnes bedre løsninger. Hovedpoenget er at vi alle, på tross av livssynsforskjeller kan stå samlet i sorg og håp på like vilkår etter en tragedie som berører oss alle.

Den vakre, høytidelige og verdige minnemarkeringen som STL stod for etter tsunamikatastrofen i 2004 og den nylig avholdte nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum, er modeller og rammer myndighetene kan strekke seg etter og la seg inspirere av når planer skal legges for framtidige minnemarkeringer der fellesskapets fremste representanter skal delta.

Som jeg skrev i kronikken er det mange i Den norske kirke som har forståelse for hvor sårende det kan være for enkelte ikke å føle seg inkludert når samling i sorgen er ønsket. Generalsekretæren i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, kommenterer i Vårt Land 24. august min kronikk ved å si at jeg hadde noen gode poeng:

”Nettopp fordi det var det flerkulturelle samfunnet som terroristen ønsket å ramme, er det viktig at mangfoldet synliggjøres i våre reaksjoner og offisielle markeringer. Og han stiller betimelige spørsmål om statsmaktens deltakelse i utvalgte religiøse seremonier.”

Det skrives og sies masse nå om at kirken skal ha kuppet sorgen eller at kirken beskyldes for å utnytte sin privilegerte stilling i dagene etter terroren. Dette kommer ikke fra ansvarlig hold i Human-Etisk Forbund. Den norske kirke gjorde det den skal etter en nasjonal katastrofe. Det gjorde den godt. Forslaget om framtidige, inkluderende offisielle minnemarkeringer har intet med konkurranseforhold til Den norske kirke å gjøre eller at HEF utnytter en tragedie for å fremme egen agenda. Slike beskyldninger er uverdige.



Les også varamedlem i Human-Etisk Forbunds hovedstyre Oda Martine Øverhaugs svar til Anne Holts debattinnlegg: «Et bredere fellesskap»


Kommentarer

blog comments powered by Disqus