Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Didrik Søderlind er rådgiver i Human-Etisk Forbund.

Jeg sto ved Paracelsus-monumentet i Salzburg da den første tekstmeldingen tikket inn. «Stor eksplosjon i regjeringskvartalet».

Som mange andre regnet jeg med at det var islamister som sto bak. Det er tross alt islamister som har stått for de verste terrorangrepene i Europa de siste årene, og det manglet ikke trusler fra det holdet mot Norge. Med hodet svømmende av tanker gikk jeg gjennom gatene i Salzburg. Da så jeg en gruppe mennesker der kvinnene hadde skaut på hodet. Muslimer.

Jeg tror det var da jeg bestemte meg: terrorhandlingene skulle ikke få påvirke hvordan jeg så på dem.

Poenget med terrorisme er ikke skadeverket eller drapene i seg selv. Poenget er å skape frykt, og at frykten skal forandre tankene våre. Men dersom terrorister får oss til å forandre tankene våre, har de vunnet. Og jeg nekter å la terrorister vinne.

«Gjerningsmannen er høy og blond», het det i en annen tekstmelding. Det tok meg, ærlig talt, litt på senga. Men jeg hadde bestemt meg for å ikke la meg påvirke av terrorisme. Det ville være hyklersk av meg å forandre mening fordi terroristen var islamhater, ikke muslim.

Jeg har tenkt å fortsette som før: Å kritisere muslimer når de sier eller gjør noe dårlig, og rose dem når de sier eller gjør noe bra. Jeg har tenkt å fortsette å forsvare deres rett til å tro, og jeg har tenkt å si fra når deres tro har uheldige utslag. Med andre ord: jeg har tenkt å prøve å behandle muslimer akkurat som jeg behandler alle andre. Det har jeg egentlig alltid prøvd på.

Dersom man bruker terroranslagene som en anledning til klappjakt på folk med islamkritiske eller konservative meninger, synes jeg det blir feil. Dersom gjerningsmannen i stedet hadde vært tilknyttet Al-Qaida, hadde det da vært legitimt å skjære alle muslimer over hans kam? Vi så tilløp til hva sånt kan føre til i timene etter eksplosjonen. Skampletter på Norge.

Nei, jeg skal ikke forandre tankene mine. En av grunnene er at jeg lenge har ment at den typen islamofobi Anders Behring Breivik (ABB) representerer er kunnskapsløs og kan være farlig. Nå vet vi at den kan være farlig.

Jeg husker godt første gang jeg diskuterte med virkelige islamofober. Jeg visste selvfølgelig at de fantes, men jeg var ikke klar over hvor ille denne tankeverdenen var. Visste du at muslimer i Europa er kommet hit for å få massevis av barn og gradvis ta over samfunnene og opprette Eurabia, der vi ikke-muslimer er annenklasses borgere – dhimmier? Og visste du at Abid Raja egentlig er islamist, men som har lov av sin religion til å lyve som han vil overfor alle ikke-muslimer – såkalt taqqiyah?

Det visste ikke jeg heller, men så ble jeg da også raskt avskrevet som en politisk korrekt sau som tror på det MSM – Main Stream Media – fôrer meg med. Som motgift ble jeg anbefalt Wikiislam. Nettleksikonet for deg som synes at vanlige oppslagsverk har alt for strenge krav til saklighet og faktahenvisninger.

Islamofobene har skapt en verden med egne oppslagsverk, egne nyhetsmedier og egne ideologer. Det ble en ideologisk osteklokke der motforestillinger ikke så lett trengte inn. ABB levde i denne osteklokken. Islamofobene bærer ikke ansvaret for hans handlinger, men de har et medansvar for å piske opp hatet hans, gi det en form og en retning.

Etter hvert ble jeg matt av islamofobene. Når du for ørtenhundreogfjørtiende gang hører regla om Eurabia og dhimmier og taqiyaah og MSM og resten av røverspråket, orker du ikke ta krangelen. Om det er noe jeg angrer på, er det dette. Jeg skulle ha orket å ta den ørtenhundreogfjørtiende krangelen.

Så selv om jeg ikke akter å forandre tankene mine. Men jeg skal forandre handlingene mine. Jeg lover å bli mer høylytt når islamofobien stikker trynet sitt frem. Det er det samme jeg ville lovet meg selv dersom det var en al-Qaida-agent som sto bak bomben og mordene. Jeg ville lovet meg selv enda sterkere å ta kampen med de som ønsker å bruke islam for å forandre samfunnet til en totalitær politisk utopi. Islamistene har langt på vei den samme ideologien som Breiviks, og den må bekjempes med samme midler og glød. Samtidig som jeg ville forsvart vanlige muslimer mot demonisering, stigmatisering og bli gjort medskyldige for en bombemann som slumpet til å ligne litt på dem.

Islamofobene snakker gjerne om at Europa er i en sivilisasjonskamp. Ja, vi er i en sivilisasjonskamp nå, men den er annerledes enn den islamofobene snakker om. For kampen står mellom de siviliserte og islamofobene. Vi som vil være blant de siviliserte har ikke bare et ansvar for å ordlegge oss riktig, men også for ordenes innhold. Den verste gift kan skjules i søte retter.

Det var mye som døde den 22.7. Det er på tide å la islamofobien få dø også.

Basert på et innlegg holdt på møte i Humanismens hus 3.august.

Kommentarer (13 totalt)

1. Ronnie Johanson, 06.08.2011 kl 08:03

   Også muslimer frykter islamismen

   Human-Etisk Forbund arrangerte 3.8 en paneldebatt med tema ”Hva skjedde 22. juli? Og hvorfor skjedde det?” I panelet satt to sentrale HEFere: Mine venner Lars Gule og Didrik Søderlind. De har utvilsom rett i at det var frykt for islam som drev massemorderen; en frykt som har fått næring av den rabiate islamhetsen på Internett. Men vi hørte lite om at noe av denne frykten mange deler, ikke er helt ubegrunnet. F.eks. vet jeg at Lars Gule i likhet med nesten alle andre trodde at det dreide seg om et islamistisk terrorangrep på Oslo, i timene før det ble kjent at gjerningsmannen var norsk. Når al-Qaida som kjent har truet Norge med terror, må det være lov å være redd.
   Begge HEFerne i panelet stilte opp kriterier for det de ønsket å kalle ”islamofobi”. Hvordan skal vi gjenkjenne islamofobi, ble det spurt fra salen, og begge mente at to hovedtrekk er at islamofobe henviser til demografi og til noe som kalles ”taqiyya”. Konspirasjonsteorier om at islam ønsker å ta makten i Europa ble også nevnt.
   Jeg tok til slutt ordet, og spurte om det er akseptabelt å frykte totalitære ideologier. Islamismen er en totalitær ideologi, i likhet med kommunismen og nazismen (noe Søderlind sa seg enig i). I dagens situasjon er det viktigere enn noensinne å skjelne mellom islam som sådan og politisk islam, også kalt islamisme, som ønsker å innføre sjarialover. Få muslimer er islamister foreløpig, men islamismen har hatt en viss fremgang i de seneste tiårene. Og flere islamistiske ledere i Midt-Østen sier selv helt åpent at de ønsker å utnytte den demografiske utviklingen i Europa: Det at muslimene blir flere fordi de får flere barn enn oss andre. De skal ”erobre Europa ved hjelp av barnevogna” er ord de selv bruker, f.eks. i Walid al-Kubaisis film ”Frihet, likhet og Det muslimske brorskap”.
   Men nevner man noe sånt, får man gjerne høre at dette er en uhyrlig konspirasjonsteori, som hevder at islamister trekker i trådene og sørger for å fylle opp Europa med muslimer. Al-Kubaisi selv ble utsatt for et karakterdrap over fire sider i Klassekampen. Men han har aldri påstått at demografiske endringer skyldes konspirasjon, og selvsagt aldri hevdet at muslimer får flere barn enn oss andre for at det skal bli flere muslimer. Det bør være mulig å høre forskjell på denne horrible påstanden og følgende utsagn, som ikke er en påstand men en nøytral beskrivelse av situasjonen slik den er for øyeblikket: Det blir flere muslimer i befolkningen blant annet fordi muslimer får flere barn enn oss andre. Men det er ikke dermed gitt at de vil fortsette å få mange barn; jo bedre integrasjonen går, jo mer like blir de majoritetsbefolkningen også på dette området.
   Men integrasjon er avhengig av at det ikke får vokse fram parallellsamfunn der muslimene dominerer og der islamistene kan få sjansen til å bygge opp et uformelt moralpoliti, slik vi har sett tilløp til på Grønland i Oslo. Det er muslimene selv som får føle islamismen på kroppen, allerede i dag, her i Oslo. Flere av dem er blitt angrepet fysisk. F.eks. min antagelig beste venn, nevnte Walid som er innvandrer fra Irak. Pga. sin kritikk av islamismen har han blitt banket opp på gata fem ganger. Av drapstrusler har han mottatt inntil 13 på en dag (det skal visst bety ulykke). I fjor kom tre islamister bort til ham i Tøyengata der han bodde, og sa ”Når skal du flytte? Her skal vi overta.”
   I avisen Dag og Tid hadde Kaj Skagen 22. oktober i fjor et intervju om islam og Europa i. Europa kan bli islamisert, sier intervuobjektet, men det vil utvikle seg en myk form for islam. Skagen spør om vi ikke like godt kan ende opp med den harde varianten, og svaret er: ”Den får vi bare om vi setter oss opp imot historiens gang. Gjør vi motstand, vil den islamske framtiden bli hard istedenfor myk.”
   Den som sa dette, var ingen ringere enn Johan Galtung, HEFs mest prominente medlem. Galtung tror altså i likhet med mange andre, jeg skal ikke nevne navn, at islam godt kan komme til å dominere Europa. Personlig tror jeg ikke det, men jeg kjenner muslimer som tror det og som bruker mye krefter på å motarbeide en slik utvikling fordi de er sekulære muslimer og sterkt imot politisk islam.
   Et annet kjennetegn for islamofobi var som nevnt at det vises til ”taqiyya”. Dette er en sjiamuslimsk betegnelse som betyr at det er lov å lyve om hvilken religion man har dersom man er utsatt for forfølgelse. Dette betyr på ingen måte at muslimer i alle sammenhenger har lov å lyve overfor oss andre, slik det ofte hevdes av såkalte ”islamofobe” (jeg skriver ordet i gåseøyne fordi jeg ikke liker å stemple meningsmotstandere med psykiatriske diagnoser). Men ikke desto mindre forteller flere av mine muslimske venner meg at islamistene gjerne taler med to tunger. De sier noe helt annet i moskeene og internt enn de sier i norsk offentlighet. Bare ett eksempel: Bushra Ishaq fikk Fritt ords pris i fjor. På pakistansk TV sa hun i den forbindelse noe hun aldri har sagt på norsk TV: ”Jeg håper at Norge en gang kan bli et islamsk emirat”. Dette ifølge en pakistanskfødt venn av meg som følger med i begge land. (OBS Denne opplysningen er nyansert i kommentar nedenfor. Red.)
   I en svarreplikk under møtet 3.8 sa Didrik Søderlind at han har diskutert mye med meg, og på ingen måte vil kalle meg islamofob. Jeg hadde ikke nevnt ordet, men tilstår her og nå at: Ja – jeg frykter islam, men bare i den grad den fører til islamisme. Til mitt forsvar vil jeg anføre at jeg er ikke høyreekstremist men medlem av Arbeiderpartiet. Dessuten er jeg valgt inn i styret i det lukkede Nettverket LIM – Likestilling, Integrering, Mangfold – der de aller fleste medlemmene er muslimer. Mange av dem er mye engsteligere for islamismen enn jeg selv er.
   Islamister flest er ikke jihadister og hellige krigere, og regnes nå av mange på venstresida i Norge som demokrater, fordi de ikke vil bruke hellig krig eller terrorisme for å ta makten, men satser på å få flertall. Og det gjør jo alle politikere, får jeg høre. Men den helt vesentlige forskjellen er at det er bare de totalitære ideologiene som vil bruke demokratiet til å avskaffe det.
   De muslimene som har mest fremgang i Norge for tiden er Islam Net, og de ønsker nettopp det. I hvert fall brukte lederen deres, Fahad Qureshi, nøyaktig de ordene da jeg snakket med ham for et par uker siden. Jeg sa at jeg forstår det slik at de ønsker å innføre islamsk lov i Norge, men vil arbeide for dette med demokratiske midler og at de tar avstand fra jihad. Det bekreftet han. Men hva så hvis folkeflertallet ombestemmer seg og etter en stund ønsker å avskaffe det islamske styresettet – vil det være mulig, spurte jeg. Han sa at nei, det vil ikke bli mulig, og tilføyde: ”Vi ønsker å bruke demokratiet til å avskaffe det”.

2. 

   Didrik Søderlind, 07.08.2011 kl 08:17

   Tiltredes

   Selv om jeg er glad for at Ronnie Johansson kaller meg en venn, er jeg ofte uenig med ham. I denne saken er jeg enig i nesten alt han sier. Det er nesten litt snodig.
   
   Det er klart det finnes islamister som ønsker å ta over Europa og innføre en islamsk samfunnsorden, enten gjennom våpen og terror eller gjennom barnevogner og stemmesedler. Akkurat som det finnes jøder som gjerne skulle sett at jødene virkelig kontrollerte verden eller tyskere som gjerne så en ny Hitler.
   
   Slike ideologier bør humanister stå i mot. Jeg sammenligner i teksten ovenfor islamistenes ideologi med Breiviks. Jeg har vanskelig for å se hvordan jeg sterkere kan ta avstand fra islamismen. Ronnie Johansson har rett i deler av venstresiden har vanskelig for å se islamismen tydelig, men deler av venstresiden har da også vist at demokrati ikke står høyt på prioriteringslisten når man velger seg allierte.
   
   Spørsmålet er hvor representative disse muslimene, jødene og tyskerne er for sine befolkningsgrupper. I likhet med Ronnie Johansson tror jeg ikke Islam.net er så representative. Men de skal holdes øye med for det, og her har Johansson alltid gjort en god jobb.
   
   Islamkritikk av Ronnie Johanssons type er ikke islamofob. Han skiller mellom forskjellige typer muslimer, og han ser ikke for seg at det foregår noen stor konspirasjon der de alle er delaktige. Tvert om er han formodentlig omtrent som meg – en som avskyr islamismen, og har mye å utsette på islam (om jeg mente islam var så bra som muslimene skal ha det til, ville jeg sagt trosbekjennelsen og sluttet meg til dem).

3. Erlend Berg, 08.08.2011 kl 09:25

   HEF har en jobb å gjøre etter 22. juli

   Et utfall av 22. juli ser dessverre ut til å bli at religionskritikken i norsk offentlig debatt blir dempet og gjort enda mer ufarlig.
   Som mangeårig medlem skulle jeg inderlig ønske at HEF alllerede hadde vært langt tidligere, og tydeligere, ute i mediene etter bombeangrepet og massakren. Det er viktig å kunne fortsette å være kritisk til religion, også islam, uten å bli båssatt med Breivik. Det er viktig å vise at religionskritikk kan være saklig. At en kan se farer med islamisering uten å bli ekstrem. Om ikke HEF kan ta den jobben, hvem skal da gjøre det? Tar dere utfordringen?
   
   For eksempel mener jeg at HEF må svare saklig på SIANs påstander. Å avvise dem kontant er å gjøre dem en tjeneste. Debatten må ikke bli svart/hvit, det vinner bare ekstremistene på. Ta for eksempel de åtte punktene i “brosjyren” deres og nyanser dem punkt for punkt. Hvilke er vås, og hvilke har en kjerne av sannhet?
   
   http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fikk-islamfientlig-brosjyre-i-posten-2548631.html
   
   Islamofobi betyr vel frykt for islam. Selv er jeg redd for de fleste religioner. Kan vi ikke bruke et annet ord hvis det er intoleranse vi mener?
   
   Jeg er meget takknemlig for det Ronnie Johanson skriver ovenfor; det er nettopp slik åpenhet jeg mener vi trenger mer av. Jeg skulle ønske han var på Skavlan istedenfor i kommentarfeltet på fritanke.no! Det krever mot å nyansere debatten slik han gjør. Men det er jo forferdelig trist om en skal måtte oppgi partitilhørighet for å bli tatt seriøst.

4. Ronnie Johanson, 08.08.2011 kl 10:04

   Qureshi dementerer - mitt svar på dette

   Jeg er ikke på Facebook, men har fått oversendt følgende svar Qureshi har lagt ut på sin facebook-vegg:
   
   ”Det påståtte sitatet av Fahad Qureshi ’Vi ønsker å bruke demokratiet til å avskaffe det’, er ikke korrekt. Dette er ikke noe som jeg har sagt! Jeg ønsker heller ikke å ytterligere kommentere saken på nåværende tidspunkt da dette er en tid vi alle bør stå sammen om et flerkulturelt fellskap i Norge fremfor å pirke på andres religioner for å forsøke å skape en fiendefigur for det norske samfunnet. Tragedien som rammet Oslo 22. juli, bør være en vekker for alle om at det er fellesskap som bør stå i fokus.”
   
   Jeg har bedt om at følgende svar fra meg blir lagt ut på Facebook:
   
   
   Jeg beklager en unøyaktighet i det jeg skrev: Det skulle stått "hellig krig", ikke "jihad".
   
   Grunnen til at jeg mener å huske ordrett hva Qureshi sa, er at min svarreplikk lød slik: "Det var interessant å høre. Jeg brukte faktisk nøyaktig de ordene selv, i et avisinnlegg for et par uker siden: De som vil benytte demokratiet til å avskaffe det".
   (Det dreier seg om et innlegg i Klassekampen:30. juni, ”Frimodige Ytringer ere Enhver tilladte”, der jeg bl.a. skrev: "Ytringsfriheten blir i dag brukt til å undertrykke ytringsfriheten vår, av folk som vil benytte demokratiet til å avskaffe det.")
   
   Det interessante her er ikke om Qureshi brukte nyaktig disse ordene. Det interessante er at han kommenterer ikke resten av det jeg refererte fra samtalen vår. Da må jeg anta at han faktisk arbeider for å få flertallet i Norge med på å innføre islamsk lov, sjaria (og dermed må kalles islamist, slik ordet vanligvis brukes).
   
   Dette er hans demokratiske rett. (En sak for seg er at grunnlovsendring krever 2/3 flertall, men vi gikk ikke slik i detalj.) Men han sa også som svar på mitt oppfølgingsspørsmål at dersom flertallet snur, slik at flertallet av velgerne ikke lenger ønsker islamsk lovgivning etter å ha prøvd det en tid, så vil det allikevel ikke bli mulig å forkaste dette styresettet igjen. Etter mine begreper har vi da forlatt demokratiet.
   
   Jeg antar at noen vil svare at man endrer ikke styresett som man skifter skjorte. Helt enig, men da kommer vi inn på grunnlovsendringer, som krever 2/3 flertall på to storting. Prinsippet blir det samme: Skal vi ha demokrati eller teokrati?
   
   Ronnie Johanson

5. Ronnie Johanson, 08.08.2011 kl 18:51

   Presisering om eventuelt emirat i Norge

   Min kilde til sitatet fra Bushra Ishaq har nå sett gjennom opptak av TV-intervjuet ( http://www.youtube.com/watch?v=p93xic4RLc0&feature=related) og ønsker å korrigere det referatet hun opprinnelig ga meg etter hukommelsen. Det er journalisten som på urdu sier at ”Hvis jeg forstår deg korrekt, så ønsker du et islamsk Norge; et islamsk emirat i Norge?” Ishaq svarer på engelsk:
   ”Yeah, islam in Norway. We do want to educate imams at Norwegian universities. We want Islam expressed in Norwegian because the most thing, ok a national identity is not so, it's important but the most important is our faith. We want to be identified as muslims without explaining our identity, without taking the causes of terrorism on us.”
   Kilden min tror nå at Ishaq svarer ikke direkte på spørsmålet, som hun kanskje ikke skjønte, men snakker om hva hun selv mener om islam i Norge. Jeg beklager å ha gitt inntrykk av at hun ønsker islamsk styre, dersom dette ikke stemmer.

6. 

   Even Gran, 10.08.2011 kl 10:20

   Ikke tolk i verste mening

   Ronnie: Jeg synes godt du kan beklage litt sterkere enn det. Ett trekk ved det hatske, fiendtlige klimaet vi har hatt mot muslimer i det siste, er at alt som blir sagt tolkes i verste mening. Rykter sprer seg som ild i tørt gress, og her er du med på å tenne gnisten til et nytt slikt destruktivt, svertende rykte.
   
   Det ville vært svært belastende for Ishaq dersom det begynner å gå et rykte om at "hun har sagt" noe i nærheten av det du i utgangspunktet beskyldte henne for. Derfor bør du trekke det betingelsesløst tilbake og beklage. Det du isteden gjør her, etter å ha fått klare indikasjoner om at det er en overtolkning, er å så tvil om hun kanskje likevel kan ha ment noe slikt. Du "bare stiller spørsmålet" liksom. Det synes jeg er uredelig.
   
   Det samme gjelder referansene til Qureshi. Han er en konservativ muslim. Selvsagt vil han at koranen og sharia skal styre. Hvis du spør konservative norske kristne om det samme, vil de si at bibelen og guds ord bør styre. Og de vil helt sikkert også rote seg inn i en masse babbel hvis du konfronterer dem med hvordan dette skal forenes med demokrati. Mitt poeng: Ikke legg så mye i det. Noen folk er slik, og det er ikke noen grunn til å rope alarm før de blir eksplisitte i sine krav, og sterke nok til å utgjøre en reell trussel. Islamnet er langt derfra, for å si det mildt. Denne "tolke i verste mening"-tankegangen er en del av det muslimfiendtlige klimaet som det har vært så mye snakk om i det siste. Denne muslimfiendtligheten er mye farligere enn Islamnet og andre konservative muslimske grupper, rett og slett fordi det er så mye mer utbredt.
   
   Og, bare så det er sagt: Jeg mener selvsagt også at man skal konfrontere radikal islam og islamisme. Men det bør gjøres uten mistro, stråmannsargumentasjon og skremselspropaganda.

7. Ronnie Johanson, 10.08.2011 kl 21:01

   Svar til Even Gran (redaktør av fritanke.no)

   Even, det var faktisk ikke jeg som tolket Ishaq slik. Jeg kan ikke urdu, og hadde ikke sett TV-programmet (jeg visste ikke at det ligger på Internett). Den som tolket henne slik, var kilden min: En pakistanskfødt kvinne som jeg har stor tillit til. Hun er troende muslim (men motstander av politisk islam og islamisme, i likhet med de fleste muslimer). Og hun fortalte at hun hadde hørt Ishaq si at ”Jeg håper Norge engang kan bli et islamsk emirat”. Vi snakket om at dette burde publiseres, og det gjorde jeg i artikkelen min. Det bør vel også tilføyes at en medvirkende grunn til at kilden min siterte henne slik, kan ha vært at den pakistanske journalistens spørsmål lød: ”Hvis jeg forstår deg korrekt, så ønsker du et islamsk Norge; et islamsk emirat i Norge?” Det var da nærliggende for min kilde å tro at de hadde snakket om dette på forhånd, slik det ofte skjer i intervjusituasjoner, og at journalisten hadde oppfattet Ishaq slik. Det er faktisk det han sier.
   
   Jeg prøvde å få Fri Tanke til å spørre Ishaq om hva hun mente med å svare ja på dette spørsmålet (”yeah, islam in Norway”). Jeg trodde kanskje dere ville gi henne sjansen til å dementere, ettersom ting nå kan tyde på at hun misforsto spørsmålet. Det er bare hun selv som kan oppklare dette. Men isteden vil du at jeg skal ”trekke det betingelsesløst tilbake og beklage”. Det har jeg faktisk gjort: Jeg skrev at hun var feilsitert, og bragte deretter et nøyaktig referat av hva som i realiteten var blitt sagt. Men dette er faktisk ”noe i nærheten av” det hun i utgangspunktet ble beskyldt for. Skulle jeg ha lagt skjul på det, og ikke referert samtalen nøyaktig slik den forløp? Poenget er jo at hun kan ha misforstått spørsmålet. Da må det vel være viktig å gjengi dette spørsmålet.
   
   Når det gjelder Fahad Qureshi, noterer jeg at Even ikke syns det er viktig hvorvidt han er demokrat, eller vil bruke demokratiet til å avskaffe det. Plutselig er det blitt mistroisk skremselspropaganda å få slike meninger hos en muslimsk leder fram i lyset. Igjen beskyldes jeg for å tolke i verste mening, men jeg har faktisk bare stilt spørsmål og fått svar. Det burde jeg visst ikke gjort, for svarene kan skremme. Da skjønner jeg ikke helt hva Even mener med at ”man skal konfrontere radikal islam og islamisme”.
   
   Didrik Søderlind har bedt meg erstatte den opprinnelige kommentaren min med en korrigert versjon. Det skal jeg gjøre i morgen.

8. 

   Even Gran, 11.08.2011 kl 11:03

   Kommer ikke på en bra overskrift :)

   Hei igjen. En liten korrigering: Det er Kirsti Bergh som er redaktør i Fritanke.no. Jeg er journalist i Fritanke.no, men diskuterer her som privatperson.
   
   Poenget mitt mht. Qureshi er at spørsmålet om hvorvidt han er demokrat eller ikke, spiller inn i et ladet debattklima. Qureshi er neppe den største demokraten Norge har sett, det har du sikkert rett i. Den hvorfor er dette viktig? Når man gjør et stort nummer ut av dette, kommuniserer man samtidig at Qureshis tvilsomme holdninger, hva de enn måtte være, er veldig farlig og skremmende. Det er de ikke, rett og slett fordi disse ideene er svært lite utbredt, også blant muslimer. Den brede og folkelige mistroen mot muslimer som har preget debattklimaet de siste årene er langt mer skremmende. I tillegg skaper som kjent mistro og fiendtlighet på den ene sida, nettopp det samme på den andre sida også. Derfor er en slik tilnærming uheldig rent strategisk sett også, hvis man ønsker å skape tillit og dialog mellom ulike grupper i samfunnet.
   
   Fint at du kommer med en korrigert versjon.

9. 

   Didrik Søderlind, 26.08.2011 kl 14:30

   Og der kom Bushra Ishaq på banen

   http://www.thenews.com.pk/TodaysPrintDetail.aspx?ID=63765&Cat=9

10. 

    Even Gran, 26.08.2011 kl 17:15

    Og jeg siterer:

    It seems some people in Pakistan as well as in Norway either do not – or do not want to – understand the very conception of liberal-conservative values amongst Muslims. This is in fact the main approach of many young Muslims living in Western societies, including myself. As Western Muslims we seek to contribute to a democratic and secular-liberal mindset in our societies which emphasises the freedom to practice religions like Islam. We hold these to be values which contribute to equal rights and individual freedom. This approach allows every citizen freedom of speech and freedom of religion, both of which are fundamental to our right to practice our religion and to retain our Islamic identity. Therefore, I, among many other Norwegian Muslims, argue for a liberal-secular and pluralistic Norwegian society built on its historical social-democratic values of equality.

11. Ronnie Johanson, 26.08.2011 kl 17:45

    Beklager nok en gang

    Da må jeg bare nok en gang beklage så sterkt jeg kan å ha feilsitert Ishaq, som gjør det helt klart at hun ikke mente å gå inn for islamsk styre i Norge. Jeg er glad for at dette nå er fastslått.
    
    Men det er selvsagt ikke slik at min kilde har ”fabrikert” det feilaktige sitatet, slik det er blitt hevdet (på en annen nettside). Kilden min husket ikke helt korrekt, og kom i skade for å feilsitere. At jeg bragte dette videre uten å dobbeltsjekke er mitt ansvar, og jeg legger meg så flat jeg kan.

12. Ronnie Johanson, 30.08.2011 kl 06:56

    Bushra Ishaq har klaget på intervjuet

    Jeg har skrevet til Ishaq med en lenke til denne siden, og tilføyde: ”Jeg benytter også anledningen til å beklage så sterkt jeg kan overfor deg personlig. Det eneste jeg kan si til mitt forsvar, er at jeg hadde full tillit til min norsk-pakistanske kilde, samt at det vel var mulig å misforstå deg, slik intervjuet fremsto.”
    
    Hun har gitt meg lov å publisere svaret sitt i sin helhet:
    
    
    Kjære Ronnie Johanson,
    
    Takk for eposten.
    
    Jeg registrerte og oppfattet aldri spørsmålet om islamsk emirat, og svarer heller ikke på det. Uttalelsene mine er tatt helt ut av kontekst og forvrengt der jeg opprinnelig fremfører et resonnement for rammene av en norsk muslimsk identitet. Jeg snakker om ”Islam in Norway” og ikke ”Islamic Norway”. I denne samtalen, hvor jeg konstant blir avbrutt med ulike spørsmål, fremlegger jeg eksemplene om at det er mulig å kombinere islamsk tro med en norsk identitet. Jeg forsvarer forslaget om en imamutdanning i Norge og kritiserer videre den pakistanske foreldregenerasjoners linje om å importere imamer fra land som har et annet språk, kultur og normer enn Norge - og jeg setter frem behovet for muslimske ledere som kan norsk, forstår og erkjenner norsk kultur og verdier.
    
    Forvrengningen og fremstillingen av meg som en islamist på Dawn TV, er noe jeg har tatt svært alvorlig. Jeg har sendt inn en klage til sjefredaktøren i Dawn, etter at mediasenteret har avvist mine forsøk til å komme ut med uttalelser/innlegg i Dawn for å dementere anklagene. Å oppklare seg i et land som Pakistan, uten adekvat ytringsfrihet og med utbredt korrupsjon, er imidlertid svært vanskelig hvor kontakter og maktinnflytelser gjør seg gjeldende mer enn objektiv søk etter sannhet.
    Henviser dog til mitt innlegg i den pakistanske avisen The News hvor jeg får forklart mitt verdisyn.
    http://www.thenews.com.pk/TodaysPrintDetail.aspx?ID=63765&Cat=9
    
    Beste hilsen
    Bushra Ishaq

13. 

    Even Gran, 30.08.2011 kl 09:32

    Bra Ronnie! :-)

    .