Det er ikke ja eller nei til norsk flagg på 17. mai som er mitt hovedanliggende, men behovet for fellesskap og solidaritet, skriver Even Gran. Publi...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
20.05.2008 kl 13:56
Sist oppdatert:
20.05.2008 kl 13:58
Det er ikke ja eller nei til norsk flagg på 17. mai som er mitt hovedanliggende, men behovet for fellesskap og solidaritet, skriver Even Gran.
Publisert: 20.5.2008
For å slå det fast først som sist: Jeg er for mangfold, sarier, hijaber, bunader, samekofter, kebab, pølse med lompe, falaffel, chicken tandoori, geitost, børek og samosa i skjønn forening, også på 17. mai. Folk har ulike identiteter, og det må de naturligvis få lov å vise 17. mai og alle andre dager. Det er så selvsagt at det nesten blir litt absurd å sitte og skrive det.
Trygve Losnedahl synes ikke det burde være noen forskjell på å vise identitet f.eks. gjennom klesdrakt og det å bære et utenlandsk flagg på 17. mai, i et svar til en kommentar jeg skrev den 16. mai.
Og kanskje er det ok med utenlandske flagg. Når Losnedahl anklager meg for ikke å gå så sterkt inn på hvilke identitetsmarkører som kan være akseptable i min kommentar, er det fordi det egentlig ikke er dette kommentaren handler om.
Det jeg prøver å formidle, er at vi på en eller annen måte må prøve å ta vare på de tingene som binder oss sammen, på tvers av kulturelle, religiøse og etniske forskjelligheter. Her bruker jeg flagget som et symbol, og sier at det er et problem hvis folk som har bodd i Norge i lang tid ikke føler det naturlig å heise det norske flagget "høyest i sitt hjerte" akkurat på 17. mai.
Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er en ihuga motstander av utenlandske flagg på 17. mai. Hvis et eventuelt flaggmangfold blir tolket slik Losnedahl antyder, som et slags lykkelig fargerikt fellesskap under samme paraply, så er det selvsagt uproblematisk.
Men i den grad ønsket om å bære utenlandske flagg kan tolkes som en avstandtagen til "det norske", blir jeg mer bekymret. Hvis slike holdninger blir utbredt, er de en trussel mot den solidaritets- og fellesskapsfølelsen vi er avhengig av for å holde et lavt konfliktnivå og en høy grad av gjensidig tillit innbyggerne imellom.
Med andre ord: Det er ikke ja eller nei til norsk flagg på 17. mai som er mitt hovedanliggende, men behovet for fellesskap og solidaritet. På en eller annen måte må vi bli enig om hvordan vi skal ta vare på fellesskapsfølelsen og solidariteten i samfunnet, samtidig som vi blir mer og mer ulike. Det er en vanskelig balansegang som jeg slett ikke har noe enkelt svar på. Men jeg regner med en AUF-er som Losnedahl vil være enig i at solidaritet og fellesskap er noe det er verdt å slå ring om.
Nå tror jeg egentlig ikke dette er noe spesielt stort problem. Mitt inntrykk er at innvandrere flest ikke føler noe sterkt behov for å uttrykke avstand til "det norske" på en slik dag. Snarere deltar de i feiringen på linje med andre innbyggere av dette landet.
Det som imidlertid er et mer reelt problem, er at enkelte utenlandske flagg kan virke provoserende. Når Malaka Izzati sier at "det iranske flagget representerer undertrykking", så bør det taes på ytterste alvor. Det samme kan sies om israelske vs. palestinske flagg. Palestinere som har mistet hele familien sin i israelske bomberaid, vil ikke like å se et israelsk flagg i det norske 17. mai-toget. Det forstår jeg veldig godt.
Så da spørs det om ikke det norske flagget er tryggest å samle seg under likevel, i hvert fall sånn inntil videre.
Even Gran
Tidligere innlegg:
DEBATT: Leder og nestleder i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ønsker debatt om aktiv dødshjelp i organisasjonen. Men de utfordrer også norske leger til å dele sine erfaringer med bruken av passiv dødshjelp i norsk helsevesen. (18.01.2012)
DebattTenk deg at du kommer ut for en ulykke eller hendelse der du føler et behov for å snakke med et medmenneske, tenk deg at du er så heldig at du blir tatt hånd om av et kommunalt eller statlig kriseteam – og tenk deg at det eneste tilbudet du da får er en samtale med en prest.
DebattDEBATT: Den første reaksjonen min da jeg leste at fylkeslederen i Hordaland Human-Etisk Forbund på prinsipielt grunnlag hadde sagt nei til å hjelpe praktisk til i Johanneskirken under protestaksjonen noen asylsøkere med avslag satte i gang i høst, var å melde meg ut av organisasjonen.
I denne artikkelen problematiserer Tor Hjalmar Johannessen forholdet mellom religioner og kunnskap med utgangspunkt i Bibelens ord om at "den som spiser av Kunnskapens tre skal dø". (1.12.2011)
DebattHøyreekstremisme og islamisme er to ytterpunkter som i mange tilfeller fungerer som katalysatorer for hverandres eksistens. Disse ytterpunktene har mye til felles, men er samtidig uforenelige, skriver Mahammad Rah. (5.11.2011)
Debatt– Jeg tror ikke mannlig omskjæring har framtiden for seg i et mangfoldig, og stadig mer sekulært samfunn. Men kan løsningen være å forby det? spør Morten Horn. (28.10.2011)
