Human-Etisk Forbund

Når jeg leser innlegg som Moens her, blir jeg utrolig provosert. Man kan ikke si at salg av våpen er det samme som salg av appelsiner. Det er ingen menneskerett å få ha sex, skriver Sol Høgset.

Publisert: 19.11.2008

I mitt arbeid med dyr ser jeg at evnen til å generalisere lært adferd er livsviktig, men jeg er redd at Ole Martin Moen har generalisert seg selv langt vekk fra poenget med forbudet mot prostitusjon.

Om man skal følge Moens retorikk så kan man sammenlikne de som sitter i kassen på Rimi, med de som selger narkotika, noe jeg tør påstå er rimelig bak mål; uten å være redd for å tråkke på noens tær. Menneskets behov for rus har vært her like lenge som salget av sex, men det gjør det ikke til en akseptabel del av et sivilisert samfunn basert på respekt og likeverd av den grunn.

Så selv om de som kjøper narkotika syns det er fryktelig stigmatiserende å ikke kunne gjøre dette åpent, så er det altså ikke et godt argument for å legalisere kjøp og salg av narkotika.

Når jeg leser innlegg som Moens her, så blir jeg utrolig provosert. Salg av tjenester er ikke uavhengig av tjenestens innhold og formål. Man kan ikke si at salg av våpen er det samme som salg av appelsiner, eller at trening av barnesoldater er det samme som trening av fotballspillere.

Denne typen grotesk generalisering vitner i beste fall om kunnskapsløshet og i verste fall om en holdning til mennesker som ikke er forenelig med Humanisme. Det er ikke slik at fattige velger å være fattige, eller anorektikere velger å være anorektikere. Selv om vi liker å lese om "glansbilde-prostitusjon" så er det dessverre ikke slik majoriteten har det.

Denne typen argumentasjon handler om ting som sitter i oss; både menn og kvinner. Mange av disse holdningene har gjennomsyret det norske samfunn like kraftig som tanken om at misjonering i skolen ikke er et problem. Ingen tvinger barna til å mene det når de må lese fadervår høyt, vi bare sørger for at de i det minste må late som. Just som ingen tvinger noen til å prostituere seg, vi bare sørger for at de ikke har noen annen utvei.

Sex og religion er de to tingene i vårt samfunn som har hatt de største allment aksepterte tabuene noen gang, bare se på hvordan vi banner. Hvis man tar vekk referansene til sex og religion, hva sitter du igjen med da?

Prostitusjon og salg av sex handler om overgrep som blir rettferdiggjort på bakgrunn av argumenter som "de vil det selv" og "de trenger jo pengene" og "det har alltid vært slik". Når vi i HEF jobber mot religiøse overgrep møter vi de samme argumentene. Bør det ikke da ringe en bjelle?

Det finnes alle slags prostituerte, og det finnes nok alle slags horekunder. For noen er det frivillig; for veldig mange andre finnes det ingenting annet. Men som humanist så må vi ta et standpunkt til hva et menneske er verdt. Og jeg vil si det er ubetalelig.

Selv om den søkte sammenlikningen mellom prostitusjon og frisører gjør meg opprørt og provosert så viser den en ting de to har til felles. Det er ikke en menneskerett å få klippet håret. Det er heller ingen menneskerett å få ha sex.

Sol Høgset
Student ved UMB og medlem av frivillighetsutvalget i Human-Etisk Forbund