- Artiklene om alternativ medisin ble i hovedsak skrevet til leksikonets tredje bokutgave rundt 1995, og har fått stå i fred i 14 år. Nå har leksikone...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
12.03.2009 kl 09:33
Sist oppdatert:
12.03.2009 kl 09:40
- Artiklene om alternativ medisin ble i hovedsak skrevet til leksikonets tredje bokutgave rundt 1995, og har fått stå i fred i 14 år. Nå har leksikonet vært tilgjengelig i ny åpen modell i 14 dager og debatten er i gang. Det er bra og viktig, skriver sjefredaktør i Store Norske Leksikon, Petter Henriksen.
Publisert: 12.3.2009
Vi er - tro det eller ei - glade for debatten som Fritanke.no har startet om Store norske leksikons behandling av det vanskelige temaet alternativmedisin. Artiklene om emnet ble i hovedsak skrevet til leksikonets tredje bokutgave rundt 1995, og har fått stå i fred i 14 år. Nå har leksikonet vært tilgjengelig i ny åpen modell i 14 dager og debatten er i gang. Det er bra og viktig.
Leksikonets mål er å beskrive nøytralt og upartisk, og å gjengi omforent norsk syn. Dette er særlig utfordrende på et felt som alternativmedisin som en betydelig del av befolkningen støtter seg til uten empirisk vitenskapelig fundering.
Så var det kritikken: Noe av den er jeg enig i, noe uenig i.
Jeg er enig i kritikken av artikkelen alternativmedisin at det bør vies mer plass til å gjøre greie for innvendingene fra skolemedisinen. Det vil vi sørge for blir gjort, også i andre artikler innen feltet.
Jeg er også enig i at folk som har sterke personlige interesser i kontroversielle felt, ikke bør være fagansvarlige. (Det er vel å merke noen interessante grensedragninger her mot religion-emnene - vi velger f.eks. å ha en katolikk som fagansvarlig for katolisismen.)
Men se etter hvem som er fagansvarlig for SNL.nos artikler om alternativmedisin. Det er ikke Rognlien og Bruset (som var artikkelforfattere på 1990-tallet), det er leksikonredaksjonen selv, oppe i artiklenes høyre hjørne. Det må være dagens snl.no vi debatterer, og i den forbindelse nevner jeg at vi har henvendt oss til NAFKAM / NIFAB-miljøet ved Universitet i Tromsø for å overta fagansvaret fra redaksjonen. Dette vil være på plass innen kort tid og leksikonredaksjonen vil følge nøye med på at fagansvaret blir forvaltet på riktig vis.
Så var det sitatene som kritiseres. Her er jeg faktisk uenig i kritikken. Når jeg leser disse i den konteksten de står i artikkelen, synes jeg selv at de faktisk understøtter Svein Sjøbergs ønske om distansering fra alternativmedisinen.
Det står: "Felles for de alternative medisinske behandlingsformene er at man ikke stiller de samme kravene til naturvitenskapelige forklaringsmodeller som man gjør i skolemedisinen." I mine ører er dette kritikk av alternativmedisinen.
Når det står at "Homøopatene bruker selv forklaringsmodeller fra moderne kvantefysikk for å vise hvordan medisinene kan virke", så er dette fra leksikonets side alt annet enn en støtte til homøopatenes metode, leksikonet legger en kontroversiell analogi i munnen på homøopatitilhengerne selv.
I det hele tatt ble artikkelmanusene i sin tid gjennomgått redaksjonelt nettopp for å skyte inn forbeholdende formuleringer - av typen "det er et ubredt syn at", "en forutsetning for at behandlingen skal virke, skal være at ...". (hjelpeverbet "skal" er et viktig distanserende middel). Jeg vil oppfordre til at man leser gjennom de kritiserte tekstene én gang til med dette for øyet.
Petter Henriksen
Petter Henriksen er sjefredaktør i Store Norske Leksikon
Les Fritanke.no-artikkelen som er utgangspunktet for dette innlegget
DEBATT: Leder og nestleder i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ønsker debatt om aktiv dødshjelp i organisasjonen. Men de utfordrer også norske leger til å dele sine erfaringer med bruken av passiv dødshjelp i norsk helsevesen. (18.01.2012)
DebattTenk deg at du kommer ut for en ulykke eller hendelse der du føler et behov for å snakke med et medmenneske, tenk deg at du er så heldig at du blir tatt hånd om av et kommunalt eller statlig kriseteam – og tenk deg at det eneste tilbudet du da får er en samtale med en prest.
DebattDEBATT: Den første reaksjonen min da jeg leste at fylkeslederen i Hordaland Human-Etisk Forbund på prinsipielt grunnlag hadde sagt nei til å hjelpe praktisk til i Johanneskirken under protestaksjonen noen asylsøkere med avslag satte i gang i høst, var å melde meg ut av organisasjonen.
I denne artikkelen problematiserer Tor Hjalmar Johannessen forholdet mellom religioner og kunnskap med utgangspunkt i Bibelens ord om at "den som spiser av Kunnskapens tre skal dø". (1.12.2011)
DebattHøyreekstremisme og islamisme er to ytterpunkter som i mange tilfeller fungerer som katalysatorer for hverandres eksistens. Disse ytterpunktene har mye til felles, men er samtidig uforenelige, skriver Mahammad Rah. (5.11.2011)
Debatt– Jeg tror ikke mannlig omskjæring har framtiden for seg i et mangfoldig, og stadig mer sekulært samfunn. Men kan løsningen være å forby det? spør Morten Horn. (28.10.2011)
