Human-Etisk Forbund

Occams barberblad har en blendende effekt i debatt og andre fora der man ønsker å påvirke andre menneskers syn. Men prinsippet kan fort bli et retorisk triks, mener Magne Skålevik.

Publisert: 27.4.2009

Fra tid til annen er noen ute og fekter med Occams Barberkniv, et redskap som etter sju hundre års utvikling finnes i et utall varianter. Fra å være et presisjonsinstrument til egen forbedring på kammerset, dukker det stadig opp i form av et sverd som benyttes i retorisk krigføring. Populærversjonen er "det enkleste er ofte det beste", og i pseudo-vitenskap antar man gjerne "den enkleste forklaringen er å foretrekke".

I et innlegg i Dagbladet for noen måneder siden forklarte journalist i Fritanke.no, Even Gran, hvordan han takler fenomenet Snåsamannen med en grovere versjon av barberkniven. Nylig hadde Øystein Elgarøy en kommentar om barberkniven i Fritanke.no, der han blant annet påpeker at den må brukes med omhu.

Selv om både Gran og Elgarøy forsvarer en vitenskapelig fremgangsmåte, synes de å overse en av de største fallgruvene: Occams Barberkniv er ikke et hensiktsmessig instrument når man skal velge mellom konkurrerende forklaringsmodeller, den kan ikke benyttes som dommer.

Derimot er den velegnet når forskeren forsøker å formulere sin hypotese mest mulig presist, uten overflødigheter, uten unødige gjentagelser, og uten noen elementer som ikke vil kunne bekreftes gjennom observasjoner. Når vitenskapsfolk skal velge hvilken forklaringsmodell de vil bygge videre på, vil de ikke bruke Occam. De vil derimot velge den forklaringen som gir tilfredsstilende samsvar med observasjoner, det vil si: Modellen har tilstrekkelig bekreftelse gjennom observasjoner, og spesielt at den ikke bestrides av observasjonene.

Vitenskapens historie har mange eksempler på at misbruk av Occams Barberkniv har hemmet forskningen ved at man argumenterte for den minst komplekse forklaringen. Fenomener som meteoritter, kulelyn og kontinentalplatenes drift har blitt avvist med å argumentere for enkelhet. Det samme har vært tilfelle med DNA-et som bærer av genetisk informasjon. I sin tid ble barberkniven brukt til å holde på det geosentriske verdensbilde fremfor det heliosentriske. Newton ville på samme måte kunne avvises i Gallileis tid, som Einstein i Newtons tid.

Vurderingen av hvilken forklaringsmodell som er enklest er betinget av tiden forskerne lever i, for ikke å nevne hvilken bakgrunn den enkelte forsker har. Med ettertidens kunnskap regner vitenskapsfolk DNA-teorien som mindre kompleks enn forgjengeren, og selv unger i barneskolen vil synes at solsystemet er en mye enklere modell enn det gamle geosentriske verdensbilde. Occam er grunnleggende konservativ. Han kan være bakstreversk, vilkårlig og inkonsekvent om han misbrukes.

Så lenge forskeren arbeider med et spørsmål, kan Occams Barberhøvel være et effektivt verktøy i vitenskapens tjeneste. Når derimot forskeren sitter med et svar som han gjerne vil forfekte, og han faller for fristelsen til å svinge Occams Sverd, da har han forlatt vitenskapen til fordel for retorikken.

Occams Sverd har en blendende effekt i debatt og andre fora der man ønsker å påvirke andre menneskers syn. Hvis man har en forklaring som konkurrerer med andre forklaringer, og man ikke finner gjennomslag på annen måte, kan man trekke fram Occams Sverd. Da vil folk ikke legge merke til at din overbevisende konklusjon bare er en følge av "hva du synes er enklest". De tror snarere at Occam har talt, ergo bør din forklaring foretrekkes. I gamle dager kaltes det å trylle, nå kalles det illusjonskunst. Effektivt er det, men ikke kall det vitenskap.

Oslo, 24.04.2009
Magne Skålevik

Les svar fra Øystein Elgarøy