Human-Etisk Forbund

- Det later til at Jon Kvalbein mener at dersom ateister slumper til å ha en "riktig" etisk oppfatning, er det fordi de (vi) er påvirket av kristne mennesker. Det er et forsøk på å monopolisere retten til god etikk som ikke kan stå uimotsagt, skriver Baard Thalberg.

Publisert: 3.2.2010

Jon Kvalbein har utfordret oss humanister til en debatt om etikk og virkelighetsforståelse og hvordan de to passer sammen. Også jeg vil innledningsvis takke ham for det. Han har tatt opp mange viktige utfordringer og har fått mange interessante svar fra flere debattanter her.

Jeg tolker hans påstander dit hen at kristen etikk og virkelighetsoppfattning gir entydige og korrekte svar på livets mange utfordringer - særlig de som handler om liv og død og grensesnittet mellom liv og død. Og dersom ateister slumper til å ha en "riktig" etisk oppfatning, er det fordi de (vi) er påvirket av kristne mennesker. Det er et forsøk på å monopolisere retten til god etikk som ikke kan stå uimotsagt.

For min del består det å være ateist i min virkelighetsoppfattning. Slik jeg oppfatter virkeligheten, med universet og tiden og alt som rommes i de begrepene, kan jeg ikke med min beste vilje forstå at denne virkeligheten innholder en eller flere guddommer. Mange andre debattanter har skrevet lange og gode redegjørelser og argumenter for en slik holdning, så jeg skal ikke gjenta det her. Kort fortalt så tror jeg ikke på Gud fordi jeg ikke tror noe slikt finnes. For meg er det bare et produkt av menneskelig fantasi - ønsketenkning.

Da kan jeg heller ikke basere min etikk på slik ønsketenkning. Det vil være uansvarlig av meg, ja faktisk uetisk. På en annen side synes jeg ikke det er rart at det finnes store likheter i etikk og verdisyn på tvers av både kulturer og livssyn. Men samtidig er det og verdt og merke seg at verken alle kristne eller alle humanister nødvendigvis er enige om alle detaljer internt i sine grupper.

Eksempelvis under apartheidtiden i Sør-Afrika var de forskjellige kirkesamfunnene i landet tredelte i synet på nettopp apartheid. De katolske og anglikanske kirkene var sterke motstandere av systemet og jobbet aktivt for avskaffelse av det (all ære til dem for det, biskop Tutu er en stor mann som fortjente sin Nobelpris for dette). Mange lutherske kirkesamfunn, som hovedsakelig de hvite boerne tilhørte, var sterke forsvarere av apartheid, mens karismatiske og evangeliske menigheter ikke brydde seg så veldig. De var mer opptatt av det forventede livet etter døden. Dersom jeg ønsker å lese alt det verste som er mulig inn i kristen etikk ville jeg benyttet anledningen til å si at de er rasister og støtter apartheid, men det er åpenbart urimelig å gjøre.

Blant kristne og humanister finnes både pasifister og militære. Blant kristne finnes det også mange som er både sterke motstandere og tilhengere av dødsstraff, særlig i USA. Helsepersonell med medlemskap i både Den norske kirke og hos oss i HEF utfører abortinngrep.

Kvalbein har omtrent like mange uoverensstemmelser blant kristne å ta tak i som han har når det gjelder det han selv velger å tillegge alle humanister.

Slik jeg kjenner mange kristne mennesker så tror jeg ikke at de styres av ondskap når de er motstandere av frivillig aktiv dødshjelp eller abort. Men jeg ønsker at de skal se at deres holdninger faktisk påfører mange mennesker, som er i svært vanskelige livssituasjoner, betydelige ekstra belastninger og unødvendige problemer.

Det katolske forbudet mot prevensjon, særlig kondom, er noe av den mest hjerteråe ideologien vi har å stri med. Motstanden mot prevensjon og abort tvinger millioner av mennesker til liv i fattigdom, sykdom, nød og for tidlig død uten tilgang på nødvendig helsestell og utdanning fordi alle ressursene går med til å brødfø en befolkningsøkning som heller ikke er bærekraftig på sikt.

For meg er dette mye større utfordringer enn å forhindre et befruktet egg til å utvikle seg til noe som kan bli et foster, eller hjelpe et menneske som ber om det til å få avslutte et liv fullt av lidelse og uten håp om bedring, litt før mennesket ellers ville ha lidt en smertefull og uverdig død.

Etikk bruker vi i valgsituasjoner. Valgsituasjonene er ofte slik at valgmulighetene er begrenset, fordi de tilgjengelige ressursene er begrenset - det er derfor vi velger og ikke kan si ja takk til alt. Da å velge fattigdom, sykdom, nød og for tidlig ufrivillig død, blir for meg et uetisk valg.

Baard Thalberg
Hovedstyrerepresentant i Human-Etisk Forbund