Human-Etisk Forbund

Mener Vik-Hansen at vi har en bevissthet som ikke har den nevrofysiologiske forankring, som han selv redegjør for? Hvordan tenker han seg en immateriell bevissthet knyttet til mennesket?

Publisert: 2.3.2010

Rune Vik-Hansen fortjener oppmerksomhet. Hans filosofering omkring moral er interessant. Jeg ville imidlertid sette pris på en forklare på hva han egentlig legger i «immateriell bevissthet».

I debattinnlegget Humanisme og eksistensialisme (04.01.2008) skriver han:

«Om menneskelig handlingsliv forstås som kun materielle hjernetilstander, fanges vi i en form for metafysisk determinisme, dvs. en fastlagt årsaksrekke uten mulighet for å unnslippe. Til tross vår oppfatning av oss selv som fritt handlende individer, kan vi likevel sies å være fanget en slags asymmetrisk determinisme fordi gitte grunnbetingelser for vårt handlings- og tankeliv ligger utenfor vår kontroll, og hvor utfallet av disse samvirkende betingelser ikke kan forutsies, fordi impulser oppstår tilsynelatende spontant.

Dette innebærer at forestillingen om 'bevisste valg' er en nevro-metafysisk umulighet; mennesket fungerer ikke og er ikke konstituert slik tradisjonelt antatt.»

Jeg oppfatter dette som et rasjonelt menneskesyn - behørig distansert fra dualisme. Samme inntrykk får jeg av av hans artikkel i Dagbladet 27.12.2007; Kvinner som blir (hos voldelige menn), der han mener å ha en idé om hvorfor de blir.

I sitt debattinnlegg Den eneste kilden til moral og etikk: Mennesket! (25.02.2010) bringer han imidlertid noe nytt inn i denne filosofien:

«Et åpent spørsmål er hvilken moralsk status mennesker uten impulskontroll eller bevissthet disiplinert nok til å stoppe impulser som leder til uønskede eller umoralske handlinger kan sies å besitte. Uten impulskontroll er et spørsmål om vi ikke ville vært fullt determinerte og kun handlet som et ledd i en årsaksrekke og dermed fristilt ethvert moralsk ansvar, nettopp fordi vi ikke konstituerer eller har skapt oss selv uten impulskontroll. Nettopp vår immaterielle bevissthet (uthevet av undertegnede), og ikke de materielt funderte impulser, som gjør oss i stand til å forholde oss til ubevisst initierte impulser, som lyster, ønsker, drifter, begjær, trang osv., er hva som berger oss fra determinismen.»

Vi skal ikke diskutere bevissthet som sådan; det er det vanskeligste vitenskapen strir med innen psykologi . Men mener Vik-Hansen at vi har en bevissthet som ikke har den nevrofysiologiske forankring, som han selv redegjør for? Hvordan tenker han seg en immateriell bevissthet knyttet til mennesket?

Aktuell kunnskap fra forskerhold, gjør det videre relevant å spørre: Hva så med for eksempel primater?:

Intelligensen hos primater bunner sannsynligvis i de store analytiske utfordringene som deres velutviklede sosiale evner skaper. Taktisk lureri, manipulasjon og forhandling er dermed en fast del av hverdagen. En listig ape kan for eksempel lokke gruppen sin bort fra maten ved å gå målrettet inn i skogen, som om den har oppdaget noe spennende der, og så snike seg tilbake når gruppen har fulgt etter. Aper lever ofte i store grupper, og i likhet med mennesker kan de skille mellom individer, og holde orden på relasjonene sine. De har en viss innsikt i andres følelser, og trøster aper som har fått juling. (Kilde: ILLUSTRERT VITENSKAPS BIBLIOTEK Livets Utvikling)

Har ikke disse dyrene bevissthet - og moral? Hvis vi skal kalle det instinkter, må det være et stort sammensatt systemkompleks av instinkter. Kan ikke da noe lignende, men mye mer komplekst, styre menneskets adferd?

Det er stor forskjell i intelligens mellom mennesker og dyr - som det er forskjell mellom datamaskiner med relativt enkle programrutiner, og maskiner med Windows. Men er det kommet en immateriell (åndelig) dimensjon inn i verden med mennesket? Jeg tror ikke Rune Vik-Hansen mener det. Men nettopp derfor mine spørsmål..

Robin Tande