- Det er for meg uforståelig at man på Steinerskolen fortsatt nytter seg av en forklaringsmodell som man selv beskriver som ikke helt vitenskaplig.
Publisert: 8.6.2010
I mitt første innlegg tok jeg sitater fra Steinerskolens læreplan fra 2004 for å vise at man forklarer fenomener i naturen ut fra den modell som av de fleste ble forlatt over 2000 år siden - at alle stoffer er sammensatt av det noen fortsatt kaller de fire grunnelementer. I dette sluttinnlegget kan vi ta sitater fra den nye læreplanen fra 2010. Under fagbeskrivelsen av faget biologi finner vi da:
"Gjennom i første omgang zoologi og botanikk vekkes elevenes evne til refleksjon på grunnlag av iakttagelsen av dyr eller plante, og - ikke minst - observasjoner rundt avhengighet til og samspill med de umiddelbare omgivelser. De fire elementene jord, luft, vann og ild er sentrale i forståelsen av disse sammenhengene".
Hvorfor er dette sentralt når de fire grunnelementer ikke eksisterer som sådann i naturen. Dette er altså en forståelse som nyttes likevel.
Og under kompetansemålene i biologi:
"7. klasse
Mål for undervisningen er at elevene skal kunne kjenne til de fire elementenes egenskaper og funksjon i naturen".
Igjen, hvilken funksjon har en slik tankekonstruksjon som er nå for lenge siden er helt forlatt på universitetene.
Under Kjemi finner vi også i 2010:
"De første store bilder gir en naturlig tilknytning til de fire klassiske elementer, med nær forbindelse også til naturrikene. Gradvis utvikles så en mer vitenskapelig begrepsdannelse, en forståelse av kategorier som element, syre, base og salt."
Vel en klar påpekning at de fire elementene ikke er helt vitenskaplig, men likevel nyttes som forklaringsmodell. Som det heter i en beskrivelse på nettet om filosofihistorien: "Det er også verd å nevne at Aristoteles trodde på den antikke forestillingen om verdensaltets fire elementer: ild, luft, vann og jord (en forestilling som skulle holde seg gjennom hele middelalderen og langt opp i den nyere tid)."
Oppsummering: det er for meg uforståelig at man på Steinerskolen fortsatt nytter seg av en forklaringsmodell som man selv beskriver som ikke helt vitenskaplig. Uansett, en modell med om lag 100 ulike atomer som satt sammen på forskjellige måter er alt vi ser i naturen, er ikke særlig vanskelig eller abstrakt, og kan godt nyttes i grunnskolen. Den har også en tilleggsfordel - den er riktig.
Arne Maus,
kommunens representant i Steinerskolens styre på Nesodden
Siste nytt i Debatt
DEBATT: Leder og nestleder i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ønsker debatt om aktiv dødshjelp i organisasjonen. Men de utfordrer også norske leger til å dele sine erfaringer med bruken av passiv dødshjelp i norsk helsevesen. (18.01.2012)
DebattTenk deg at du kommer ut for en ulykke eller hendelse der du føler et behov for å snakke med et medmenneske, tenk deg at du er så heldig at du blir tatt hånd om av et kommunalt eller statlig kriseteam – og tenk deg at det eneste tilbudet du da får er en samtale med en prest.
DebattDEBATT: Den første reaksjonen min da jeg leste at fylkeslederen i Hordaland Human-Etisk Forbund på prinsipielt grunnlag hadde sagt nei til å hjelpe praktisk til i Johanneskirken under protestaksjonen noen asylsøkere med avslag satte i gang i høst, var å melde meg ut av organisasjonen.
I denne artikkelen problematiserer Tor Hjalmar Johannessen forholdet mellom religioner og kunnskap med utgangspunkt i Bibelens ord om at "den som spiser av Kunnskapens tre skal dø". (1.12.2011)
DebattHøyreekstremisme og islamisme er to ytterpunkter som i mange tilfeller fungerer som katalysatorer for hverandres eksistens. Disse ytterpunktene har mye til felles, men er samtidig uforenelige, skriver Mahammad Rah. (5.11.2011)
Debatt– Jeg tror ikke mannlig omskjæring har framtiden for seg i et mangfoldig, og stadig mer sekulært samfunn. Men kan løsningen være å forby det? spør Morten Horn. (28.10.2011)