Hvis man finner liv på Mars er det ikke lenger mulig å si at livet på jorda er unikt. Da må man konkludere med at liv i universet er svært vanlig. Men så langt har man ikke funnet noe. Bildet er fra Mars-ekspedisjonen i 1997. Foto: Nasa
Hans E.F. Amundsen tester utstyr som skal brukes i framtidige Mars-ekspedisjoner. Det skjer i Mars-lignende tilstander på Svalbard.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
20.03.2009 kl 14:08
Sist oppdatert:
20.03.2009 kl 14:46
Hans E.F. Amundsen tester ut utstyr på Svalbard som skal brukes til å lete etter organisk liv på Mars.
Se bildet større
Her testes romutstyr på Svalbard. Foto: AMASE
Livets opprinnelse stod på agendaen for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo i dag.
Hans E.F. Amundsen var invitert til å snakke om det alltid fengende temaet "finnes det liv i verdensrommet".
Amundsen er geolog ved Senter for geologiske prosessers fysikk ved UiO. Han jobber for tiden med å teste ut utstyr som skal brukes på en Mars-ekspedisjon i 2011. Uttestingen skjer i Sverrefjell ved Bockfjorden på Svalbard.
Målet med 2011-ekspedisjonen er nok en gang å lete etter liv på Mars. Dette er et mål som, tross stadige optimistiske oppslag i tabloidpressen, langt fra er nådd, skal vi tro Amundsen.
- Det er funnet en rekke tegn som tyder på at det kan ha eksistert liv der, men tilsvarende tegn har vi funnet også på Svalbard, på steder der det overhodet ikke eksisterer organisk liv, sa han.
Forskerne er for eksempel enige om at det har eksistert vann på Mars, og at det sannsynligvis gjør det fortsatt, i form av is. Det later også til å være både nitrogen og karbonforbindelser der, noe som også blir sett på som en forutsetning for organisk liv.
Men alt dette kan altså være tilstede, selv om det aldri har eksistert organisk liv. Dermed er man like langt. Organisk liv er ingen nødvendig forutsetning for det man har funnet på Mars så langt, fortalte Amundsen.
Under dagens foredrag på Blindern fikk vi blant annet høre om en Mars-meteoritt som ble funnet i Antarktis i 1996. Mikroskopiske formasjoner som ble funnet i denne, og som lenge ble sett på som tegn på liv, har også blitt funnet på Svalbard i miljøer uten organisk liv. Så det er ingen tvil om at "liv-lignende" ting kan dannes selv om det ikke har vært reelt organisk liv involvert, understreket Amundsen.
Derfor må man fortsette å lete. I 2011 sender Nasa opp en ny sonde til Mars. Hans E.F. Amundsen og forskningsteamet hans tester nå ut utstyr som skal være med på denne ferden.
Utstyret blir mer avansert denne gangen, og selve farkosten som skal kjøre rundt på Mars, roveren, blir langt større enn tidligere. Den blir omtrent på størrelse med en personbil. Dette for å kunne kjøre lengre og undersøke større områder, fortalte Amundsen.
Et viktig spørsmål i dette arbeidet, er når man skal kunne si at man har funnet bevis for at det har eksistert, eller fortsatt eksisterer, organisk liv. Amundsen hadde noen tanker om hva dette kunne bli.
- Hvis vi finner et fossilt skjelett, er jo all tvil blåst av banen. Men jeg mener det også holder hvis vi klarer å påvise rester av klorofyll eller biter av DNA. Det er ingen annen forklaring på dette enn organisk liv. Det samme gjelder hvis vi finner enkelte proteiner, deler av cellevegger eller noe sånt, sier han.
- Hva er det sterkeste indikasjonen på utenomjordisk liv vi kjenner i dag?
- Det tror jeg må være en del stromatolitt-lignende steiner man har funnet på Mars. Stromatolitter er sedimentære bergarter som her på jorda forteller oss hvordan alger og bakterier vokste i en svært tidlig fase av jordas utvikling. Men heller ikke dette er noe sikkert "bevis" for at det har vært organisk liv på Mars. Det kan finnes andre, ikke-organiske forklaringer på dette også, forteller han.
Les mer om Amundsens prosjekt i denne Aftenposten-artikkelen
Selv om det armenske folkemordet er historie, er fortiden høyst levende i internasjonal politikk. Kontroversielle tolkninger av udåden forblir en hemsko for tyrkisk medlemskap i EU, og for armenere i Tyrkia. (6.2.2012)
Burzynski-klinikken i USA hevder de har en vidunderkur mot kreft. Den koster millionbeløp og har ingen dokumentert virkning. Bør man fortelle om slikt? (27.1.2012)
– Dette er så banebrytende at det har blitt helt stille, sier Terje Bongard. I går presenterte han boka si ”Det biologiske mennesket” på Humanismens hus i Oslo. (17.11.2011)
– Religioner og livssyn må likebehandles. Derfor arrangerer vi julegudstjeneste, sier Unni Helland. Hun er HEF-medlem og lærer på den humanistprisvinnende Fjell skole i Drammen. (15.11.2011)
Intervju– Hvordan skal vi noensinne få formidlet våre verdier og vår visjon for verden hvis vi ikke kan finne en måte å gå i dialog med folk som ikke deler vårt livssyn?, spør «humanistpresten» Greg Epstein. (8.11.2011)
møteEr det mogleg å få internettroll til å sprekke i sola? Ja, meiner politiker Trine Skei Grande. Nei, meiner VG-kommentator Anders Giæver, vi må heller lære oss å leve med dei. (6.11.2011)
