
Er det riktig å advare kreftsyke mot svindel?
Burzynski-klinikken i USA hevder de har en vidunderkur mot kreft. Den koster millionbeløp og har ingen dokumentert virkning. Bør man fortelle om slikt? (27.1.2012)

Slik der artikkel 19, paragraf 1 i Arkansas' Grunnlov ut. Se flere anti-ateist-lover her.
Arkansas og seks andre amerikanske delstater har grunnlovsforbud mot at ateister kan tiltre offentlige stillinger eller vitne i retten.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
28.08.2009 kl 10:59
Sist oppdatert:
28.08.2009 kl 11:23

Herb Silberman fikk medhold i Høyesterett på at han ikke kunne nektes jobb fordi han ateist. Han er i dag president i Secular Coalition of America.
Se for deg følgende situasjon: Det finnes et vitne som kan gi bombesikkert alibi til en drapstiltalt. Men rett før vedkommende skal vitne i retten, blir det kjent at vitnet er ateist. Dermed nektes vedkommende å vitne, den tiltalte har ikke lenger alibi og blir dømt.
Det høres kanskje absurd ut, men slik kan det faktisk gå til hvis man skal ta grunnloven i delstaten Arkansas på alvor. Der står det nemlig at en person som "fornekter eksistensen av en gud, ikke er kompetent til å vitne i noen rett".
En person som "fornekter eksistensen av en gud" kan heller ikke tiltre stillinger eller politiske verv i delstatsadministrasjonen, ifølge grunnloven.
Tilsvarende lover finnes i seks andre delstater; Maryland, North Carolina, Pennsylvania, South Carolina, Tennessee og Texas.
I Maryland og Texas snur de på flisa, og sier først generøst at "alle skal kunne vitne i retten", men legger så til "forutsatt at de tror på Guds eksistens". Også når det gjelder offentlige tilsettinger starter man i det generøse hjørnet. Ingen potensielle offentlig ansatte skal måtte tåle å bli spurt ut om sine religiøse preferanser, slår lovteksten fast, "unntatt en bekjennelse av at man tror på Gud".
I Nord-Carolina sier man ganske enkelt at "enhver person som fornekter eksistensen av Den Allmektige Gud kan ikke tilsettes i offentlig stilling".
Slik fortsetter det. Les hele lista her.
Gjelder ikke i praksis
Til tross for alt dette, er USA faktisk ett av verdens mest sekulære land.
Grunnloven slår fast at det ikke skal lages lover som "respekterer noen form for religion". Denne formuleringen står i det berømte "First Amendment" som også grunnlovsfester ytringsfriheten i USA, og derfor vises til ganske ofte i den offentlige debatten. Thomas Jefferson har i et kjent sitat sagt at dette grunnlovstillegget oppretter en "wall of separation" mellom stat og religion. Dette skillet har blitt konsekvent fulgt opp av amerikansk høyesterett i ettertiden.
Det var derfor Herb Silverman vant mot delstaten Nord-Carolina i 1993. Da søkte han en offentlig stilling som sorenskriver. Som søker måtte han underskrive et dokument som sluttet med ordene "so help me God". Silberman krysset da ut ordet "God". Søknaden hans ble avvist under dekke av delstatens grunnlov som forbyr ateister jobb i det offentlige.
Det ble starten på en fire år lang rettsprosess, som Silberman til slutt gikk seirende ut av. Amerikansk høyesterett bestemte i 1997 at avvisningen av Silbermans søknad var i strid med første og sjette grunnlovstillegget (amendment).
Silberman var forøvrig ikke først ut med å prøve disse delstatslovene i amerikansk høyesterett. Den første gangen en slik dom ble avsagt, var i 1961. Da var det Roy Torcaso som tok kampen.
I juridisk forstand betyr dette at Høyesterett har annullert betydningen av de ulike delstatslovene i USA som diskriminerer ateister. De gjelder ikke i praksis.
Likevel står lovtekstene i Nord-Carolina og de seks andre statene fortsatt uendret.
Mer info om religionsfrihet i USA på Wikipedia
HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}
Del på Facebook

Burzynski-klinikken i USA hevder de har en vidunderkur mot kreft. Den koster millionbeløp og har ingen dokumentert virkning. Bør man fortelle om slikt? (27.1.2012)

– Dette er så banebrytende at det har blitt helt stille, sier Terje Bongard. I går presenterte han boka si ”Det biologiske mennesket” på Humanismens hus i Oslo. (17.11.2011)

– Religioner og livssyn må likebehandles. Derfor arrangerer vi julegudstjeneste, sier Unni Helland. Hun er HEF-medlem og lærer på den humanistprisvinnende Fjell skole i Drammen. (15.11.2011)

Intervju– Hvordan skal vi noensinne få formidlet våre verdier og vår visjon for verden hvis vi ikke kan finne en måte å gå i dialog med folk som ikke deler vårt livssyn?, spør «humanistpresten» Greg Epstein. (8.11.2011)

møteEr det mogleg å få internettroll til å sprekke i sola? Ja, meiner politiker Trine Skei Grande. Nei, meiner VG-kommentator Anders Giæver, vi må heller lære oss å leve med dei. (6.11.2011)

For fem måneder siden slo 25 papirløse flyktninger fra Palestina seg ned et steinkast unna UDIs kontorer ved Jakob Kirke i Oslo. Fritanke.no besøkte dem i dag. (27.10.2011)