FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006 men har fortsatt tradisjonen fra 1999 med å vedta resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion".
Siden 1999 har FN-organer vedtatt resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion". Men de siste årene har støtten til disse resolusjonene blitt svekket.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
08.01.2010 kl 14:15
Sist oppdatert:
11.01.2010 kl 08:10
I fjor ga IHEU ut en rapport om blasfemiresolusjonene i FN (pdf).
Den første FN-resolusjonen mot "nedsettende uttalelser om religion" (defamation of religions) ble vedtatt i 1999. Siden da har tilsvarende resolusjoner blitt vedtatt hvert år.
Bak resolusjonene står organisasjonen OIC - Den islamske konferanse. Medlemslandene i OIC er 57 stater med islam som dominerende religion.
Det første resolusjonforslaget, som ble lagt fram av Pakistan i 1999, søkte spesifikt å beskytte islam mot nedsettende uttalelser. Resolusjonen ble imidlertid raskt endret til å søke beskyttelse for alle slags religioner. Den første resolusjonen ble vedtatt av FNs menneskerettighetskommisjon uten avstemning.
Helt fra starten i 1999 har resolusjonene mot nedsettende uttalelser om religion blitt koblet til kampen mot rasisme, noe som var et hett tema i forkant av fjorårets Durban II-konferanse. 1999-resolusjonen oppfordret for eksempel alle verdens land til å "kjempe mot hat, diskriminering, intoleranse og vold motivert av intoleranse overfor religion".
I årene 2000-2004 ble tilsvarende resolusjoner vedtatt i FNs menneskerettighetskommisjon. Rundt dobbelt så mange nasjoner stemte for, som mot.
I 2005 ble en resolusjonstekst mot nedsettende uttalelser om religion for første gang lagt fram for FNs generalforsamling. Her ble den vedtatt med stort flertall (101 for, 53 mot, 20 avholdende). Det samme skjedde i 2006 (111 for, 54 mot, 18 avholdende), og i 2007 (108 for, 51 mot, 25 avholdende).
I 2007 greide OIC i tillegg å få FNs menneskerettighetsråd* til å kreve rapportering på tilfeller der ytringsfriheten blir "misbrukt til nedsettende omtalte av religioner". Både Høykommisæren for menneskerettigheter og Spesialrapportøren for ytringsfrihet ble bedt om å rapportere på dette.
Neste år, i 2008, vedtok FNs menneskerettighetsråd nok en gang en resolusjon mot nedsettende ytringer om religion. Som året før ble FNs spesialrapportør på ytringsfrihet bedt om å rapportere om tilfeller der ytringsfriheten "misbrukes til nedsettende ytringer om religion".
Nå begynte imidlertid protestene å bli mer lydhøre. IHEU, Human-Etisk Forbunds internasjonale sammenslutning, engasjerte seg for eksempel sterkt i saken sammen med mange andre.
I 2008 ble også kravet om rapportering for første gang lagt fram for FNs generalforsamling, i tillegg til den sedvanlige generelle uttalelsen. Forslaget var at generalsekretæren skulle legge fram en rapport om "den mulige sammenhengen mellom nedsettende uttalelser om religion, og oppsvinget i oppvigleri, intoleranse og hat i mange deler av verden".
For første gang fikk støtten til OIC seg en knekk, selv om også dette forslaget fikk flertall. Mange stater ble usikre og stemte avholdende. Resultatet ble 85 for, 50 mot og 42 avholdende.
I 2009 ble samme forslag behandlet på nytt, og nå hadde støtten til OIC minket ytterligere. Rett før jul, den 18. desember 2009, vedtok FNs generalforsamling resolusjonen med 80 for, 61 mot og 42 avholdende.
Fra 2006 til 2009 har altså flertallet for OIC-linja sunket fra en overvekt på 57 stemmer (2006 og 2007), via 35 stemmers overvekt i 2008 til 19 stemmers overvekt i 2009. Organet Europenews antyder at oppstusset rundt Muhammedtegningene kan være en del av forklaringen på dette.
I 2009 ble også stemmetallene redusert fra behandlingen i den forberedende komiteen til Generalforsamlingen. I komiteen var det 26 stemmers overvekt, mens det i Generalforsamlingen som nevnt var 19 flere som stemte for.
Ingen av disse resolusjonstekstene har så langt hatt noen innvirkning på folkeretten, men IHEUs Matt Cherry skriver i et innlegg på Humanist Network News at OIC jobber for å få gjort noe med det også.
I løpet av de siste årene har bevisstheten rundt disse prosessene i FN økt. Ikke minst bidro debatten rundt FNs konferanse mot rasisme i april 2009, Durban II, til dette.
Her presset OIC-landene lenge på for å få inn resolusjonsformuleringer som på den ene siden fordømte Israel for rasisme og på den andre satte likhetstegn mellom nedsettende uttalelser om religion, og rasisme.
Forsøkene ble imidlertid stoppet, og sluttresultatet ble ifølge IHEUs representant Roy Brown så godt at det ikke lenger var noen grunn til å boikotte konferansen, slik mange i hovedsak vestlige land gjorde.
OIC-landenes forsøk på å hindre frie ytringer om religion gjennom FN-systemet møter stadig større motstand, og IHEUs Matt Cherry tror på bedre tider.
- Til tross for nok et tap i 2009 viser tallene at tidene er i ferd med å snu, konstaterer han ifølge Humanist Network News.
Jay Sekulow fra American Center for Law and Justice er også fornøyd med utviklingen.
- Dette betyr at stadig flere land forstår det vi har sagt i lang tid, nemlig at denne resolusjonen er uakseptabel og at den ikke hjelper, men skader, arbeidet med å fremme religionsfrihet. Vi vil fortsette å arbeide for å få flest mulig til å stemme imot dette, sier han til World Net Daily.
Kilder:
* FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006 som erstatning for FNs menneskerettighetskommisjon, etter at sistnevnte i lang tid hadde fått kritikk for å bestå av alt for mange stater med et problematisk forhold til menneskerettighetene. De ble også kritisert for en alt for kritisk holdning til Israel samtidig som kritikkverdige forghold i visse muslimske land (henrettelse ved steining mm.) ble sett på som "interne saker man ikke bør blande seg i".
Les mer:
Selv om det armenske folkemordet er historie, er fortiden høyst levende i internasjonal politikk. Kontroversielle tolkninger av udåden forblir en hemsko for tyrkisk medlemskap i EU, og for armenere i Tyrkia. (6.2.2012)
Burzynski-klinikken i USA hevder de har en vidunderkur mot kreft. Den koster millionbeløp og har ingen dokumentert virkning. Bør man fortelle om slikt? (27.1.2012)
– Dette er så banebrytende at det har blitt helt stille, sier Terje Bongard. I går presenterte han boka si ”Det biologiske mennesket” på Humanismens hus i Oslo. (17.11.2011)
– Religioner og livssyn må likebehandles. Derfor arrangerer vi julegudstjeneste, sier Unni Helland. Hun er HEF-medlem og lærer på den humanistprisvinnende Fjell skole i Drammen. (15.11.2011)
Intervju– Hvordan skal vi noensinne få formidlet våre verdier og vår visjon for verden hvis vi ikke kan finne en måte å gå i dialog med folk som ikke deler vårt livssyn?, spør «humanistpresten» Greg Epstein. (8.11.2011)
møteEr det mogleg å få internettroll til å sprekke i sola? Ja, meiner politiker Trine Skei Grande. Nei, meiner VG-kommentator Anders Giæver, vi må heller lære oss å leve med dei. (6.11.2011)
