Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)
Rundt 550 postkort fra HEF og HU er limt sammen, og skal overrekkes kunnskapsministerens rådgiver Audun Herning på lørdag.
HU demonstrerer for nye lærebøker
#Skuffelsen over at KRL-faget i realiteten videreføres uendret, får Humanistisk Ungdom til å reagere. I morgen demonstrerer de foran Kunnskapsdepartem...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
25.01.2008 kl 10:02
Sist oppdatert:
25.01.2008 kl 11:07
Se bildet større
- Det nye RLE-faget ser ut til å bli det gamle KRL-faget med klovnesminke, sier HU-leder Lars-Petter Helgestad. I morgen demonstrerer han foran Kunnskapsdepartementet i Oslo.
Skuffelsen over at KRL-faget i realiteten videreføres uendret, får Humanistisk Ungdom til å reagere. I morgen demonstrerer de foran Kunnskapsdepartementet i Oslo.
Tekst: Even Gran
Publisert: 25.1.2008
Lørdag 26.1. kl. 1400 møter Humanistisk Ungdom (HU) opp foran Kunnskapsdepartementet med rundt 600 postkort limt opp på en stor plakat som krever at det nye KRL-faget må bli reelt likestilt.
Ungdomsorganisasjonen reagerer på at det ikke er varslet noen reelle endringer i læreplanen for det nye KRL-faget som ble lagt fram på torsdag.
- Det er kun ett ord som er endret i kompetansemålene for faget. Dermed blir dette pynting på noen overordnede formuleringer og et nytt navn, og nøyaktig det samme innholdet som før, sier HU-leder Lars-Petter Helgestad.
Han legger til at det tydeligvis er enklere å endre formaliteter, lovtekster, navn og forskrifter, enn å faktisk gjøre noe med det reelle innholdet i faget som blant annet Strasbourg-domstolen har krevd.
Krever nye lærebøker
Derfor krever organisasjonen at det innføres nye lærebøker i faget. Disse må tilfredsstille kravet til en objektiv og pluralistisk undervisning, og gå bort fra dagens målsetning om at elevene skal oppleve religionene "ut fra sin egenart".
- Det er nettopp dette som er problemet. Når elevene skal bli kjent med religionene "ut fra deres egenart", blir det forkynnende. I tillegg blir resultatet ofte at det kun er kristendommen som undervises "ut fra sin egenart", mens det andre forblir "det andre". Det er nettopp denne forskjellsbehandlingen det må bli en slutt på hvis man skal få faget i tråd med menneskerettighetene, slår Helgestad fast.
Han understreker at det finnes mange dyktige lærere der ute som underviser i faget på en balansert måte, men at det store flertallet vil fortsette å formidle kristendommen fra innsiden som "vår egen religion" som de alltid har gjort.
- Det er ihvertfall ingenting i det nye faget som tilsier at de trenger å slutte med det, sier Helgestad.
Siste nytt i Nyheter
"Can we Talk About This?" i Norge:
Etterlyser krassere islam-kritikk
- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.
Nytt avslag til Humanistskolen:
– Vi blir diskriminert
Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.
Religionskritisk danseforestilling:
Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur
Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.
Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter
Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.
Tre av fem gifter seg uten prest:
– Alarmerende for "folkekirken"
Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.
