
Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)
Skolen og barnehagen skal ikke lenger sørge for at barna blir kristne. Regjeringen følger Bostad-utvalgets innstilling til nye formålsparagrafer. - Nå...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
04.04.2008 kl 11:45
Sist oppdatert:
04.04.2008 kl 12:25
Skolen og barnehagen skal ikke lenger sørge for at barna blir kristne. Regjeringen følger Bostad-utvalgets innstilling til nye formålsparagrafer. - Nå har vi oppnåd en vesentlig endring og bedring, sier generalsekretær i HEF og utvalgsmedlem, Kristin Mile.
Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 4.4.2008
Fritanke.no kommer med mer etter statsråd Vegard Solhjells pressekonferanse som pågår nå.
Regjeringens forslag til nye formålsparagrafer, som ble lagt fram kl 12, følger i all hovedsak Bostad-utvalgets forslag til formålsformulering for barnehage og skole:
Barnehagen og skolen "skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene." (Forslag fra Bostad-utvalget, se lovteksten nederst i saken.)
Human-Etisk Forbund er fornøyd.
- Jeg er svært fornøyd med at regjeringen har tatt på alvor et konsensusforslag fra et bredt sammensatt utvalg, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund i en pressemelding fra forbundet.
Mile var medlem av Bostad-utvalget.
- Mitt primærstandpunkt er selvsagt sammenfallende med mitt forbunds syn, nemlig at fellesverdier og ikke verdier som springer ut av enkelte livssyn, bør være grunnlaget for våre felleskapsinstitusjoner. Men nå har vi oppnåd en vesentlig endring og bedring av dagens kristne formålsparagrafer, sier Mile.
Landets største livssynsamfunn utenfor Den norske kirke, Human-Etisk Forbund (HEF) mener formålsparagrafene for barnehage og skole bør utformes på basis av sentrale fellesverdier. Dette bør være tydelige og konkrete verdier uten referanse til noen spesielle livssyn eller til en kulturarv, ifølge forbundet.
Leder av Humanistisk Ungdom, Lars-Petter Helgestad kommenterer:
- Jeg er glad for at formålsformuleringer heretter ikke kan brukes som grunnlag for å oppdra elever i den kristne tro slik gjeldende paragrafer åpner for. Men det beste hadde vært om ingen livssyn ble nevnt særskilt i formuleringene, presiserer Helgestad.
Forslaget til nye lovformuleringer lyder:
Forslag til nytt formål for barnehagen:
Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Forslag til nytt formål for opplæringen:
Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Skolen skal samarbeide med heimen.

«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)

- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.

Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.

Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.

Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.

Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.