Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)
- Hva?! Dette var svært overraskende. Jeg er nærmest sjokkert, utbrøt Tone Kvenild da Fritanke.no konfronterte henne med at barna hennes var tilhørige i kirken.
Ikke-døpte barn regnes som kirkemedlemmer
#Det hjelper ikke at du ikke døpes. Visste du at hvis en av foreldrene dine er medlem, regnes du som kirkemedlem uansett. Og at ingen får beskjed? T...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
18.08.2008 kl 09:32
Sist oppdatert:
19.08.2008 kl 06:50
Det hjelper ikke at du ikke døpes. Visste du at hvis en av foreldrene dine er medlem, regnes du som kirkemedlem uansett. Og at ingen får beskjed?
Tekst: Even Gran
Publisert: 19.8.2008
Alle barn som fødes i Norge legges automatisk inn i kirkeregisteret som "tilhørige" hvis minst en av foreldrene deres er medlem.
De "tilhørige" regnes som fullverdige medlemmer i all statistikk, men skal etter planen fjernes automatisk når de blir 18 år.
Selv om det bare kreves at én forelder er kirkemedlem for at barnet skal meldes automatisk inn, kreves det samtykke fra begge for å melde barnet ut igjen.
Kirken begynte å registrere tihørige i 1993. Det er mindre enn 18 år siden. Dermed er det ingen som vet om de tilhørige vil bli fjernet automatisk. Det får vi vite i 2011.
Det er pr. idag ca. 134.000 tilhørige, får vi opplyst fra Kirkens medlemsregister. Vi kan anta at drøyt 20.000 av disse er nyfødte som skal døpes. Resten blir da barn over ca. 6 måneder som ikke er døpt, og der det heller ikke foreligger noen planer om dåp.
- Skal jo døpes likevel...
Gisle Nødtvedt i Kirkens medlemsregister har tidligere forklart til Fritanke.no at årsakene til at man registrerer "tilhørige" er rent praktiske.
- De aller fleste av de som registreres som "tilhørige" skal jo døpes likevel, konstaterte han da vi snakket med ham i 2006.
HEF protesterer
HEF er sterke motstandere mot praksisen.
- Dersom foreldre ikke bærer sitt barn til dåpen, må dette være det klareste uttrykk for at de ikke ønsker noen tilhørighet til Den norske kirke for dette barnet, heter det i et brev HEF sendte til Kultur- og kirkedepartementet i 2006.
Forbundet mener tilhørig-registreringen er en krenkelse av den enkeltes religions- og organisasjonsfrihet, og tar jevnlig opp saken når de har møter med departementet.
- Bare å melde seg ut
Ifølge Kultur og kirkedepartementet er ikke ordningen noe menneskerettslig problem.
- Ifølge boka "Livssynsfrihet og menneskerettigheter" av Hans Eide Aarre er ikke ordningen med tilhørighet noe problem i forhold til menneskerettighetene siden foreldrene har full rett til å melde barnet ut av Kirkens register, heter det i svaret til HEFs brev.
At det kreves bare en forelder for å få barnet automatisk meldt inn i kirken, men aktiv utmelding og samtykke fra begge foreldrene for å melde det ut, ble ikke kommentert av departementet.
Lovfestet
Kirken registrerer tilhørige fordi Kirkelovens §3 krever det, og ikke fordi de har spesielt lyst. Kirkerådets direktør Jens Petter Johnsen liker ikke praksisen.
- Fra Kirkens side er det utelukkende dåpen som skal være grunnlag for medlemsskap. Det er kun dette som er teologisk gangbart. Derfor er det problematisk at udøpte regnes som medlemmer fram til de er 18 år. Det hadde vært mye ryddigere hvis vi utelukkende registrerte medlemskap ved dåp, har han sagt til Fritanke.no.
Johnsen forklarte at "tilhørig"-registreringen i hovedsak skyldes Kirkens tradisjonelle status som statlig forvaltningsorgan. Han synes imidlertid ikke en slik praksis har noen plass i en framtidig medlemskapsordning.
- Vi vil helst ha en medlemskapsordning som er mest mulig lik den som de andre tros- og livssynsamfunnene har, sa kirkerådsdirektør Johnsen.
Les mer:
Siste nytt i Nyheter
"Can we Talk About This?" i Norge:
Etterlyser krassere islam-kritikk
- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.
Nytt avslag til Humanistskolen:
– Vi blir diskriminert
Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.
Religionskritisk danseforestilling:
Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur
Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.
Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter
Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.
Tre av fem gifter seg uten prest:
– Alarmerende for "folkekirken"
Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.
