120 000 har meldt seg ut av den finske kirken

#En fritenkergruppe i Finland har fått flerfoldig titusener til å melde seg ut av den finske kirken. Tekst: Kirsti Bergh Publisert: 29.9.2008 Den ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.09.2008 kl 22:55

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

En fritenkergruppe i Finland har fått flerfoldig titusener til å melde seg ut av den finske kirken.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 29.9.2008

Den finske evangelisk-lutherske kirke mister kirkemedlemmer over en lav sko. Over 120 000 personer har meldt seg ut av den finske statskirken i løpet av de siste fem årene.

Bare i løpet av årets første måneder har 23 000 meldt seg ut av den finske evangelisk-lutherske kirken, melder Hofvudstadsbladet. Det utgjør én prosent av alle medlemmene, og er 40 prosent mer enn på samme tid i fjor.

Det er resultatet av det som må sies å være en særdeles vellykket utmeldingsaksjon i regi av en fritenkergruppe i Finnlands nest største by, Tammerfors. Gruppen har rett og slett etablert nettjenesten eroakirkosta.fi hvor finnene kan melde seg ut av kirken.

Talsperson for nettjenesten, Petri Karisma, sier til Hofvudstadsbladet at kirkeskatten er den vanligste årsaken folk oppgir som utmeldingsgrunn. Folk er rett og slett ikke interessert i å betale for tjenester de ikke anvender.

Han tror deres nettjeneste oppfyller behovet hos folk der kirkemedlemskapet bare er en formalitet. Nå får de en enkel måte å gå ut av kirken på.

Mens det var 13 000 som meldte seg ut via tjeneste i fjor, tror Karisma at årets resultat vil bli opp mot 40 000.

Nettjenesten ble mulig å etablere i 2003, da Finland fikk en ny religionsfrihetslov, som blant annet ga felles inn- og utmeldingsbestemmelser for registrerte trossamfunn. Nettjenesten drives av frivillige krefter.

Protest mot kirkens holdninger
Ifølge en utredning gjort i fjor av Kati Niemelä ved kirkens forskningssentral, det finske svaret på KIFO, er det altså religionsfrihetsloven fra 2003 sammen med fritenkernes nettjeneste, som har bidratt til den kraftige nedgangen de siste årene.

Det er de unge liberale som forlater kirken, de utgjør 70 prosent av de som har meldt seg ut.

De befinner seg i alderen 20-39, de er ofte studenter, bor i hovedstadsregionen og stemmer grønt. De har et nøytralt forhold til kirken, men oppgir at deres livssyn ikke stemmer overens med det kirken står for. Niemelä uttaler til Hofvudstadsbladet at de forakter den "slendriankristendommen" som de mener foreldregenerasjonen står for.

Deres utmeldinger er oftere en protest og en stillingtagen mot kirkens beslutninger og linjevalg i spørsmål om for eksempel homoseksualitet eller kvinnelige prester. De opplever kirken som intolerant, konservativ og som en likestilingsmotstander.

Les også Svenska kyrkan mer enn halvert uten barneinnmelding

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse